Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 64 Ansatte kan opplyse om faktiske forhold i virksom- heten. Det kan gis bemerk- ninger til hvordan beslut- ninger påvirker pasient- tilbudet og om antatte konsekvenser fremover i tid. Det kan gis uttalelser om mangel på ansatte og spesia- lister, og om utstyr. Ansatte kan uttrykke uenighet med ledelsen om situasjonen uten at det er brudd med lojalitetsplikten. Samfunnets investeringer i et offentlig helsetilbud og pasientrettig- heter forutsetter at det skal være åpenhet om hvordan helsetjenesten fungerer, utviklingen av pasienttil­ budet og i behandlings­ metoder. Utgangspunktet er derfor at utfordringer med å tilby befolkningens nødven- dige helsetjenester og med beredskap skal diskuteres. Stortinget lovvedtak og bevilgninger har en viss innbyrdes sammenheng og krever oppfølgning. Stortinget, departementer og eiere av helse- og om- sorgstjenester, er avhengig av å ha oversikt over kapasi- teten i sykehusene og situa- sjonen for øvrig. I dette ligger at det må være åpenhet om helsetjenesten kan oppfylle rettigheter for befolkningen om å ha tilgang på forsvarli- ge helsetjenester når dette er nødvendig. Det vil si om staten – og eiere: kommunene og de regionale helseforetak- ene – makter å sørge for et tilstrekkelig pasienttilbud og om helsevirksomheter og helsepersonell makter å oppfylle plikter i forbindelse med pasientbehandlingen. Ytringsfrihetens kår De siste årene er det mange eksempler på at ledere ikke ønsker å delta i den offentlige debatt om helsetjenesten og at ledere heller ikke forholder seg til at leger og andre arbeidstakere har ytrings­ frihet. Sivilombudsmannen har for eksempel kritisert en kommune-leder som påla en lege å ikke uttale seg til media. Dette kan tyde på at det er vanskeligere å få syke- husledere og leger til å delta i samfunnsdebatten og at det skapes forventninger om at slik deltakelse er uønsket. Kunnskap om helsetjenesten og utviklingen i denne tjen­ esten har betydning når stemmeretten benyttes. Et viktig perspektiv er at mangelen på diskusjoner og prosesser internt i en helse- virksomhet kan føre til at beslutningsgrunnlaget er utilstrekkelig. De senere årene er det truffet viktige avgjørelser for utviklingen av helsetjenesten og der det viser seg i ettertid at de var truffet på et for dårlig opp- lyst grunnlag. Dette er en svakhet som får betydning for sykehustilbudet og for den samlede ressursbruken i helsetjenesten. 3 Feilinveste- ringer fører til at ressurser som kunne vært benyttet til pasientbehandling må be- nyttes til å rette opp feil. Nødvendig dialog mellom ledere og ansatte, mellom ledere på ulike nivåer, samt prosess for å få innspill fra andre, er nødvendig for å kunne ha et tilstrekkelig grunnlag for å treffe avgjør­ elser i komplekse saker. Tidligere programleder for Debatten uttalte for noen år siden at det er svært van- skelig å få sykehusdirektører og andre ledere til å delta i diskusjoner om sykehus- drift. Flere journalister har sagt at det er vanskelig å få kontakt med sykehusdirek- tører for kommentarer om egen virksomhet. Dette skjer til tross for at slike debatter har stor politisk betydning og at befolkningen har rett til innsyn i situasjonen i helsetjenesten. De siste årene har situasjonen i helsetjenesten blitt viet stor interesse i valgkamper av den grunn at dette spørs­ målet vektlegges når befolk- ningen bruker stemmeretten. Stortingsrepresentanter har gjentatte ganger tatt opp spørsmålet om eier og helse- virksomheter forholder seg til kravet om åpenhet og offentlig innsyn som er grunn- leggende for virksomheter som er offentlig finansiert, blant annet er dette tatt opp av Riksrevisjonen (se for eksempel Dokument 3:2, 2012–2013, s. 44 f ). Det har også oppstått spørsmål om ledere makter å svare det øverste kontrollorganet i Stortinget (kontroll- og konstitusjonskomité) på en åpen og ærlig måte. Denne komiteen har konkludert med at det har vært alvorlig svikt, blant annet når det gjelder manglende prosess i forbind- else med sammenslåing av sykehusene i Oslo, og IKT investeringer. I den forbind­ else har representanter stilt spørsmål ved om de har fått riktig informasjon under behandlingen i komiteen. Det har blitt kommentert at Kon- troll - og konstitusjonskomi- teen ikke mottok informasjon fra eier, departementet og de regionale helseforetakene, men fra Riksrevisjonen og fra media. Se de skarpe ut- talelser om at styreledere og direktører for helseforetakene snakket usant i Innst. 316 S. [2011–2012]). Der uttaler stortingsrepresentant Per- Kristian Foss: «Jeg er enig med Martin Kolberg også i to andre observasjoner. (…) Her er det med andre ord noen som ikke taler sant, eller noen som går rundt hver- andre.Mangel på kommunika- sjon er den mest diplomatiske fremstillingen av det som jeg tror det er mulig å gi.» Riksrevisjonen har i flere av sine rapporter pekt på behovet for større grad av åpenhet og involvering av fagmiljøer i forbindelse med at det treffes beslutninger av stor betydning for helse- og omsorgstjeneste. En åpen- hetskultur forutsetter at relevante fagmiljøer invol- veres, at feil kan erkjennes og behovet for prosess. For eksempel skal det være «Leger har en sentral rolle som formidlere av både medisinsk kunnskap og om situ sjonen i helsetj nesten» «La Fauci bli et forbilde for betydningen av faglig integritet og mot, og hvordan den skal ivaretas til tross for motstand fra øverste leder, Mr. president»