Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 65 kunnskap om beredskaps­ nivået i tilfelle en pandemi, om kapasiteten i helsetjen­ esten bygges ned, om per­ soner med ulike sykdommer får nødvendig helsehjelp i tide, og behovet for kompe- tansemiljøer og eventuellt nedbygging av slike miljøer. En åpenhetskultur er nød- vendig for at helsetjenesten tar ansvar for å utvikle pasient- tilbudet på en demokratisk måte og for å redusere risikoen for at noen få treffer beslut- ninger i «lukkede prosesser». Stortinget og befolkningen skal ha kunnskap om syke- hustilbudet for å kunne på­ virke hvordan helsetjenesten skal prioriteres og utvikles. Leger som formidlere og faglig integritet Leger har en sentral rolle som formidlere av både medisinsk kunnskap og om situasjonen i helsetjenesten. Den raske medisinsk-teknologiske ut- viklingen og kunnskapsutvik- lingen har ført til økte behov for formidling og diskusjon. Spesialisering blant leger øker, noe somhar betydning for arbeidsformer og formid- ling. Dette omfatter at man må ha en forståelse for hvor langt egen kompetanse rekker og når man må samarbeide med andre. Dette har også betydning for uttalelser. Den teknologiske utviklingen innebærer mer komplekse strukturer for hvordan pasienttilbudet organiseres og koordineres, og invester­ inger i infrastruktur og etter- utdanning. Det stiller økte krav til at hver lege tar sitt ansvar som formidlere og opptrer med faglig integritet. Covid-19 pandemien har illustrert betydningen av legers faglige integritet. Anthony Stephen Fauci var en av lederne i Trump admi- nistrasjonens koronastrategi og er en anerkjent medisinsk forsker og immunolog. Det ble tydelig for enhver at han ikke innrettet seg etter Trumps instruksjoner om hva som skulle formidles. Etter hvert forsvant han fra pressekonfe- ranser. Fauci uttalte at han fikk tilbake sin frie rolle som sjefsrådgiver etter at den nye presidenten Biden tiltrådte fra januar 2021. La Fauci bli et forbilde for betydningen av faglig integritet og mot, og hvordan den skal ivaretas til tross for motstand fra øverste leder, Mr. president. • Fotnoter: 1 Helsetilsynet 2016. Svikt i samhandling mellom sykehus og kommuner. https:// www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Presse/Nyhetsarkiv/ Svikt-i-samhandling-mellom-sykehus-og-kommuner/ 2 Anne Kjersti Befring. Helsepolitikk og ledelse. Cappelen Damm, 2015. 3 Se blant annet Riksrevisjonens Dokument 3:2 (2012–2013). Stortingets dokumenter, Innst. 234 S (2012–2013) og i Innst. 316 S (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomitéen, om sak om deler av omstillingen ved Oslo universitetssykehus. I en rapport fra SINTEF vises det til mangler i planlegging og investeringer, «toppstyring» og manglende involvering av fagmiljøene som forklaring (s. 23): «Når det gjelder selve gjennomføringen av prosessen, opplevdes den som veldig toppstyrt, med en alt for stor avstand til ledelsen. Videre fremheves det også at det sterke fokuset på økonomiske og administrative temaer bidro til at man mistet fokus på den tjenesteytende delen. Endelig avdekker intervjuene også en oppfatning av manglende involvering av fagmiljøene i prosessen.» « Haukugla » Det er tilliten innbyggerne i samfunnet har til myndighetene som gjør at koronaepidemien kan håndteres så godt, sies det. Det er kanskje det. Når denne tilliten kombineres med en åpen demokratisk samfunnsdebatt, der motforestilling­ ene blir løftet frem, og hvor også tvilen hos, og mellom fagmyndighetene vises frem, ja da er vi kanskje et samfunn med (mye) tillit. Folkehelse­ instituttet, FHI, etablerte en ekstern ekspertgruppe for etikk og prioritering, for å komme med forslag om hvilke grupper som burde prioriteres i den første fasen av vaksinasjonsprosessen. Allerede her skurrer det litt. Regjeringen gir oppdraget til FHI. Man skaper seg med andre ord avstand fra mulige kontroversielle avgjørelser. Så gjør FHI det samme, de setter ned en ekstern gruppe. Enda mer avstand. Det var jo regjeringen som skulle ta den endelige avgjørelsen, men kunne på denne måten peke på ekspertgruppen som ansvarlige for rådene. Legeforeningens politiske ledelse sluttet opp om rådene fra ekspertgruppen. Kanskje fordi gruppens innstilling var såkalt dynamisk. Det betyr at dersom smittesituasjonen skulle bli verre, komme ut av kontroll, ja da kunne for eksempel helsepersonell flyttes frem i køen. Norsk anestesiologisk forening protesterte. Ekspertgruppens forslag harmoniserte ikke med anbefalingene fra WHO. Protesten fikk ingen gjennomslag i Legeforeningens politiske ledelse. Dette er alvorlig. Også i en organisasjon som vår må den sentrale ledelsen være lydhør for debatt og motforestillinger for å fortjene tillit.