Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 69 Du kan si nei til den sjette ferieuken Hovedregelen er at arbeidstakere er pliktig til å avvikle ferie. Dette gjelder ikke den sjette ferieuken for arbeidstakere over 60 år. Noen vil kanskje protestere på at det framstilles som et gode at man kan si nei til en ekstra ferieuke, men grunnen er at de fleste leger vil tape penger på å avvikle den sjette ferieuken. Ferieloven sikrer alle arbeidstakere over 60 år rett til en ekstra ferieuke. For denne ferieuken har også arbeidstakeren en ensidig rett til å bestemme når den skal avvikles, så fremt arbeidsgiver blir varslet to uker før ferien starter. Når det gjelder den ekstra ferieuken, gir imidlertid ikke ferieloven rett til feriepenger utover den delen av lønnen som overstiger 6 ganger folke­ trygdens grunnbeløp, den såkalte G-begrensingen. Seks G tilsvarer i dag drøye 600 000 kroner, som dermed innebærer at alle overleger i sykehusene vil tape penger, dersom de avvikler den sjette ferieuken. En arbeidstaker vil i utgangspunktet ikke kunne velge å arbeide i ferien. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har en plikt til å sørge for at ferien av­ vikles. Det finnes noen unntak fra denne regelen. Dette følger av ferieloven, hvor det i § 5 (5) heter at « arbeidstakere gis rett til å motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet». I forarbeidene til loven går det uttrykkelig fram at denne bestemmelsen også omfatter de situasjoner hvor feriepenger ikke dekker lønnsbortfallet under ferieavviklingen av den sjette ferieuken. Permisjon ved oppdrag i utlandet Mange leger ønsker i perioder å jobbe med humanitære prosjekter i utlandet. Hvis du jobber på et sykehus, gir tariffavtalen sterke føringer på at du bør få permisjon til slike oppdrag. Du kan også få basislønn i inntil en måned per kalenderår. Den aktuelle bestemmelsen i Legeforeningens overenskomst med Spekter (helseforetakene) del A2 i § 8.2 slår i første ledd fast at leger «bør gis permisjon uten lønn for å arbeide i internasjonale organisasjoner, Forsvarets internasjonale operasjoner og i norske hjelpetiltak i utviklingsland». En tilsvarende bestemmelse gjelder også i Virke-området (private sykehus). Når bestemmelsen bruker ordet «bør» gir det en sterk og klar føring fra tariffpartene på at sykehuset forventes å tilrettelegge for at legen får permisjon. Tidligere var dette en «kan-bestemmelse», men ble for en del år siden endret til å være en «bør-bestemmelse». Dette betyr at arbeidsgiver har en klar forpliktelse til å innvilge permisjon, med mindre de har gode grunner for å si nei til en slik forespørsel om permisjon. I andre ledd framgår det at leger som er knyttet til hjelpeorganisasjoner «kan gis permisjon i inntil 1 måned med basis- lønn per kalenderår i forbindelse med utrykning til hjelp for nødstillede». Når bestemmelsen nevner basislønn, innebærer det blant annet at vaktlønn og tillegg for utvidet arbeidstid (UTA) faller utenfor. Dette er også en kan-bestemmelse, og den er dermed ikke utformet slik at den gir direkte rettigheter for legene, men etter det Legeforeningen erfarer er det vanlig at legen innvilges lønn i slike tilfeller. Dersom legen får lønn fra annen arbeidsgiver i permisjonstiden, skal lønnen gå til fratrekk i den lønnen som utbetales fra arbeidsgiver. Bestemmelsen regulerer ikke hvor lang tid i forveien du må søke for å få innvilget permisjon, men dersom dette skal være aktuelt, vil det være lurt å ta kontakt med arbeidsgiver så tidlig som mulig. gjelder og arbeid forpliktet til å tegne en yrkesskade- forsikring som dekker de hendelsene hvor arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte ordinær reise mellom hjem og arbeidssted. Det samme gjelder ved tjenestereiser. Yrkesskadeforsikringen gjelder også når arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra pasient eller bruker på fritiden, på grunn av forhold som har tilknytning til arbeidet, og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall. Leger ansatt i helseforetakene som er utsatt for en yrkesskade vil også ha rett på at arbeidsgiver dekker kostnader til sykebehandling, helbredelse samt andre nødvendige utgifter forårsaket av yrkes- skaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. I tillegg dekkes vesentlige saksomkostninger som har vært avgjørende for å få endret et vedtak i NAV til gunst for arbeidstaker. Rettig- hetene til å få dekket disse kostnadene gjelder imidlertid ikke for leger ansatt i private sykehus i Virke-området.