Overlegen nr. 1 - 2021

JUS FOR LEGER : Dette kan skape grunnlag for noen refleksjoner. Hvis vi tar første og siste år i intervallet ga Helsetilsynet i 2010 reaksjoner i 98 saker, mens JA-avdel­ ingen kun har notert å ha behandlet 51 saker. For 2020 (hvor det riktignok var få reaksjoner) er de tilsvarende tallene 81 og 115. Det er vanskelig å utlede noe sikkert ut fra dette, men dersom dette skyldes at legene er blitt «flinkere» til å få hjelp fra Legeforeningen når tilsyns- saker oppstår, er dette en positiv og ønsket utvikling. Det kan ikke uteluk- kes at rådgivningen har bidratt til ned- gang i andelen av leger som får en reak- sjon. Her kan det også legges til at Legeforeningen jobber opp mot helse- myndighetene for å få en adekvat bruk av reaksjoner. Det er ikke alltid myn- dighetene og Legeforeningen er enige. De som skulle være uheldige å få en sak rettet mot seg bør raskt kontakte JA-avdelingen for bistand. Manmå iaktta fristene som settes av tilsynet, og be om utsettelse dersom man trenger mer tid. Flere av våre advokater og jurister har lang erfaring med tilsynssaker, og bistår jevnlig i slike saker. Det er som hovedregel legen selv som skriver ut- kast til svar i tilsynssaker. Vår erfaring er at dette er den beste fremgangsmåten for den berørte legen, som kjenner saken og de faktiske forholdene. Vi mener også at det som regel gir et bedre inntrykk overfor tilsynet at legen selv sender brevene i stedet for å bli repre- sentert av en annen. Noen ganger ligger imidlertid saken slik an at det er hensiktsmessig at svaret skrives av juristen på saken. To typetilfeller er der legen er syk og der sakens kjerne er juridisk argumentasjon. Generelt rådgir vi våre medlemmer til å være åpne og ærlige, å fokusere på å få frem de faktiske forhold og argu- menter som er av betydning, og besvare de tema som er relevante for tilsynets vurdering. Der det er grunnlag for det, er det ofte en fordel å erkjenne eventu- elle svakheter i «etterpåklokskapens lys». Her bommer mange eksterne advokater. Det legges opp til konfron- tasjon fremfor saklig imøtegåelse. Det er sjelden en god strategi. En sentral del av tilsynets mandat er å ivareta pasientsikkerheten. Et viktig moment vil derfor å være om legen har foretatt en samvittighetsfull vurdering av egen håndtering, og hvordan situasjonen kunne vært håndtert annerledes. Videre om legen har tatt lærdom av saken, og iverksatt adekvate tiltak for å sikre at det ikke vil skje igjen. For at JA skal kunne bistå og rådgi på best mulig måte er det en stor fordel vi kontaktes og ser gjennom svar før det sendes til tilsynsmyndighetene. Når svar er sendt, er det ofte ikke lett å rette opp eventuelle svakheter etterkant. • OVERLEGEN 1-2021 74 side 7 Figur 5 Tallene er hentet fra Helsetilsynet. Statistikken som er presentert hos Helsetilsynet er ikke konsistent hvorvidt det kun er tilbakekall av autorisasjonen som er med i grunnlaget, eller om også begrenset autorisasjon og t p av rekvisisjonsrett er med. Dette varierer fra år til år. Av den grunn har vi endret tabell og figur fra rene tall til prosentstørrelser, for på den måten å se om det er en utvikling. Det vi kan se av grafen, er at rusmisbruk jevnt over utgjør den vanligste årsaken, bortsett fra i 2015 hvor faglig svikt var på hele 35 tilfeller 1 , ukjent av hvilken grunn. Vi har også ønsket å se nærmere på saker som behandles av Helsetilsynet 2 og som ender med reaksjon sett opp mot antall leger totalt. Utfordringen er imidlertid at tallet for leger i Norge år for år er noe usikkert. Derimot er antall yrkesaktive medlemmer i Legeforeningen en kjent størrelse. Med forbehold om at det kan være statistisk avvik blant de legene som ikke er medlem, kan det se ut som det er en trend at det er færre reaksjoner pr. lege nå enn tidligere. Grafen nedenfor illustrerer dette: 1 https://www.helsetilsynet.no/presse/nyhetsarkiv/2016/reaksjoner-mot-helsepersonell-og-virksomheter-i- helse-og-omsorgstjenesten-i-2015/ 2 https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/om-tilsynssaker/statistikk-reaksjoner-mot-helsepersonell/ 2 2 7 7 8 35 5 7 10 7 11 2 6 6 4 2 6 3 5 4 5 4 10 11 14 7 15 10 9 17 15 13 9 0 0 0 0 0 0 1 0 0 2 2 8 3 1 4 4 4 3 7 1 2 1 0 0 0 1 0 0 1 1 1 0 2 2 0 3 6 4 7 4 7 1 2 5 0 6 4 4 2 4 11 5 3 2 1 2 1 2 3 1 2 0 4 2 3 1 2 3 5 2 6 8 14 11 7 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 ÅRSAK TIL TILBAKEKALL % Helsefaglig svikt i yrkesutøvelsen Ikke innrettet seg etter advarsel Rusmisbruk Legemiddeltyveri Seksuell utnyttelse av pasient Rollesammenblanding Annen atferd i yrkesutøvelsen Annen atferd utenfor yrkesutøvelsen Sykdom Mistet godkjenning i utlandet Figur 6 Samtidig får JA-avdelingen i Legeforeningen inn flere saker pr. medlem enn tidligere, noe grafen 0,0000 0,0010 0,0020 0,0030 0,0040 0,0050 0,0060 0,0070 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall tilsynssaker med reaksjon pr yrkesaktivt medlem Figur 6 Samtidig får JA-avdelingen i Legeforeningen inn flere saker pr. medlem enn tidligere, noe grafen nedenfor viser: Figur 7 Dette kan skape grunnlag for noen refleksjoner. Hvis vi tar første og siste år i intervallet ga Helsetilsynet i 2010 reaksjoner i 98 saker, mens JA-avdelingen kun har notert å ha behandlet 51 saker. For 2020 (hvor det riktignok var få reaksjoner) er de tilsvarende tallene 81 og 115. Det er vanskelig å utlede noe sikkert ut fra dette, men dersom dette skyldes at legene er blitt "flinkere" til å 0,0000 0,0010 0,0020 0,0030 0,0040 0,0050 0,0060 0,0070 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall tilsynssaker med reaksjon pr yrkesaktivt medlem 0,0000 0,0005 0,0010 0,0015 0,0020 0,0025 0,0030 0,0035 0,0040 0,0045 0,0050 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall tilsynssaker i JA pr yrkesaktivt medlem Referanser: 1 https://www.helsetilsynet.no/presse/ nyhetsarkiv/2016/reaksjoner-mot-­ helsepersonell-og-virksomheter-i-­ helse-og-omsorgstjenesten-i-2015/ 2 https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/ om-tilsynssaker/statistikk-reaksjoner- mot-helsepersonell/