Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 23 krav, der krav til effektiv drift fra et faglig ståsted vektlegges for tungt. Allerede tilbake i 2007 ble det presisert i rapporten om spesialistutdanning av leger at det var på høy tid å tillegge fagutvikling og kompetanseutvikling like stor vekt som økonomi og produk- sjon. Det ble påpekt at dette krever ressurser som burde fremgå av bud- sjettene. (1) Hvorvidt man har kommet nærmere denne målsetningen i 2022 er diskutabelt. Det er også et behov for økt forskningsaktivitet innen det gastrokirurgiske fagfeltet. Skal det være mulig må det legges til rette for det, og det må oppnås aksept for at dette må prioritereres også i forhold til tildelte ressurser. Utdanning er ressurskrevende Utdanning av kirurgiske spesialister er utfordrende og ressurskrevende. I en travel arbeidshverdag der arbeids- mengde ikke alltid samsvarer med tildelte ressurser er utdanning dess- verre en av oppgavene som tilsynelat­ ende ofte blir nedprioritert. Dersom situasjonen skal endre seg er det behov for at man innser at utdanning av neste generasjon spesialister løftes frem og prioriteres. Ved flere avdelinger opp­ lever man en situasjon der det er vanskelig å sette av tid til faglig for­ dypning, strukturert veiledning og andre utdanningsaktiviteter. Produk- sjonspress trumfer i varierende grad utdanning. På sikt er det god grunn til å anta at dette blir en negativ spiral. På den ene siden går det ut over kvaliteten på utdanningen vi tilbyr. Samtidig er det en av faktorene som medfører at flere LIS faller fra. Klare tall på hvor mange som avbryter spesialiseringen og hvilke begrunnelser de har er van- skelig å komme opp med. Det er abso- lutt et emne det hadde vært behov for å kartlegge bedre og som sannsynligvis kunne hjulpet oss i forhold til hvordan vi skal sikre en god rekruttering. For en spesialitet som gastroenterologisk kirurgi er det naturlig at en del kandi- dater finner ut at det ikke er en spesia- litet som passer dem. Dette gjelder nok de fleste spesialitetene, men kanskje især kirurgiske spesialiteter. Når man diskuterer problemene rundt spesialistutdanning med kollegaer fra ulike sykehus sitter man igjen med et klart inntrykk av at det ikke mangler på vilje og interesse for å styrke ut­ danningen. Ny spesialiststruktur, I forbindelse med endringen av spes­ ialiststrukturen har det i perioder helt klart hersket en del bekymring i for- hold til hvordan fremtidsutsiktene for faget ville se ut og hvordan dette ville påvirke rekrutteringen av fremtidige spesialister. Frustrasjonsnivået og usikkerheten blant leger i spesialise- ring har til tider vært høyt. En lang periode der det har vært uklart hvor- dan utdanningsforløpet skal se ut, hva det skal romme, hvilke kurs man skal gjennom osv har nok dempet motiva- sjonen hos flere. I perioder har flere spesialister gått av med pensjon enn antallet nye spesi- alister man har klart å produsere. (1) Generell kirurgi er en av spesialitetene som har hatt den mest negative frem- skrivingen av antall spesialister. Ned- gangen i antall spesialister innen gene- rell kirurgi har direkte konsekvenser for gastrokirurgenes arbeidshverdag ettersom en stor andel av de generell kirurgiske oppgavene overføres til de gastrokirurgiske avdelingene. Manglende rekruttering har ikke vært en unik situasjon for Norge og gjelder heller ikke utelukkende gastro- enterologisk kirurgi. I flere vestlige TEMA: REKRUTTERING Foto: Adobestock.com