Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 24 land har man sett en svakere rekrutte- ring til kirurgiske fag. Især har dette rammet de store kirurgiske spesialitet­ ene som gastroenterologisk kirurgi og generell kirurgi. (4, 5) Det har tradisjonelt vært en betydelig import av spesialister til Norge. Primært fra andre Europeiske land. Med en økende etterspørsel etter spesialister i de samme landene kan man ikke basere seg på dette i fremtiden. Det er flere teorier om hvorfor det har blitt slik og hvordan man kan snu denne utviklingen. Årsakene er nok sammensatte. Rekrutteringsutfordring­ ene handler heller ikke utelukkende om å produsere nok spesialister. Vel så viktig er det at man sikrer at det pro- duseres spesialister som har den nød- vendige kompetansen. Det dreier seg ikke utelukkende om operativ kompe- tanse, men ikke minst at man sikrer tilstrekkelig teoretisk kunnskap og klinisk erfaringsgrunnlag. Spørsmålet som vi må stille oss som gastrokirurger er hvordan vi skal sikre at fremtidige leger velger å spesialisere seg innen gastroenterologisk kirurgi. Og enda viktigere, hvordan skal vi sikre at våre fremtidige spesialister får den kompetansen og de ferdighetene som faget krever? Etter avvikling av generell kirurgi, er kompetansekravene blitt såpass omfattende at det vil kreve en uforholdsmessig lang spesialiseringstid sammenlignet med andre kirurgiske spesialiteter. Samtidig ville belønningen i den andre enden være ansvaret for store deler av de akutte kirurgiske tilstandene og en høy vaktbelastning. Med andre ord ikke de aller beste argumentene for rekruttering. Nye generasjoner velger anderledes Preferansene som avgjør valg av spesialitet endrer seg opp gjennom studiet og i årene etter. Undersøkelser har tidligere vist at preferansene til en viss grad også varierer mellom kjønnene. (2) Endringene er mest på­ fallende for de kirurgiske fagene. Hensynet til familie og fritid påvirker valg av spesialitet. (2) Dette gjelder ikke kun for kvinnene men er en mere generell trend. Medisinsk utfordrende arbeid, prestisje og karrieremuligheter er motivasjonsfaktorer som konkurrerer med familiehensyn og arbeidsbeting­ elser. Hvordan man vekter disse faktor- ene påvirker valg av spesialitet, og den kirurgiske spesialiseringen og rekrut- teringen til faget må ta høyde for det. Kvinneandelen på medisinstudiet ut- gjør ca 70%. Det kan ikke utelukkes at kvinnelige leger har andre preferanser enn de mannlige, og at dette vil påvirke valg av spesialitet. Spørsmålet blir om man skal akseptere at det bare er sånn, eller om man snarere må ta hensyn til det i forhold til hvordan spesialiteten og arbeidsbetingelsene utvikles. Etter flere runder med omkamp ble behovet for generell kirurgisk vakt- kompetanse og behovet for å gjenopp- live generell kirurgi anerkjent. Fortsatt hersker det en del usikkerhet i forhold til hva den nye spesialiteten i generell kirurgi skal romme, og hvilke ansvars- områder som skal ligge under generell kirurgi. Det er nok ikke til å komme utenom at gastrokirurgene kommer til å ha et stort ansvar for den akutt kirur- giske beredskapen rundt omkring på norske sykehus. Man må derfor også forvente at behovet for spesialister innen gastroenterologisk kirurgi vil øke i årene fremover. Volum og kompetanse Gastroenterologisk kirurgi er et fagfelt der det på lik linje med andre kirurgiske fag stilles store krav til praktiske kirurgiske ferdigheter. På den ene siden er det for en del av sykehusene en utfordring å rekruttere tilstrekkelig antall spesialister. Det som nok er en større utfordring er å sikre at de som ønsker å utdanne seg innen faget får god nok mulighet til å tilegne seg de nødvendige praktiske ferdighetene. Det er også et stort behov for å sikre at ferdige spesialister får tilstrekkelig god mulighet til å videreutvikle og opprett- holde de samme ferdighetene. Sett fra et faglig ståsted er det viktigere å sikre rekruttering av kompetente spesialis- ter enn å bare sikre at alle stillinger er dekket. Et hode er ikke et hode, og en gastrokirurg er ikke en gastrokirurg. Både den praktiske og teoretiske delen av faget krever erfaring og mengde­ trening over tid. Mangel på talent er ikke det store problemet. Snarere dreier det seg om å få tak i de rette talentene, klare å beholde de og sikre at de får mulighet til å utvikle seg. Dette blir spesielt utfordrende for en spesialitet med et så stort spenn fra enkle og hver- dagslige til høyspesialiserte prosedyrer og problemstillinger. Det stilles også svært ulike krav til hvilken type kompe- tanse det er behov for ved de enkelte sykehusene. Kamp om inngrepene Tilgangen til gode læringsarenaer har ikke økt i takt med det økende behovet for spesialister for å dekke alle arbeids- oppgavene både i daglig drift og i forhold til vaktberedskap. Den operative virk- somheten har utviklet seg i en retning som medfører at tilgangen på egnede læringsinngrep ikke står i samsvar med antallet leger i spesialisering. Prosedyrene har blitt mere kompliserte, læringskurvene lengre og kvalitets­ kravene er økende. Kort oppsummert er det flere leger som kjemper om tilgang til de samme inngrepene. For- holdene varierer fra sykehus til syke- hus, men flere steder rapporteres det fra LIS om manglende tilgang til ope- rasjonstrening. Rapportene er subjek- tive, men like fullt gir de en indikasjon på at man har en utfordring. Ikke operative oppgaver øker Behovet for et stort antall spesialister og leger i spesialisering for å dekke alle arbeidsoppgavene står med andre ord i konflikt med tilgangen til operasjons- erfaring. Dette gjelder både under spesialiseringen men også i tiden etter at man har blitt godkjent spesialist. Ferdig spesialist er ikke synonymt med ferdig utlært. Det er hele tiden behov for videreutvikling. Leder i Svensk Kirurgisk Forening Linus Axelsson påpeker i en artikkel i det svenske tidsskriftet Sjukhusläkaren at flere og flere ansettes for å utføre oppgaver som ikke ligger under kirurgenes opp- rinnelige oppdrag. (3) Axelsson påpeker at den enkelte kirurg opererer stadig mindre som en følge av at det utdannes for mange kirurger for å dekke alle de ikke-operative oppgavene. Det er et paradoks at det er et stadig økende TEMA: REKRUTTERING