Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 25 behov for kirurgiske spesialister uten at antallet operasjoner har økt tilsvar­ ende. Forholdene i Norge og Sverige er ikke helt identiske. Like fullt er det et problem som man også ser i Norge. Problemstillingen er kompleks og det er vanskelig å se for seg en løsning som ikke medfører en total omlegging av strukturen i helsevesenet. Hvorvidt en slik omlegging i det hele tatt er mulig å se for seg er nok også tvilsomt. Det tvinger seg dermed frem et behov for nytenkning og endring i forhold til hvordan man driver opplæring og hvor- dan man sikrer at kompetansen opp- rettholdes. Simulering og ferdighetslaboratorier Simulering er et eksempel på hvordan man ser for seg at man kan tilegne seg kirurgiske ferdigheter utenfor opera- sjonsstuen. Nytteverdien av virtuell ferdighetstrening med simulatorer og modeller er best dokumentert med hensyn til opplæring i tekniske og manuelle ferdigheter. Kirurgiske ferdigheter innøvd i ferdighetslabora- torium eller simulatortrening kan trolig overføres til klinisk praksis, men dokumentasjon er fortsatt begrenset. Det har blitt utviklet gode redskaper og metoder som er velegnet for å trene på kirurgiske ferdigheter og prosedyrer. Et godt eksempel er laparaskopisk suturering på ulike simulatorer. Dette er en av flere ferdigheter som med stor fordel kan innlæres og perfeksjoneres utenfor operasjonssalen. Simuleringen erstatter ikke trening under reelle operasjoner, men det antas å forkorte læringskurven betydelig og tjener som et verdifullt supplement. Tilgangen på mengdetrening er en av utfordringene med begrenset operasjonstid. Til en viss grad er det mulig å kompensere for dette med trening på simulator. Simulatorer har blitt stadig bedre, og kravene til simulering ligger nå også inne i det nye spesialiseringsforløpet. Foreløpig er nok dessverre tilgangen til ulike simuleringsverktøy variabel og ikke tilstrekkelig god rundt på norske sykehus. Utstyret er kostbart og det stilles også krav til at det settes av plass til å etablere gode betingelser for simu- lering. Avdelingene må også anerkjen- ne behovet og legge til rette for ulike simuleringsaktiviteter i arbeidstiden. Dessverre er oppfatningen at det ofte nedprioriteres til fordel for produksjon og andre arbeidsoppgaver. Fordelene ved simulering er mange, og gastrokirurgene som faggruppe kan ikke akseptere at det blir en nedpriori- tert post på budsjettet. Dersom man utnytter potensialet fullt ut og er villig til å prioritere gode simuleringsverktøy og fasiliteter er det god grunn til å hevde at det er en av de måtene vi kan høyne kvaliteten på den kirurgiske opplæringen og redusere tiden det tar å produsere en kompetent spesialist. (6) TEMA: REKRUTTERING Foto: CapaCare