Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 26 Man kommer ikke utenom at det alltid vil være behov for erfaring. Erfaring som kun kan oppnås gjennom klinisk aktivitet. Moderne kirurgisk opplæring kan nok gjøre det lettere å oppnå den samme kompetanse på kortere tid. Like fullt vil det være be- hov for kloke hoder som har vært ute en vinternatt før og som har en «bag of tricks» for de situasjonene som stand­ ardisert opplæring ikke kan forberede oss på. Det er heller ikke til å komme uten- om at store deler av de kirurgiske ferdighetene må tilegnes under reelle operasjoner. Praktisk simulering, teoretisk opplæring, studering av operasjonsvideoer og lignende vil aldri fullt ut erstatte selve operasjonen som læringsarena. Snarere må det ses på som et supplement til tradisjonell kirurgisk opplæring. Det er en utfor- dring å sikre at leger i spesialisering innen gastroenterologisk kirurgi får tilstrekkelig tilgang til operasjonstid og annen klinisk virksomhet under kyndig supervisjon. Vite når man skal operere, eller ikke De praktiske ferdighetene er bare en liten del av det som må læres innen et kirurgisk fag. Det som ofte er langt mere krevende er å tilegne seg nød­ vendig kompetanse for å ta alle de beslutningen og vurderingene som må tas før, under og etter selve inngrepet. Satt på spissen er det «enkelt» å lære seg å operere. Det er langt mere krev­ ende å lære seg når man skal operere, og å velge en optimal strategi. Det er behov for nytenkning også i forhold til hvordan man skal få mest mulig og best mulig læringsutbytte ut av de enkelte inngrepene. Det at en LIS ikke er klar for å utføre en prosedyre betyr ikke nødvendigvis at samme LIS ikke kan gjøre deler av inngrepet. Det betyr heller ikke at passiv deltagelse/ observering ikke medfører et lærings- utbytte. Samtidig er det vesentlig at operasjoner i større gard må ses på som et lagarbeid der det ikke bare er hoved-operatør som får utbytte. I forbindelse med nettopp det å sikre best mulig utbytte av det enkelte inn- grep er LapcoNor et godt eksempel på hvordan man prøver å sikre dette i forbindelse med standardisert opp­ læring innen laparaskopisk kolorektal kirurgi. Lapco TT kurs (Train the Trainer) er interaktive instruktørkurs i laparoskopisk kolorektal kirurgi med spesifikke pedagogiske målsetninger. (7) Mester-svenn Opplæring etter mester-svenn metoden og «see one, do one, teach one» prin- sippet er nok ikke tilstrekkelig innen moderne kirurgi og innenfor de ram- mene opplæringen må gjennomføres. Derimot er mester-svenn læring særlig nødvendig for videreutdanning av spesialister for å kunne håndtere og behandle komplekse kirurgiske pro- blemstillinger og komplikasjoner. Sykehusstruktur Som tidligere nevnt er gastroentero- logisk kirurgi et fagfelt som er i stadig endring. Det samme gjelder sykehus- strukturen og de rammene og forutset- ningene man må jobbe innenfor. I for- hold til rekruttering til faget er det forhold som påvirker hvordan man rekrutterer og hvor utfordrende det kan være. Det er ikke til å komme uten- om at geografiske faktorer og sykehus- struktur også er avgjørende. Norge er et langstrakt land der det vil være vari- erende utfordringer i de ulike delene av landet. Små og mellomstore syke- hus, spesielt i områder med mere spredt populasjon vil oppleve andre utfordringer enn man opplever i om­ råder med større befolkningstetthet. Funksjonsfordeling Befolkningsgrunnlag, funksjonsfor­ deling og sentraliseringsprosesser påvirker rekrutteringsmulighetene for de enkelte sykehusene. Det er ikke til å komme utenom at de fleste gastro­ kirurger ønsker faglig utfordrende arbeidsoppgaver, og muligheten til både å utvikle og opprettholde sin kompetanse. Dette fremkommer blant annet i undersøkelsene som har sett på hvilke faktorer som styrer valg av spesialitet. (2,5) Funksjonsfordeling og sentraliseringsprosesser har for en del av de mindre sykehusene medført at nettopp rekruttering blir utfordrende. For det gastrokirurgiske feltet er det først og fremst kreftkirurgien som har blitt sentralisert og samlet på større enheter. Den faglige begrunnelsen og hvorvidt det har vært en nødvendig prosess for å heve kvaliteten skal ikke debatteres her. Men det å miste spesielt colon cancer kirurgien er nok av ves­ entlig betydning for hvor attraktiv den enkelte avdeling er i forhold til rekrut- tering. Det har også sekundære følger for den kirurgiske beredskapen ved de samme avdelingene pga redusert mulighet til å opprettholde operativ kompetanse. Det er derfor ikke urimelig at det oppstår et krav om at det doku- menteres at kvaliteten av behandlingen blir bedre ved økt grad av sentralisering. For flere av de mindre sykehusene kan nok frykten for økt grad av sentralisering og tap av funksjoner i seg selv være en utfordring. Flere av de mindre sykehusene har funnet nisjer der de har spesialiserte seg og oppnådd gode resultater. Ett eksempel på dette er Voss sjukehus og bariatrisk kirurgi. Nisjer erstatter nok ikke fullt ut tapet av en del inngrep, men det har sannsynligvis bidratt til å styrke rekrutteringen til sykehuset. Små sykehus rekrutterer Det finnes eksempler på små sykehus med begrenset nedslagsfelt som har klart å sikre en god rekruttering av kompetente spesialister på tross av utfordringer. Rent geografiske forhold preger også tilgangen på nye spesialister og muligheten for å holde på dem. Det dreier seg blant annet om jobbmulig- heter for ektefeller/partnere. Mindre plasser har mye å by på, og det er helt klart også store fordeler ved å slå seg ned der. Utfordringen er ofte å rekla- mere for de fordelene det er ved å bo og jobbe der, og å klare å selge inn bud- skapet Det å flytte til en ny plass er i seg selv et stort valg å ta, og spesielt for de som er i en familiesituasjon kan det være krevende og utfordrende. Rekrut- tering til mindre sykehus vil derfor ofte basere seg på at man tiltrekker seg arbeidskraft med en viss lokal tilhørig- het. Det gjør seg nok også gjeldende for de mellomstore og større sykehus­ ene, men i større grad for de mindre. TEMA: REKRUTTERING