Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 27 Det er like fullt gledelig å se gode eksempler på mindre sykehus som har lyktes med dette. Volda Sjukehus som ligger sentralt til i Sunnmørsalpene er et godt eksempel. Man har her lyktes i å bygge opp et faglig dyktig kollegium med unge og engasjerte spesialister. Det krever en dedikert holdning til rekruttering, engasjement for faget og stedet, og at man jobber målrettet over tid. Sentralisering kontra akuttberedskap Debatten rundt sentralisering og funksjonsfordeling er kompleks. Det er heller ikke intensjonen å føre den her. Men det er helt klart en faktor som det må tas høyde for når det dreier seg om rekruttering for å sikre akuttbered­ skapen ved norske sykehus. Sentrali­ sering av elektiv kirurgi kan gi utfor- dringer i forhold til opprettholdelse av kirurgisk aktivitet som er relevant for det kirurgisk vaktarbeidet. Spesielt gjelder dette elektiv kreftkirurgi som utgjør hovedvolumet av elektive tarm- reseksjoner. Sett fra de små sykehusenes perspektiv blir det fort en debatt om funksjonsflytting snarere enn funk- sjonsfordeling. Gastrokirurgien er tett knyttet opp mot akutt kirurgisk beredskap. Det er derfor vesentlig at man også sikrer rekrutteringen av kompetente spesia- lister til de mindre sykehusene. Det oppnår man ikke uten at disse syke- husene samtidig kan tilby faglig ut- viklende og interessante oppgaver. Universitetssykehus Gastrokirurgiske avdelinger ved uni- versitetssykehusene opplever nok litt andre utfordringer knyttet til rekruttering og utdanning av frem­ tidens spesialister. Det er et stort behov for et høyt antall spesialister og LIS for å dekke omfattende arbeids- oppgaver og ikke minst sikre vaktfunk- sjonene. Forskningsaktivitet er en av oppgavene som også naturlig nok prio- riteres høyere ved disse avdelingene. Behovet for antall leger oppleves å stå i konflikt med tilgangen til opera- sjonstid. På den ene siden har antallet spesialister som ønsker å bo i sentrale strøk og jobbe ved universitetssyke- husene tradisjonelt vært bedre enn i mere perifere deler av landet. Ved flere av avdelingen har man sett en betyde- lig økning i antall stillinger både når det gjelder LIS og overleger. Like fullt er det et problem hvis disse avdelinge- ne ikke får et rammeverk som gjør det mulig å sikre at kompetansen opprett- holdes også i fremtiden. Tilgangen til operasjonstid har ikke økt tilsvarende økningen i antall leger. Det er derfor utfordrende å sikre en adekvat kirurgisk opplæring til alle kandidatene. Hvis det i det hele tatt er mulig. Kampen om operasjonstid, og ikke minst kampen om det som opp­ fattes som faglig utfordrende inngrep forflyttes opp til overlegenivå. Dette kan fort føre til et ønske om økt grad av sentralisering av de samme inngrepene som de mindre sykehusene kjemper for å beholde. Utfordringene i forhold til rekrutte- ring til spesialiteten er mange og varierer fra sykehus til sykehus. Arbeidstider og vaktbelastning spiller en vesentlig rolle. Hvilke verdier dagens medisin- studenter og yngre leger vektlegger høyest er avgjørende. Det overordnede spørsmålet er hvordan vi sørger for å gjøre spesialiteten attraktiv slik at vi tiltrekker oss utdanningskandidater også i tiden fremover. Minst like viktig er det at vi klarer å utdanne kompeten- te spesialister og deretter beholde de i faget. Det er lett å fokusere på utfordr­ ingene og glemme argumentene for å velge nettopp gastroenterologisk kirurgi som spesialitet. Faget har fantastisk mye å tilby. Mulighetene for en variert arbeidshverdag med en blanding av interessante medisinske problemstil- linger kombinert med praktiske prose- dyrer og operasjoner burde være til- trekkende. Bredden i faget er noe av det som gjør at man aldri blir utlært og ferdig «spesialisert», og er noe som forhåpentligvis appellerer til våre fremtidige kollegaer. Som fremtidig spesialist innen et fag i stadig utvikling har man anledning til å være med på å videreutvikle og forme fremtiden til gastroenterologisk kirurgi. Det hviler også på oss som allerede jobber innen spesialiteten å opprett- holde engasjementet og at vi hele tiden jobber for å fremme faget. Min høyst uvitenskapelige påstand er at det kreves et brennende engasjement, nysgjerrighet og interesse for faget for å bli en dyktig kirurg. Det samme engasjementet smitter forhåpentligvis over på neste generasjon. • Referanser: 1. Spesialistutdanning av leger, DNLF, 2007 2. Aasland OG, Røvik JO, Wiers-Jenssen J. Legers motiver for valg av spesialitet under og etter studiet Tids- skr Nor Legeforen 2008; 128: 1833–7. 3. «Fler och fler anställs för att sköta det som inte är vårt grunduppdrag» - Sjukhus- läkaren (sjukhuslakaren.se ) 4. Fischer JE. The impending disappearance of the general surgeon. JAMA 2007; 298: 2191–3. 5. Sanfey HA, Saalwach- ter-Schulman AR, Nyhof-­ Young JM et al. Influences on medical student career choice: gender or generation? Arch Surg 2006; 141: 1086–94. 6. Nabavi, A., Schipper, J. Op.- Simulation in der Chirurgie. HNO 65, 7–12 (2017). https:// doi.org/10.1007/s00106-016- 0248-1 7. https://lapconor.com TEMA: REKRUTTERING