Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 28 TEMA: REKRUTTERING ›› U tover oppmerksomheten rundt sviktende rekruttering til all- mennmedisin, er det fortsatt for lite systematisk og målrettet rekruttering av yngre leger til de 43 sykehusspesia- litetene. Dette kan medføre at «popu- lære» spesialiteter fortsetter som før med god pågang av søkere, uavhengig av framtidig behov i faget. Mer sårbare fag med rekrutteringsutfordringer vil derimot, avhengig av alderen på dagens overleger, kunne gå mot spesialistmangel. Hvordan kan vi guide yngre leger til å gjøre gode valg med hensyn på egen spesialisering og framtidig arbeidsliv? Spesialistvalgomat Ser vi til Storbritannia tilbyr British Medical Association de yngre medlem- mene et nettbasert verktøy kalt «Speci- ality explorer». Verktøyet omfatter de over seksti britiske spesialistutdanning- ene. Basert på personlige egenskaper, preferanser og interesser tar denne «spesialistvalgomaten» legen gjennom aktuelle spesialiteter som kan synes egnede for den enkelte. Verktøyet generer til slutt en individuell rapport som kan være utgangspunkt for videre sonderinger der legen anbefales å kon- takte aktuelle fagmiljøer og utdannings- steder. Finland har noe lignende, og tilnærmingen har vært drøftet i Lege- foreningen. Fortsatt er det lite å finne om valg av spesialitet på foreningens sider om utdanning eller i andre nasjonale res- surser som spesialisthelsetjenesten.no. Hvordan kan vi danne oss et grunn- lag for hva som er framtidig behov for legespesialister? Kvotefordelingsordningen for lege­ stillinger eller legefordelingssystemet ble avviklet i 2013. Årsaken var behovet for større fleksibilitet i spesialistutdan- ningen og fordeling og opprettelse av legestillinger. Dette med bakgrunn i det helsepolitiske styringsbudskapet og helseregionenes sørge-for-ansvar for spesialisthelsetjenesten. Helse­ direktoratet fikk i oppdrag å etablere et system for overvåkning, framskrivning og analyse av utviklingen i legestillin- gene. De regionale helseforetakene plikter å bidra med oppdateringer fra foretakene. I dag erkjennes det at systemet med Legestillingsregisteret må forbedres for at det skal fungere etter denne hensikten, og Helsedirek- toratet arbeider med løsninger for dette. Nasjonal bemanningsmodell I tillegg til eldrebølgen og andre demo- grafiske forhold, vil endringer i helse- tilbudet og medisinsktekniske ny­ vinninger kunne påvirke behovet for spesialisthelsetjenestene i framtida. Slike aspekter er tatt inn i Nasjonal bemanningsmodell (NBM) som fra 2015 har vært et mulig verktøy for framskrivning av behovet for lege­ spesialister. Modellen kan analysere på ulike tenkte scenarioer, for eksempel på regionalt nivå, men kan også fram- skaffe resultater brutt ned på lokalt nivå. De regionale helseforetakene kan gjøre tilpasninger i NBMmed egne data, og målet er at modellen skal nyttiggjøres bedre i foretakenes plan- arbeid framover. Dynamisk utdanningskapasitet For å bidra til å dekke framtidas behov for legespesialister må dagens utdanningskapasitet dimensjoneres for dette. Basert på framskrevet behov, utledet fra NBM, kan man tenkes å etablere et system for oppdatering, for eksempel hvert fjerde år. Der oppdater- ingene indikerer et framtidig kompe- tansegap og spesialistmangel vil man kunne ta grep og øke utdanningskapa- siteten. Likeså vil framskrivning av tilgangen på spesialister kunne avdekke fagområder med et trolig overskudd av spesialister og et framtidig trangt arbeidsmarked. Slike fag bør unngå å øke utdanningskapasiteten sin. De bør heller tilpasse seg slik at vi ikke utdan- Utdanner vi de riktige spesialistene for framtidas spesialisthelsetjenester? I Norge har vi ingen overordnet nasjonal styring av spesialistutdanningen med hensyn til antall og fordeling. Danskene er tydelig mer toppstyrt med sine regionale legeprognoser fra Prognose- og Dimensioneringsudvalget. Av Tone Enden, Prosjektdirektør, Helse Sør-Øst RHF «Hvordan kan vi guide yngre leger til å gjøre gode valg med hensyn på egen spesialisering og framtidig arbeidsliv?»