Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 77 servasjon og dialog, og skulle det bli nødvendig var Radio Medico Norway, legevakten for skip, også i bakhånd. Utover dagen var det litt varierte oppgaver for skipslegen. Blant annet deltagelse i førstehjelpsøvelser- og i beredskapsmøter samt utarbeide dokumentasjon til havnemyndigheter. Samtidig må man holde skipsapoteket vedlike. Det var ulike måter å organisere legetilbudet på, men terskelen for å ta kontakt var lav. Ville noen ha kontakt, var man aldri langt unna …. Å være i beredskap betyr også en del stillhet og venting. Det var god tid til å sitte på akterdekket med utsikt til havet og en god bok i hånden. Det var også et godt utstyrt treningsrom under dekk. Vekt- trening i høy sjø anbefales ikke. Tilstander som muskel-skjelettpla- ger i overkroppen grunnet mye uvanlig bruk i forbindelse med tauhaling og klatring, samt smerter i hofter og lår grunnet mye statisk ståing på et dekk i bevegelse gikk igjen. Og hovne bein grunnet varmen. Eirik startet da en leg-exercise-group, «happy feet» med øvelser som gange i trapp, øvelser for legg og lår, før den ble avsluttet i ryggleie med hevede bein. Dette ble også sett på som et sosialt tiltak. E: Er man over 70 år og vil være med på et slikt tokt, så er helseattest obliga- torisk. Et tilfelle av akutt forvirrings­ tilstand midt ute i Atlanteren måtte jeg likevel håndtere. Varmen kunne være intens. På hospitalet var det jevnt over 30 grader celsius. Har dere dratt nytte av det å være skipslege tilbake i den vanlige jobben? Journalsystemet om bord var enkelt. Og det var faktisk en befrielse å kunne skrive korte notater, bruke mindre tid på dokumentasjon og samtidig bruke mer av seg selv i diagnostikken. Å ikke ha så stort tidspress og oppleve de gode samtalene både på kontoret og ute på dekk under stjernene var av stor verdi. Man fikk også tanker om hvilke for- ventninger en har til helsetjenesten i fremtiden. Hva skal man utrede og hvor fort skal det gå? Det å ha begrenset med hjelpemidler gjør at man ser verdien av å kunne observere, selv om gruppen selvsagt var selektert. Det å være skips- lege er en nyttig øvelse i å være selv- stendig og å gjøre vurderinger med begrensede hjelpemidler. Så til det alle lurer på: hvordan klarer man å gjennomføre en slik seilas midt under pandemien? H: Det å seile jorda rundt i en pandemi må vel kalles et dristig prosjekt. Selv med god planlegging, var det nødven- dig med improvisasjoner på grunn av endret smittetrykk og innreiseregler i stadig endring. De ulike landene hadde ulike krav for innreise, og kommunika- sjonen fra havnemyndighetene var ofte uklar. I Port Royal måtte den jamaicanske utenriksministeren involveres før vi fikk klarsignal til å gå i land. Forholds- Statsraad Lehmkuhl: - Skværrigget tremastet stålbark bygget i Bremerhaven i Tyskland, 1914. - Etter det tyske tapet av 1.verdens- krig ble hun gitt til britene som krigserstatning. Ble der liggende uvirksom, før Kristofer Lehmkuhl, direktør i bergenske Dampskibssel- skab og tidligere statsråd fikk kjøpt henne. - I 1921 kom hun til Bergen - Fra 1923 har hun seilt under norsk flagg og fungert som skoleskip. - Er nå på første jordomseiling, og er for dette omgjort til et moderne forskningsfartøy. Det samles inn vitenskapelige data om havet under hele ekspedisjonen. De avanserte instrumentene måler blant annet nivåer av CO₂, mikroplast, havfor- suring, forsøpling og temperaturer i havet. - Ca 70% av seilasene foregår med vindkraft - Batteripakke om bord - Teknologisk hybridløsning