Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 80 fra oppdragsgiver eller myndighetene, men ganske mange kalte kronikken for modig, sier han og legger til: – Mange ansatte har også reagert positivt. Jeg fikk en rekke tilbakemeld­ inger som gikk på at de følte at jeg sto opp for dem og beskrev en situasjon de kjente seg igjen i. Sammen med de andre Oslo-syke- husene har Diakonhjemmet stått i en krevende situasjon i lang tid. «Over- legen» spør derfor Frafjord om hva det er som gjør at hans sykehus ikke får dekket sine koronautgifter. Han mener det er et spørsmål Helse Sør-Øst best kan svare på. – Jeg vil tro Helse Sør-Øst har mange hensyn å ta, og jeg har respekt for at de også må vurdere helheten, sier han. Få signaler Frafjord etterlyste i innlegget «signaler fra myndighetene som gjør at vi holder ut». Det har han foreløpig ikke fått. – Når det gjelder konkret økonomisk forutsigbarhet for Diakonhjemmet, kan jeg avkrefte at vi per i dag har fått det. Men på et overordnet nivå mener jeg at nedstengningen i desember, da omikron kom til Norge i fullt monn, var et sterkt signal om at myndighetene var bekymret for helsetjenesten. De valgte å stenge ned, tross tiltakstrettheten i samfunnet og uklarhet om alvorlig- hetsgrad av den nye omikron-varianten. De visste at beslutningen kom til å bli veldig kritisert. Som en av mine klinikk- ledere sa i en kommentar til media om hvorvidt han støttet nedstengningen: «Spør du lederen Magne så sier jeg ja, men mennesket Magne sier ikke søren!», forteller Frafjord. Reflekterer over egen rolle Etter snart to år med pandemi er det naturlig for en sykehusdirektør å reflektere over sin egen rolle i denne perioden. Han trekker frem at de burde hatt mer is i magen, men at deler av kritikken føles sår. – I etterpåklokskapens lys burde jeg, og vi som sykehus, hatt mer is i magen. Vi har i ettertid fått kritikk for at vi forholdt oss til det scenariet og opp- draget vi fikk fra Helse Sør-Øst, og sykehuset ansatte mange ekstra leger og sykepleiere på korttidskontrakter i starten av pandemien. Kritikken for å ta et oppdrag på så stort alvor i en så usikker situasjon som vi sto i, synes jeg faktisk er ganske sårt, sier Frafjord og utdyper: – Jeg har også fått en påminnelse om viktigheten av min rolle som øverste leder. For meg er god ledelse å sikre at vi har systemene på plass til å håndtere kriser og uforutsigbarhet. Det er også å sikre at systemet består av ledere som har myndighet til å fatte beslutninger og som tar sitt ansvar. De siste to årene har vi hatt det, og jeg er mektig stolt av måten vi har håndtert pandemien på. Samtidig undervurderte jeg kanskje behovet for at synlig toppledelse uan- sett er svært viktig i en krise. Det er en vanskelig balansegang å være synlig som toppleder og samtidig la de ulike leder- nivåene få være ansvarlige ledere for sine. Jeg har ikke rukket å være til stede i alle de miljøene og i alle de situasjon­ ene der ansatte har kjent på usikkerhet og fortvilelse. Det har jeg fått høre. Anders Mohn Frafjord tror også at hans egen innsats vil bli beskrevet ulikt Foto: Nicolas Tourrenc/Diakonhjemmet sykehus