Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 89 forskrivning i overenstemmelse med de faglig begrunnede rådene, er gul­ roten som trigger oss i endringsarbei- det, ikke trusler om sanksjoner dersom vi skriver ut for mange resepter med brespektret antibiotika! Gode, oppdaterte antibiotikaveiled­ ere utarbeidet sammen med mikrobio- loger og kliniske eksperter er nevnt. SKIL, Senter for kvalitet i legekontor, lagde skreddersydde kurs for primær- helsetjenesten med utgangspunkt i tall hentet fra legenes egen praksis. Disse kursene som var en blanding av faglig oppdatering og kvalitetsutvikling av hvordan en håndterer ulike typer in- feksjoner passet utmerket inn i all- mennlegenes videre- og etterutdan- ningsprogram som poenggivende aktivitet. Et stort antall leger gjennom- førte disse kursene som ble oppfattet som svært matnyttige. Kursopplegget stimulerte til forbedringsarbeid på legekontorene gjennom drøfting mellom kolleger av deres egen eksis- terende praksis opp mot anbefalt behandling. Kursopplegget gjorde at en kunne følge med på endring i forskrivning etter intervensjonen. Stor overføringsverdi Suksessen med handlingsplanen mot antibiotikaresistens burde ha stor over- føringsverdi også til andre områder der myndighetene ønsker endring. Vi ønsker at det innen alle spesialitetsom- råder skal være tilbud om etterutdan- ningspakker og der vil slike kursopp- legg med mål om forbedring i tråd med oppdatert kunnskap passe godt inn. Ved å ha tillit til at fagfolkene og myn- dighetene har felles interesse i å ha en praksis som er mest mulig i tråd med oppdatert kunnskap, vil en trolig klare å oppnå relativt store endringer på kort tid. Å true med sanksjoner og endatil gebyrer ved manglende etterlevelse skaper utrygghet og fokuset kan fort bli feil: En prøver å unngå å gjøre feil heller enn å gjøre sitt beste. Da er det bedre å velge en metodikk hvor en går i dialog med de som arbeider i tjenesten, lytte til deres vurderinger av foreligg­ ende utfordringer og forsøke å finne frem til mål som det er stor grad av enighet om at det er ønskelig å nå. Blåreseptsaken - et varslet feilsteg I 2018 ble endring i apotekloven, lege- middelloven og folketrygdlovens kapit- tel 25 (om tap av retten til å praktisere for trygdens regning) første gang sendt på høring. Legeforeningen var allerede da helt tydelig på at forslaget av inn­ føring av overtredelsesgebyr var feil virkemiddel for å sørge for etterlevelse. Det ble i stedet pekt på viktigheten av å få ut god informasjon til legene som skal forvalte ordningen samt bedre beslutningsstøtte integrert i elektronisk journal for korrekt for- skrivning. Ordningen med pliktmessig dekning av utgifter til livsviktige legemidler ved behov for langvarig legemiddel­ behandling ble inntatt i trygdelovgiv- ningen i 1953. En form for blåresept­ ordning hadde altså eksistert i over 60 år og hatt en rimelig forvaltning ved at legene har skrevet ut blåresept på legemidler med bakgrunn i sykdoms- listen – helt uten at legene er tilpliktet dette i noen egen forskrift. Dette tillits- baserte systemet har hatt en langt billigere forvaltningsordning for samfunnet enn om hver pasient ha sendt inn sine krav om refusjon, som det heter i Norsk forening for allmenn- medisin sitt høringssvar fra 2018. Ikke kunne det vises til noe stort problem med misbruk av systemet heller: I 2017 ble det gitt såkalt spesifikk informasjon til leger i 115 saker, pålegg om endring i praksis i 60 og tap av forskrivningsrett i ett tilfelle. Når vi vet at det hver dag ifølge Apotekforeningen leveres ut over 100.000 medisiner på blå resept, kan det stilles et stort spørsmål om forholdsmessigheten i tiltaket med å ilegge bøter. Da Statens legemiddelverk i sommer sendte på høring forslag om utmåling og betaling av overtredelsesgebyr, sa Legeforeningen nok en gang tydelig ifra at de ikke kunne støtte et slikt forslag. Det ble vist til at innføring av en gebyrordning med stor grad av sikkerhet ville redusere pasienters tilgang på refusjon for behandling de har krav på. Helsemyndighetene valgte likevel å overse advarslene fra Lege- foreningen og sendte ved årsskiftet ut informasjonsbrevet som fikk legene til å reagere kraftig: En viktig velferdsord- ning sto på spill om ikke myndighetene fortsatt ville ha tillit til at fagfolkene som skulle forvalte ordningen ville fortsette å gjøre sitt beste – for pasient­ ene og samfunnet. Pasientene og pasient- foreningene så dette tydelig og ga Legeforeningen massiv støtte. De politiske partiene på Stortinget inn- rømmet en etter en at de ikke helt hadde fattet konsekvensene av det de var med på å vedta og til slutt lovet helseministeren at det ikke skulle skrives ut bøter i påvente av en ny behandling av den omstridte lov­ endringen i Stortinget. Da håper vi både helsemyndigheter og politikere ser hen til suksessen med antibiotika­ planen og lager helt andre innretninger for å nå målene. La det ikke være tvil: Bot gir ingen bedring! • Legeforeningens fagakse «Å ha en antibiotikaforskrivning i overenstemmelse med de faglig begrunnede rådene, er gulroten som trigger oss i endringsarbeidet, ikke trusler om sanksjoner dersom vi skriver ut for mange resepter med brespektret antibiotika!»