Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 9 andre ting enn hvordan jeg har opp- nevnt styrerepresentantene». Størrelsen på nye sykehus Overlegeforeningen har gjennom mange år hevdet, og vist, at nye sykehus bygges for små. Dette har vi påpekt når det gjelder AHUS, Kalnes, og flere andre prosjekter. Kalnes skal nå utvide med 100 flere sengeplasser, det tilsvarer et halvt Bærum sykehus. Regjeringsplatt- formen sier at nye sykehus skal bygges med «nok kapasitet i nye sykehus». Nasjonal Framskrivningsmodell legger inn en rekke parametere som skal redu- sere behovet i fremtiden, enten det er effektivisering, flytte oppgaver til kom- muner osv. Hva tenker du om plattfor- mens løfte om nok kapasitet? «Dette er en kontinuerlig kunn- skapsutvikling med å bygge sykehus, for hvert prosjekt lærer man noe. Det å bygge sykehus er noe av de mest kom- pliserte prosjektene vi har i offentlig regi. Noen prosjekter er jo også vel­ lykket. Sør-Varanger (Kirkenes) har for eksempel bare enerom, men det opplever man også at er personellkrev­ ende, selv om alle var enige da det ble bygd. Vi har gjennom disse prosessene også blitt mer enige om noen paramet­ ere, som 85 prosent belegg. Så er det den fysiske utformingen, Kalnes har jo et meget lite akuttmottak, noe Legeforen­ ingens president Anka Rime levende har beskrevet for meg, mens St. Olav har et kjempestort mottak og en egen akuttklinikk. Jeg er litt bekymret for å standardisere for mye. Sykehusene må tilpasses lokalt de funksjonene og pasi- entene man har på hvert sykehus». Akutt kirurgi Bent Høie forsøkte i sitt arbeid med nasjonal helse- og sykehusplan å fjerne akutt kirurgi ved noen av lokalsykehusene. Han mente at demografiske endringer ville føre til at det var mest behov for indremedisinsk kompetanse og rehabili- tering, mens det ville være for lave volumer til at kompetansen og kvaliteten kunne bli opprettholdt i akuttkirurgi. Vil du foreslå tilsvarende endringer? «Noe av det jeg har lært mest av, og som jeg har sett fra sidelinja er arbeidet med nasjonal traumeplan. Det er et godt eksempel på en nasjonal arbeids- prosess, der lærte jeg mye om sammen- henger i det akuttmedisinske. Akutt- mottakene må være oppgavedifferensi- erte, og må henge sammen med den kompliserte indremedisinske kompe- tansen. Igjen kommer jeg tilbake til å se på sykehusene våre som økosystemer, og teste dem ut for ulike senarioer, det er noe vi må gjøre jevnlig». Tillitsreform og færre tellekanter Regjeringsplattformen sier jo: «Gi makten tilbake til fagfolkene», og jeg har skrevet at det er på dette vi i Over­ legen skal måle denne regjeringen på. Hvordan tenker du tillitsreformen skal virke i sykehusene? «Det vil handle om å begrense antall tellekanter. Vi er jo fortsatt avhengig av å kunne måle kvalitet og lik tilgang. Pakkeforløp vil kalles pasientforløp, og standardiserte pasientforløp er for å sikre alle lik tilgang. Da tar du noe autoritet fra fagfolkene og så lager du noen flere sjekklister. Det gir kanskje mer støtte for de ferske legene, men litt mer overkjøring for de mer erfarne. Læring må ha dette viktige mester- svennforholdet. Finansieringen skal ha mer ramme, mindre DRG. Digitale løsninger vil gjøre rapportering lettere. Vi ønsker en dialog med fagfolkene om hvordan vi kan få løst oppgavene på en bedre måte, basert på tillit. Det er så langt vi har kommet, foreløpig. Det er viktig for oss å lytte før vi treffer riktig». Opptrappingsplan for psykisk helse Dere har varslet en opptrappingsplan for psykisk helse med hovedvekt på kommunene. Evaluering av den forrige opptrappingsplanen viste at hoved- veksten kom i kommunene. Sykehusene fikk DPS, men de store institusjonene ble bygget ned, og sengetallet ble redusert. Kanskje for mye. «Vi tar sikte på å styrke et lavterskel tilbud i kommunene. Men i tillegg skal alle som henvises til psykisk helsevern få en vurderingssamtale. I dag er det 1 av 5 i barne- og ungdomspsykiatri som får et avslag uten å ha møtt en behandler. Vi mener at et slikt tiltak også er en del av en tillitsreform». Pakkeforløp i psykiatri har til dels vært upopulært blant fagfolkene, og blitt oppfattet som byråkratisk. Du tror ikke at en slik vurderingssamtale for henviste som åpenbart ikke har indikasjon vil bli oppfattet på samme byråkratiske måte? «Jeg håper ikke det. Jeg har besøkt nok klinikker til å se at dette er en for- andring som kommer nedenfra. Flere poliklinikker har begynt med dette, og det åpner opp for å styrke samarbeidet med kommunen. Så må vi bare passe på at finansieringssystemet ikke gjør at man går i minus med en sånn måte å jobbe på. Det er et politisk ansvar». • HELSEPERSONELLKOMMISJONEN Utpekt av regjeringen 17. desember 2021 Tidsfrist: Levering av NOU innen 1. februar 2023 Oppdrag: Helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse frem mot 2040. Vurdere hvordan inovasjon gjennom digitalisering, teknologi og nye arbeidsformer kan påvirke fremtidig personellbehov, og kartlegge frafall i tjenesten. Leder: Gunnar Bovim Legeforeningens representanter: Kristin Utne, Ylf, og Marit Karlsen, Af. Totalt 16 medlemmer, med representanter fra utdanningssektoren, bruker­ organisasjoner, forskning og samfunnsliv sa Helseminister Kjerkol uttaler ved oppnevnelsen: En av de største oppgavene vi står overfor er å utdanne, rekruttere og beholde nok kvalifisert fagfolk i helse- og omsorgstjenesten. Pandemien har understreket behovet for nok fagfolk både i sykehusene og i kommunene.