Overlegen nr. 1 - 2022

OVERLEGEN 1-2022 90 I dagens samfunn er det lett å bli fanget i illusjonen om at alle skal lykkes med «prosjekt perfekt». Det som tidligere ble sett på som normale svingninger i følelser og gjennomsnitt- lig fungering på skole, sosialt og i idrett framstår ikke lenger normalt eller ønskelig i samfunnet. Vårt fagfelt vok- ter grensene mellom normalitet og sykdom. Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) ble godkjent som egen spesialitet først i 1953 og barnepsykiatrisk forening som spesialforening i 1957. I 1989 skif- tet både spesialitet og forening navn til barne- og ungdomspsykiatri. De siste årene har det vært flere endringer som har hatt betydning for yrkesutøvelsen og arbeidshverdagen vår. Journalinn- syn, pakkeforløp og kommunepsykolo- ger er eksempler. Det er fokus på pasi- entgruppen vår både i media og fra politisk hold. Covid har ført til betyde- lig økning i henvisninger til oss, særlig pasienter med spiseforstyrrelser. I BUP kan man være både sykehusle- ge og poliklinikklege. Vi jobber tverr- faglig med flere andre yrkesgrupper. Leger og legespesialister har tradisjo- nelt sett vært i mindretall i behandler- gruppen. I 2020 utgjorde andel leger 19% av alle behandlere, der 11% var spesialist i BUP og 8% var LIS 1 . Pasien- tene henvises til oss fra leger, kommu- nepsykologer, PPT og fra barne- vernstjenesten. En av de store forskjellene mellom barne- og voksenpsykiatri er at barn har et apparat av ansvarlige voksne rundt seg. Barna har også vekst- og endringspotensiale som voksne pasien- ter ikke nødvendigvis har. Det åpner for det håpet som pasient, pårørende og behandler trenger for å kjempe mot sykdom. Barn er en spesielt sårbar gruppe når det gjelder psykiske lidelser. Om lag halvparten av alle psykiske lidelser ma- nifesterer seg før 14 års alder og 75% innen 25 års alder 2 . Svært mange pasienter i BUP har et flytende og komplekst symptombilde. Halvparten av barn og unge med èn barnepsykiatrisk diagnose får minst èn diagnose til. Differensialdiagnostikk og tilleggsdi- agnoser er vanlige. Pasientene har endringer i symptombildet etterhvert som de vokser og utvikler seg. Mer enn i noe annet felt er diagnosen en fersk- vare som hele tiden må revurderes. Kunnskapen om hvordan summen av belastninger påvirker utfall innen om- råder som bl.a. psykisk og fysisk helse, rus, yrkesliv og samliv, underbygger helhetstenkningen i faget 3 . Psykososia- le belastningsfaktorer er vesentlige for lidelsestrykket til barn og unge. Gode komparentopplysninger fra foreldre, lærere, trenere og andre er derfor svært viktig for forstå og hjelpe på rett måte. Dette åpner for spennende sam- arbeid på andre arenaer enn de vi som leger er vant til å arbeide på. En god relasjon mellom behandler og pasient er viktig for å kunne gjøre Legeforeningens fagakse Av Ingvild Skogen Bauge, leder NBUPF, Sjur Eriksrud Johansen, nestleder NBUPF, Paul Joachim Bloch Thorsen, styremedlem NBUPF og Fredrik Skarderud, styre­ medlem NBUPF. På vegne av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. «Barne- og ungdomspsykiateren, den bio-psyko-sosiale legen» Barne- og ungdomspsykiatri er kanskje en liten medisinsk spesialitet, men omfatter alle aspekter ved barn og unges oppvekst og liv. Faget forfekter en helhetlig, kontekstuell biopsykososial forståelse av barn og unge. Gjennom vår fagmedisinske forening gjør vi det vi kan for å bedre vilkårene for pasientene våre og faget vårt. ››