Tema: Den elendige sykehusøkonomien 1 MARS 2023 ÅRGANG 23
24 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 of@legeforeningen.no www.legeforeningen.no/of Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Ståle Clementsen, Christian Grimsgaard og Tor Martin Nilsen Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Forsiden: Tor Martin Nilsen Opplag: 12.300 eks. ISSN 2535-8006 (online) ISSN 1503-2663 (trykt utg.) Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 15.04.2023 40 30 Forsidebilde: Utsikt fra Soria Moria 2023 Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 6 7 8 11 16 22 24 26 30 33 34 36 38 39 40 42 44 47 48 50 52 54 11 https://overlegen.digital/ Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET NO - 1430 Redaktør – Kjære kolleger Den uforutsigbare sykehusøkonomien Sykehustalen 2023: – Alvorlig for sykehusene «Haukugla» Tillitsvalgt i turbulente tider Partiene svarer om sykehusøkonomien Nye tider og nytale i Helse Nord Økonomi i OUS Rekordoverskridelser i Helse Sør-Øst Helsepersonellkommisjonens rapport – feil premisser, gal diagnose og skadelig medisin Arbeidstid En ny virkelighet for sykehusene i nord Omgitt av leger Tariffkurs og landsrådsmøte over skyene på Soria Moria Samarbeid om omstilling Nytt Of-sekretariat Overlegeforeningens vårkurs 2023 Lege i domstolen – vitne eller sakkyndig? Det meste du trenger å vite om ansvarsforsikringen Stevnelegen Man må forstå problemet - hvis ikke blir løsningen problemet Vil gjøre noe med «den styggeste» ulikheten i helse Nevrokirurgi anno 2023 Retttelser fra forrige utgave av Overlegen
Vi gikk inn i det nye året med mye på slep - så det ble en tung start på 2023 i de fleste henseender. Aldri før har sykehusøkonomien sett dårligere ut, aldri har styrer og direktører vært mer bestemte på at NÅ, mer enn noen gang skal vi i mål med budsjettene. Vi blir forklart hvor dårlig det står til – og at sterk lut er det eneste botemiddel. For å redde pasienten - foretakene i dette tilfellet, må vi kutte stillinger – og samtidig gjøre mye mer, på en mye mer effektiv måte. Kjerkol sa det i intervjuet – dere får 95 kr for 100-lappen, og skal levere for 105 kr. Og når selv Regjeringen etter mye støy, slipper fra seg en lovnad om kompensasjon på 2,5 mrd i februar – holder f.eks. vår egen direktør seg likevel til den oppsatte planen med stillingskutt, reduserte tjenestetilbud og lovnad om at det dessverre bare er mer i vente; de ekstra midlene skal brukes til å forbedre likviditeten! En savner at noen hører hvor galt det er. Har styrer til de grader glemt «virksomhetens ide» - at de ikke lenger kan korrigere seg selv? Om dette får pågå – desimeres det offentlige helsevesen - som alle mener skal bevares – og terrenget ligger bare mer åpent for private aktører. Helseminister Kjerkol har i en tidligere utgave (2017;3) uttalt seg om Arbeiderpartiets helsepolitikk under tittelen «Alle skal med», og avsluttet innlegget med: «Norge er ikke England, men når vi ser hvilke problemer som i dag er innen NHS mener vi det er viktig å påse at vi ikke kommer i samme situasjon». Dit har vi vært på vei lenger enn siden da ordene falt, og forfatteren har nå muligheten til å gjøre noe med det. Den synes hun ikke å gripe. NHS er nå et enda større skremsel – enn da. Hva gjør nåværende regjering – annet enn å dreie tommeskruen til - og be oss finne ut av det? Styrer og direktører følger, som de selvsagt må, lojalt opp og gjennomfører en rekke sparetiltak som attpåtil fremstår ute av all sammen- heng i forhold til hva de rammer. Som - psykisk helse og de minste barna – områder det for kort tid siden var enighet om skulle prioriteres opp! En ting er at man som ansatt og innbygger i dette landet ikke helt kan se bort fra at statens inntekter faktisk er svært store på det samme tidspunktet man maner fram et bilde av en offentlig fattigdom, som sammen med frykten for inflasjon gjør denne panikken som rammer helt inn på en nyfødt intensiv avdeling, nødvendig. En annen ting er, at midler kanskje holdes tilbake Regionalt for å bufre bla a byggeprosjekter (se Grimsgaard, s 29) – fordi slik er den økonomiske modellen for å bygge nytt! Er ikke det en dysfunksjonell modell? Det finns midler – men de stikkes i madrassen? Er dette riktig, kommer reduserte tjenestetilbud og «godt nok»-ambisjoner i et spesielt dårlig lys. Sykehustalen og Helsepersonellkommisjonens rapport, er to andre viktige hendelser siden nyttår som også gir rikelig grunnlag for refleksjon. Den siste, bare ganske kort, skaper et lett dystert bilde av både utfordringer og nå-situasjon: Vi kan ikke fortsette slik, det hele må omveltes – og det haster! Det er ikke vanskelig å finne temaer å ta opp… For det først nummeret av denne årgangen tenkte jeg vi skulle fokusere på den stille revolusjonen som har funnet sted - gjennombruddet for AI – ChatGPT. Uansett krig i Ukraina og dystre sykehusbudsjett – er det et før og etter - idet denne plattformen er lansert og vi VET det er flere - og bedre i pipelinen. Vi har snakket om det – som et litt abstrakt og skummelt fremtidsperspektiv vi skjønner ligger i utviklingen, men ikke helt ser konturene av. Så – plutselig var det bare der. Hva er nå originalt innen vitenskapelige publikasjoner? Hvem kan vurdere godt og dårlig – vil det være mulig IKKE å ta i bruk dette verktøyet umiddelbart, bare fordi AI rett og slett på sekunder innhenter det kunnskapsgrunnlaget superspesialisten har brukt et liv på å tilegne seg? AI – i hendene på inkompetente og - verre – forfattere som har andre hensikter enn å flytte medisinske grenser. Vil det medføre at man i enda større grad bare kan ha oversikt over mindre områder av sitt fag? AI kan ikke finne opp noe utover det som faktisk eksisterer av kunnskap – bare ta hensyn til mer på samme tid og foreslå nye kreative tolkninger. DET høres mer ut som – «genialt» - og derfor er det kanskje bare omvendt, et gode? Blir det faktisk bedre publikasjoner av det? Dette vil vi gjerne løfte frem i neste utgave – blant annet. • Kjære kolleger OVERLEGEN 1-2023 3
4 OVERLEGEN 1-2023 Av Overlegeforeningens leder Ståle Clementsen ›› SPALTEN TIL OF-LEDER Det er betegnende for hvor uforutsigbart det er å være leder at budsjettene endret seg flere ganger fra vi sendte ut invitasjon og til svarene kom. Det preger denne utgaven noe, da ingen av de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene ønsket å gi sin vurdering. Noen av dem trakk seg helt i siste liten. Alle de politiske partiene har svart, bortsett fra partiet til helseministeren, Arbeider- partiet. Svarene finner dere i bladet. Det er umulig å drive en forsvarlig spesialisthelsetjeneste uten en forutsigbar økonomi. Det skjønner alle. Det er selvsagt forståelig at en pandemi og krig i Europa har hatt stor innvirkning på økonomien og handlingsrommet, noe som igjen har ført til at prisene og rentekostnadene stiger. Dermed blir også innleie av vikarer fra andre land dyrere og vanskeligere å få tak i. Men prinsippet om at prisveksten må dekkes inn slik at de økonomiske rammene til sykehusene blir stabile og forutsigbare må bestå. Om ikke det skjer så vil usikkerheten fortsette å bre seg, og flere kutt vil føre til uro både i befolkningen og blant de ansatte på sykehusene. Sykefraværet etter pandemien er fortsatt høyt, og tilgangen på ekstern arbeidskraft er som nevnt redusert. Dette fører igjen til at kostnadene på helt nødvendige vikarer øker. Og i sykehustalen trakk helseministeren samtidig frem at bruken bør reduseres. Men hvis vi ikke kan leie inn vikarer, hvem skal gjøre jobben da? Utenfor de offentlige sykehusene bygger private helseinstitusjoner seg opp som et alternativ. Mange helsepersonell søker seg dit for forutsigbarheten. Den er viktig også for våre ansatte. I begynnelsen av februar la Helsepersonellkommisjonen frem sin rapport, som nå er ute på høring. Kommisjonens forslag om å gi ansatte flere oppgaver samtidig som medbestemmelsen reduseres er neppe den beste medisinen. Det er også et tankekors at utvalget er delt på punktet om redusert medbestemmelse. Kun et mindretall bestående av representanter for arbeidstakerne ønsker ikke å presse helsepersonell til å jobbe på mer ugunstige tider. Denne forskjellige virkelighetsoppfatningen om autonomi og styring kan være noe av forklaringen på situasjonen vi står i. Budsjettene sykehusene rår over skal dekke drift, vedlikehold, nytt medisinskteknisk utstyr og nye bygg. I 2022 og 2023 forsvinner det meste til drift, og all bygging stopper opp. I disse dager har man også fattet et vedtak i Helse Nord som kan få store konsekvenser for tjenestetilbudet til landsdelen. Og i Stavanger har byggetrinn to av det nye sykehuset blitt lagt på is, samtidig som det fortsatt må gjøres mye arbeid fremover i det gamle sykehuset. Som i tillegg kanskje må selges og så leies tilbake igjen, for å skaffe penger. Det er nesten ikke til å tro. Det er nå over 20 år siden helseforetaksmodellen ble innført. Det medførte en overføring av ansvar og økonomi til staten fra fylkeskommunene. Verdien på byggene og utstyret som staten ved de fire helseregionene overtok ble satt for lavt. Dette har medført at den delen av kaken som skal gå til investeringer i bygg og utsyr har vært for liten i alle disse årene. Etterslepet begynner nå å bli så stort at det trengs en investeringspakke i spesialisthelsetjenesten for å ta det igjen. Investeringspakken må på plass raskt, ellers blir uforutsigbarheten for stor og veien tilbake for lang. Det har Norge råd til. • Nytt år og nye muligheter. Og årets første utgave av Overlegen. Temaet for dette nummeret sa nesten seg selv. Det måtte bli den økonomiske situasjonen i sykehusene. Avisene og mediene er fulle av historier om hvordan spesialisthelsetjenesten er under press. Overlegen sendte ut invitasjoner til direktørene ved de fire helseregionene og til alle politiske partier på Stortinget, og ønsket deres syn på situasjonen. Den uforutsigbare sykehusøkonomien
MAT-NO-2300067-v1.0.Feb 2023 sanofi-aventis Norge AS · Prof. Kohts vei 5-17 · 1325 Lysaker Libtayo «Regeneron» Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff. ATC-nr.: L01X C33 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 350 mg/7 ml: Hvert hetteglass inneh.: Cemiplimab 350 mg, L-histidin, L-histidinhydrokloridmonohydrat, sukrose, L-prolin, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. Dosering og administrasjonsmåte: Behandlingen må startes opp og overvåkes av leger med erfaring innen kreftbehandling. Dosering: Anbefalt dose er 350 mg cemiplimab hver 3. uke (Q3W), administrert som en intravenøs infusjon over 30 minutter. Behandlingen kan fortsette frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet inntreffer. Dosejusteringer Ingen dosereduksjoner er anbefalt. Det kan være nødvendig å avbryte eller seponere dosering basert på individuell sikkerhet og toleranse. For anbefalte justeringer, se preparatomtalen. Administrasjonsmåte: Cemiplimab er til intravenøs bruk. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Advarsler og forsiktighetsregler:. Alvorlige og fatale immunrelaterte bivirkninger som kan involvere alle organsystemer er sett. De fleste oppstår under behandlingen, men kan også oppstå etter avsluttet behandling. Kan påvirke mer enn ett kroppssystem samtidig, som f.eks. myositt og myokarditt eller myasthenia gravis. Overvåk pasientene for tegn og symptomer på immunrelaterte bivirkninger. Immunrelaterte bivirkninger bør håndteres i tråd med anbefalte justeringer av cemiplimab-behandlingen, hormontilførsel (hvis klinisk indisert) og kortikosteroider. Ved mistanke om immunrelaterte bivirkninger bør pasienten undersøkes for å bekrefte dette og for å ekskludere andre mulige årsaker, inkludert infeksjon. Cemiplimab-behandlingen bør avsluttes midlertidig eller seponeres permanent avhengig av alvorlighetsgraden av bivirkningen. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse og kvalme. Infeksjoner og Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Blod og lymfe: Anemi. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Luftveier: Hoste. Hud: Utslett og pruritus. Muskel-skjelettsystemet: Muskel og skjelett-smerter. Generelle: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hypertyreose, hypotyreose. Gastrointestinale: Smerte i abdomen, oppkast, stomatitt og kolitt. Immunsystemet: Infusjonsrelatert reaksjon. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Dyspné, pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet: Artritt. Nyre/urinveier: Nefritt. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine og perifer nevropati. Karsykdommer: Hypertensjon. Refusjon NSCLC, CSCC og BCC: Libtayo finansieres av sykehus (H-resept) og er besluttet innført av Beslutningsforum. Pakninger og priser: 7 ml (hettegl.) kr 68112,50. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 01.07/2022. For fullstendig informasjon vennligst se preparatomtale på https://www.legemiddelsok.no/ 1. LIS 2207 Onkologi - Meddelelse om valg av leverandør fra Sykehusinnkjøp, saksnummer: 2021/1727; 12/2022. INDIKASJONER: • Kutant plateepitelkarsinom (CSCC): som monoterapi til behandling av voksne pasienter med metastatisk eller lokalavansert kutant plateepitelkarsinom (mCSCC eller laCSCC) som ikke er egnet for kurativ kirurgi eller kurativ strålebehandling. • Basalcellekarsinom (BCC): som monoterapi til behandling av voksne pasienter med lokalt fremskredet eller metastatisk basalcellekarsinom (laBCC eller mBCC) som har hatt sykdomsprogresjon med eller er intolerante overfor en «hedgehoghemmer» (HHI). • Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): som monoterapi til førstelinjebehandling av voksne pasienter med ikkesmåcellet lungekreft (NSCLC) som uttrykker PD-L1 (i ≥50 % tumorceller), uten EGFR-, ALK- eller ROSI-avvik, som har: lokalt fremskredet NSCLC som ikke er kandidater for definitiv kjemostråling, eller metastatisk NSCLC. • Livmorhalskreft: Monoterapi til behandling av voksne med tilbakevendende eller metastatisk livmorhalskreft og sykdomsprogresjon under eller etter platinabasert kjemoterapi. • Refusjon NSCLC, CSCC og BCC: Libtayo finansieres av sykehus (H-resept) og er innført av Beslutningsforum. ANBUDSVINNER:1 1. linje NSCLC som monoterapi ved PD-L1 uttrykk ≥50% GJELDER I ANBUDSPERIODEN: 01.01.2023 - 30.09.2023 C
OVERLEGEN 1-2023 6 DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN Tirsdag 17. januar holdt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol årets sykehustale på St. Olav hospital i Trondheim. Helseministeren presenterte sine mål og forventninger til sykehusene for 2023. Kjerkol trakk frem at den økonomiske situasjonen i samfunnet gjør at sykehusene må kutte i tiden som kommer. Hun ba sykehusene om å redusere vikarbruken og se på hvilke behandlingsmetoder de kan gjøre mindre av. – Dårligere tilbud og høy arbeidsbelastning – Kuttene som vi ser i helsetjenesten vil føre til at vi må gi et dårligere tilbud til befolkningen. Vi kommer til å få en kapasitetskrise, sier Kristin Kornelia Utne, sentralstyremedlem i Legeforeningen og leder i Yngre legers forening. Like etter talen ble det kjent at Oslo universitetssykehus må kutte i antall årsverk, blant annet ved Kvinneklinikken, Barne- og ungdomsklinikken og klinikken for psykisk helse og avhengighet. Totalt må sykehuset fjerne mer enn 440 årsverk. Utne støtter helseministeren i at det bør komme flere faste stillinger i helsetjenesten, men tror det blir krevende å redusere vikarbruken. – Vi har fortsatt et stort etterslep etter pandemien og det er mange med behov for helsetjenester. Dersom vi ikke skal bruke innleie, så betyr det at de ansatte må jobbe enda mer overtid. Det bekymrer meg veldig ettersom belastningen i helsetjenesten allerede er høy, sier hun. Sykehus over hele landet sliter med sprengt kapasitet, blodrøde tall, og manglende beredskap, i tillegg er det høyt sykefravær blant ansatte. Sykehustalen 2023: – Alvorlig for sykehusene Regjeringen fraskriver seg ansvaret når de ber sykehusene gjennomføre kutt som rammer pasienter og ansatte. Legeforeningen og Overlegeforeningen er dypt bekymret over situasjonen. Kuttene sykehusene tvinges til å gjennomføre vil ramme pasienter og ansatte, slår Kristin Kornelia Utne og Ståle Clementsen fast. ›› Av Tor Martin Nilsen, kommunikasjonsrådgiver i Overlegeforeningen Foto: Legeforeningen. «Kuttene som vi ser i helsetjenesten vil føre til at vi må gi et dårligere tilbud til befolkningen»
OVERLEGEN 1-2023 7 DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN – Hvis vi ikke kan leie inn vikarer, hvem skal gjøre jobben da? spør Utne. Legeforeningen forventet i forkant av talen at helseministeren tydelig adresserte sykehusenes alvorlige situasjon. – Legeforeningen er dypt bekymret for sykehusenes økonomiske situasjon. Dette er ikke tiden for store kutt. Vi har i vinter fått en rekke eksempler på grepene som må tas for å spare penger, blant annet innen psykiatri og fødetilbud. Kuttene rammer sykehusdriften, de ansatte og ikke minst pasientene, understreker hun. I talen viser Kjerkol til økte priser og lønninger som noen av grunnene til at sykehusene må være innstilt på strammere økonomi. Frykter kapasitetskrise og mer todeling – I trange økonomiske tider forventer alle at myndighetene prioriterer det aller viktigste, nemlig samfunnskritiske institusjoner og beredskap for å verne om befolkningens helse. Vårt klare budskap til helseministeren i etterkant av årets sykehustale er derfor at sykehusene må kompenseres fullt ut for den kraftige kostnadsveksten, så de er i stand til å levere. Hvis ikke risikerer vi at de offentlige sykehusene sendes ut i en dyp kapasitetskrise med uante konsekvenser for pasientbehandling og pasientsikkerhet, sier Ståle Clementsen, leder i Overlegeforeningen. I forbindelse med statsbudsjettet sist høst påpekte helseministeren at sykehusene har fått mer penger, men i realiteten må de nå gjennomføre de største nedskjæringene på lang tid. – Pasienttilstrømmingen øker stadig, og belegget på sengepostene er mange steder mer enn 100 prosent. Det er veldig utfordrende å drive effektivt, når sykehusene i tillegg blir bedt om å redusere behandlingsmetoder. Clementsen mener landet nå står ved et veiskille og politikerne må ta stilling til om Norge fortsatt ønsker et sterkt offentlig helsevesen. – Det er ingen tvil om at dersom det offentlige helsevesenet ikke klarer å tilby gode helsetjenester, så står andre klare til å ta over. Hvis vi ikke klarer å lage gode arbeidsplasser i det offentlige, og pasientene ser bedre tilbud i det private, vil utviklingen gå motsatt vei av det regjeringen ønsker. Vi vil få enda mer privatisering og et enda mer todelt helsevesen, avslutter han. • « Haukugla» Abdikasjonen Helseministeren har abdisert. Slår du opp betydningen av verbet abdisere i Store norske leksikon står det: « Abdikasjon betyr frasigelse av embede eller verdighet…». Hun har jo ikke gått av som minister, men hun har overlatt ansvaret for å rydde opp i det bevisste politiske vedtatte statsbudsjettet som inneholder en betydelig underestimering av inflasjonen. Dette fører til en umulig situasjon for sykehusene, som står i krysspresset mellom krav til å drive i balanse og ministerens løfte om generelt økt aktivitet, prioritering av rus og psykiatri. (Og som alltid barn, kreft og nå også fødsler.) I OVERLEGEN 4-2022 sa hun: Jeg betaler dere 95 kr, dere skal levere for 105 kr. I den første Nasjonale (Helse- og)sykehusplan la Bent Høie frem forslag om å fjerne akuttkirurgi ved en rekke mindre sykehus. Legeforeningen argumenterte sterkt og faglig, og vant. Nå krever ministeren at sykehusene skal slutte med noen aktiviteter, funksjonsfordele mer, og redusere vikarbruken og antall ansatte (men ikke spesialsykepleiere, jordmødre og nødvendige legespesialister.) Vil dette føre til nedleggelse av akuttkirurgi og sentralisering av for eksempel kreftkirurgi? Er det det hun ønsker? Da må hun være modig nok til å ta diskusjonen, ikke seigpine sektoren med underbudsjettering. Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen: Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten. Det var vel ingen som regnet med at dette betydde at vi skulle få tillit til å bygge ned vår felles helsetjeneste for folk flest. «Legeforeningen er dypt bekymret for sykehusenes økonomiske situasjon. Dette er ikke tiden for store kutt»
OVERLEGEN 1-2023 8 DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN Etter å ha fullført medisin- utdanning og turnustjeneste kom Vivi Bakkeheim til St. Olavs som assistentlege i 2004. Hun startet på hjertemedisinsk avdeling, men skiftet etter hvert til revmatologi, og ble overlege i 2009. Det betyr nesten 20 års fartstid på Midt-Norges største sykehus. – Etter en periode som plasstillitsvalgt ble jeg spurt om å stille til valg som foretakstillitsvalgt i 2018. Det kom veldig overraskende og brått på. Jeg har alltid trivdes som plasstillitsvalgt, men måtte tenke over om en slik rolle var riktig for meg. Spesielt var jeg spent på hvordan jeg ville håndtere medieoppmerksomheten. Men jeg bestemte meg nokså raskt for å ta sjansen, og har ikke angret på det, sier Vivi Bakkeheim. Spennende hverdag Noe av det Bakkeheim liker best med jobben er at den både er meningsfull og at hun stadig får muligheten til å lære noe nytt. I tillegg dukker det opp mange ulike problemstillinger. – Jeg liker veldig godt problemløsing, og store deler av jobben består jo av nettopp det. Stillingen er også veldig variert og det er alltid noe som skjer, sier hun og utdyper: – Det er ikke til å stikke under en stol at det ble veldig intenst både under pandemien og ikke minst implementeringen av Helseplattformen. Det er også noe av det mest utfordrende med jobben. Å rekke over alt på en god nokmåte, prioritere og skape en god arbeidsmetode. Krevende periode med Helseplattformen Bakkeheim påpeker at samarbeidet med de andre organisasjonene er en stor del av hverdagen, og utrolig viktig for å få til gode løsninger. Det har ikke minst vært viktig under innføringen av Helseplattformen. Det har vært mange utfordringer i forbindelse med implementeringen, og ettersom systemet ennå ikke er ferdig påvirkes de ansattes hverdag fortsatt i stor grad. Alvoret i situasjonen understrekes også i Helsetilsynets rapport der det konkluderes med at Helseplattformen har ført til økt risiko for pasienter. I denne prosessen har Bakkeheim vært drøftingspart på vegne av Overlegeforeningen i alle sakene som angår de ansatte. Hun understreker at det har vært i tett samarbeid med prosjekttillitsvalgte, Yngre legers forening, konserntillitsvalgte og de andre organisasjonene. – Helseplattformen har tatt utrolig mye tid det siste året. Vi fikk heldigvis forhandlet oss fram til prosjekttillitsvalgt for et par år siden, og har både en lege (Marit Sundset, overlege gynekologi) og en sykepleier som har 50 prosent stilling hver. Dette har vært utrolig verdifullt for å kunne manøvrere i dette uoversiktlige landskapet, med mange prosjektområder og veldig kompleks organisering, sier hun. Kompleks organisering Og nettopp organiseringen av Helseplattformen er et kapittel for seg selv. St. Olavs, Helseplattformen AS, Hemit, kommunene og Helse Midt-Norge har alle Tillitsvalgt i turbulente tider Innføringen av Helseplattformen i Helse Midt-Norge har tatt over tre år og kostet over 3,5 milliarder kroner. Likevel tyder mye på at dette bare er starten på en langvarig prosess med feilretting og stadig økende kostnader. Og midt i den turbulente innføringen av et nytt IT-system står Vivi Bakkeheim, overlege og foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved St. Olavs hospital. – Å være foretakstillitsvalgt er veldig givende, selv om det tidvis kan være krevende, sier Vivi Bakkeheim. Foto: St. Olavs hospital ›› Av Tor Martin Nilsen, kommunikasjonsrådgiver i Overlegeforeningen
OVERLEGEN 1-2023 9 DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN et ansvar på hver sin måte. Bakkeheim mener det har gjort medvirkning krevende. – Selv om vi har sagt tydelig fra om hva vi mener er akseptabelt og ikke på St. Olavs, og også fått gehør for det, så tas beslutningen et annet sted, der vi ikke er direkte involvert. Fra i vår endret man prosjektledelsen og tok større styring regionalt, og vi fikk etter hvert inn tillitsvalgte i alle gruppene, sier hun og legger til: – Jeg liker å se det slik at alle har noe å bidra med, og alle perspektiver er viktige for å få belyst saker. Det er en veldig styrke på St. Olavs, at organisasjonene stort sett alltid klarer å opptre samlet. På denne måten får vi også stor gjennomslagskraft. Bakkeheim er tydelig på at de fleste nok var forberedt på at innføringen av pasientjournalsystemet kom til å bli krevende. Men omfanget av feil og kompleksiteten i løsningen har gjort arbeidssituasjonen for ansatte ekstra utfordrende og skapt mye misnøye. I tillegg tar det lang tid for legene å bli god i løsningen, ettersom den oppleves lite intuitiv, og med mange fallgruver. – Jeg mener bestemt at organiseringen er altfor kompleks, med en beslutningsstruktur som har gjort det tungvint for oss. Det håper jeg virkelig vi kan ta lærdom av, og på den måten unngå lignende i fremtiden. Ellers er det mye annet som burde ha vært gjort annerledes, ikke minst bedre testing av løsningen i forkant. For oss som var litt på sidelinjen har vi opplevd det siste året som preget av hastverk, sier hun og fortsetter: – Det er ingen tvil om at det har vært krevende å stå i en så langvarig prosess med mye uro og mange meninger. Samtidig har det vært fint å se at samarbeidet i Legeforeningen i regionen fungerer bra, og at vi får bistand fra Legeforeningen sentralt når vi trenger det. Realistisk om veien videre Selv om Bakkeheim sterkt ønsker at Helseplattformen skal lykkes er det vanskelig å se lyst på fortsettelsen akkurat nå. – Vi har heldigvis fått gjennomslag for at innføringen i de to andre helseforetakene er utsatt, og det mener jeg var avgjørende. Vi er nødt til å lykkes på St. Olavs, med normal drift og normal bemanning, før løsningen rulles ut videre. Problemene våre vil bare skyves over på de andre helseforetakene hvis ikke, og det vil ingen være tjent med, sier hun og utdyper: – Det er synd at planen om at vi skulle være en pilot for hele landet ser ut til å være endret. Nå ligger det dessverre ikke an til det, og da spørs det om mange av gevinstene det har vært snakket om faller bort. Innad i regionen er det helt avgjørende at Epic og Helseplattformen kommer med en god løsning for fastlegene og avtalespesialistene. Uten disse med på laget vil det være vanskelig å lykkes med dette. Bli med på tillitsvalgtlaget Vivi Bakkeheim har stått i mange kamper og håndtert en rekke vanskelige situasjoner de siste årene. Mye fritid og krefter er gått med til jobben. Likevel er hun ikke i tvil om at hun vil anbefale andre Of-medlemmer å bli tillitsvalgt. – Først og fremst er det veldig givende å bidra til å løse problemer, og det vil dessuten gi deg en kunnskap og erfaring som vil være nyttig i mange sammenhenger. Å medvirke til at beslutningene som tas på din avdeling er gode er noe man kan være stolt av. Norsk helsevesen står foran en ut- fordrende situasjon i årene som kommer, og vi trenger mange kloke hoder, avslutter hun. • Overlegen_177x50_12_2022.indd 1 09.12.2022 14:22 Om Helseplattformen Helseplattformen er en ny felles pasientjournal og et pasientadministrativt system for sykehus, kommuner og fastleger i Midt-Norge. Pasientjournalen er basert på teknologi fra det amerikanske selskapet Epic Systems, som er en av verdens største leverandører på innen dette området. Den nye løsningen innebærer blant annet at man går bort fra å føre journaler som fritekst og heller bruker strukturert journalføring. St. Olavs hospital innførte Helseplattformen 12. november 2022, men etter mange alvorlige feil og avvik ble den videre innføringen satt på vent. Ferdig utrulling av Helseplattformen i Midt-Norge er nå planlagt ferdigstilt sommeren 2024.
IBRUTINIB + R vs FCR1 Nye data fra ECOG1912 i 1.linje KLL 75% Probability Umutert IGHV HR = 0,27, (95% Cl: 0,18–0,41) p<0,0001 5-year rates: 75%, 33% FCR (42 events/71 cases) IR (56 events/210 cases) I + R FCR 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0 1 2 3 4 5 6 7 71 Number at risk Years 63 50 39 20 12 5 0 0 210 193 184 147 108 61 6 E1912 studien inkluderte 529 tidligere ubehandlede pasienter yngre enn 70 år randomisert 2:1 mellom behandlingsarmene Ibrutinib+R og FCR. Ibrutinib ble administrert «en gang daglig» i tillegg til 6 sykluser initialt med rituximab. Totaloverlevelsen i studien var signifikant høyere i Ibrutinib gruppen vs FCR, en forskjell mellom gruppene på Probability HR = 0,47, (95% Cl: 0,25–0,89) p<0,018 5-year rates: 95%, 89% FCR (18 events/175 cases) IR (21 events/354 cases) Totaloverlevelse I + R FCR 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0 1 2 3 4 5 6 7 175 Number at risk 155 143 131 126 96 47 3 354 347 343 338 329 300 139 20 Years INDIKASJONER: Som monoterapi til behandling av voksne med residiverende eller refraktær mantelcellelymfom (MCL). Som monoterapi eller i kombinasjon med rituksimab eller obinutuzumab eller venetoklaks til behandling av voksne med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Som monoterapi eller i kombinasjon med bendamustin og rituksimab (BR) til behandling av voksne med KLL som har fått minst én tidligere behandling. Som monoterapi til behandling av voksne med Waldenströms makroglobulinemi (WM) som har fått minst én tidligere behandling, eller som førstelinjebehandling hos pasienter som ikke er egnet for kjemoimmunterapi. I kombinasjon med rituksimab til behandling av voksne med WM. DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE: Behandlingen skal innledes av og gjennomføres under tilsyn av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft. Behandlingen skal fortsette til sykdomsprogresjon eller til pasienten ikke lenger tolererer den. Mantelcellelymfom (MCL): Voksne: Anbefalt dose er 560 mg 1 gang daglig. Kronisk lymfatisk leukemi (KLL): Voksne: Anbefalt dose, enten som monoterapi eller i kombinasjon, er 420 mg 1 gang daglig. Waldenströms makroglobulinemi (WM): Voksne: Anbefalt dose er 420 mg 1 gang daglig. Ved kombinasjon med anti-CD20-behandling, anbefales det å gi ibrutinib før anti-CD20-behandling når de gis på samme dag. FORSIKTIGHETSREGLER: Blødningsrelaterte hendelser: • Spesiell forsiktighet ved antikoagulasjonsbehandling. • Warfarin/vitamin K-antagonister skal ikke gis samtidig med IMBRUVICA, og fiskeolje og vitamin E-preparater skal unngås. Atrieflimmer/-flutter, ventrikulær arytmi eller hjertesvikt: • Ved eksisterende atrieflimmer som krever antikoagulasjonsbehandling bør oppstart med andre behandlingsalternativer vurderes. • Ved eksisternede relevante risikofatorer for hjertehendelser, eller utvikling under behandling, bør nytte/risiko evalueres, og andre alternativer eller samtidig antikoagulasjonsbehandling vurderes. • Ved tegn/symptomer på ventrikulær takyarytmi skal behandling midlertidig seponeres. • Ved grad 2 hjertesvikt skal IMBRUVICA holdes tilbake inntil hjertehendelser når grad 1 eller baseline verdier. Virusreaktivering: • Hepatitt B-virus (HBV)-status bør fastslås før behandlingsoppstart. Ved positiv hepatitt B-serologi, bør pasienten overvåkes og behandles for å forebygge hepatitt B-reaktivering. BIVIRKNINGER: • Vanligste bivirkninger (≥ 20 %): Artralgi, blødninger, blåmerker, diaré, kvalme, muskel-skjelettsmerter, nøytropeni, trombocytopeni, øvre luftveisinfeksjon og utslett • Vanligste grad 3/4 bivirkninger (≥5%): Hypertensjon, lymfocytose, nøytropeni, pneumoni og trombocytopeni. INTERAKSJONER OG DOSEJUSTERING: Samtidig bruk av moderate til sterke CYP 3A4-hemmere/-induktorer kan gi hhv. økt eller redusert eksponering for IMBRUVICA®, og dosejustering eller midlertidig seponering kan være nødvendig. KONTRAINDIKASJONER: Preparater som inneholder johannesurt. PAKNINGER, PRISER OG REFUSJON: Pakninger og priser: 140 mg: 28 stk.1 (endose) 19 576,60. 280 mg: 28 stk.1 (endose) 39 117,00. 420 mg: 28 stk.1 (endose) 58 657,30. 560 mg: 28 stk.1 (endose) 78 197,70. Refusjon: 1H-resept: L01E L01_1 Ibrutinib. Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglige retningslinjer og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: 216 Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 11/2022 CP-362506 Referanser 1. 1. Ref 1. Shanafelt T et al. Long-term outcomes for ibrutinib-rituximab and chemoimmunotherapy in CLL: updated results of the E1912 trial Blood 2022 Jul 14;140(2):112-120. janssen.som/norway Janssen-Cilag AS, Drammensveien 288, 0283 Oslo telefon: + 47 24 12 65 00 mail: jacno@its.inj.com UTVALGT PRODUKT-OG SIKKERHETSINFORMASJON FOR IMBRUVICA® (Ibrutinib) av pasientene med umutert IGHV har ikke progrediert på Ibrutinib + R etter 5,8 års median oppfølging vs 33 % for pasienter behandlet med FCR 53% CP-364177
OVERLEGEN 1-2023 11 DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN Redaksjonen sendte fire spørsmål til alle partiene som er representert på Stortinget. Temaet var den meget vanskelige budsjettsituasjonen som de regionale foretakene nå befinner seg i. Bevilgningene dekker ikke inn prisveksten og en litt panikkartet stemning brer seg ned i de enkelte foretak. Vi tenkte det ville være interessant å vite hva politikerne mener om situasjonen. Som en forventer, er opposisjonen gjennomgående i varierende grad kritisk til regjeringens helsebudsjett. Helseministeren blir i Høyres svar minnet om at hun selv i opposisjon karakteriserte Høyres helsebudsjetter som «sulteforing» - og nå selv ikke kompenserer prisveksten på noen bedre måte enn det vi ser! Overgangen til posisjon er nådeløs. Ni partier ønsket å svare på vår forespørsel – og vi har sammenstilt dem på de neste sidene Partiene svarer om sykehusøkonomien Foto: alfa27/stock.adobe.com
OVERLEGEN 1-2023 12 Tone Wilhelmsen Trøen Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne politikken? Høyre mener måten regjeringen har styrt sykehusøkonomien på de siste ukene har vært uforutsigbar og uklar. Finansministeren har varslet prisjustering av statsbudsjettet. Selv med 2,5 mrd kroner utover den varslede prisjusteringen så er det fremdeles helt uklart hvilket økonomisk handlingsrom sykehusene har i 2023. Sykehusene vet ikke hvilket estimat finansdepartementet legger seg på i mai, og vi er bekymret for hvem som skal ta den økonomiske risikoen dersom sykehusene foretar et estimat som viser seg å bomme på det finansdepartementet legger frem 11. mai. Høyre mener signalene fra regjeringen må være helt umulige å forholde seg til for sykehusene. Regjeringen skaper stor usikkerhet – nå vet ikke landets sykehus hva de skal forholde seg til. Når regjeringen er så utydelige, bidrar det til å skape mer uro i en urolig tid, for pasienter og for ansatte. Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon? Som opposisjonspolitiker har helseministeren brukt enhver anledning til å kritisere Høyre-regjeringens sykehusbudsjetter som sulteforing. Resultatet med AP i regjering er et svakt sykehusbudsjett med betydelig mindre økonomisk handlingsrom. Høyre er bekymret for hvordan dette vil ramme pasienter og ansatte. Helseministeren sier helseforetakene skal se på hva de skal gjøre mindre av, spørsmålet er jo hvor det ender. Helseministeren har omtalt prisstigningen som «sjokkartet», men helsebudsjettet ble ikke vedtatt i et vakuum. Det er hennes ansvar at sykehusene nå har et mindre økonomisk handlingsrom. Hun forventer prioritering, men sier lite om hva som skal skjermes og hva som skal prioriteres ned. Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres? Vi står overfor store utfordringer fremover. Vi må sørge for at de ansatte i sykehus og i norsk helsetjeneste opplever et godt, trygt og levelig arbeidsmiljø med gode utviklingsmuligheter. Skal vi bevare den høye tilliten til den norske helsetjenesten, er det viktig at innbyggerne opplever trygghet for hjelp når de trenger. Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten? Det er viktig å gjøre en større innsats for å redusere ventetidene for pasientene. For Høyre betyr det noe at vi tar alle gode krefter i bruk og bidrar til at alle, ikke bare de som kan betale selv, kan velge offentlig godkjente leverandører på statens regning. Ventetidene i helsetjenesten øker og stadig flere opplever fristbrudd. Samtidig skal regjeringen avvikle fritt behandlingsvalg og fase ut private aktører i velferden. Det er feil medisin til feil tid. Høyre frykter en todeling av helsetjenesten når regjeringen avvikler fritt behandlingsvalg og spenner bein under private som bidrar i den offentlige helsetjenesten. Høyres forslag i budsjettet om kjøp av ledig kapasitet vil legge til rette for at flere, uavhengig av lommeboken, får tilgang til raskere helsehjelp. Når det offentlige og private samarbeider godt, sikrer vi fleksibilitet og mangfold. Vi må heie frem det mang- foldet som sikrer best mulig helsetjenester for pasientene, ikke kvele det, slik regjeringen gjør. «Høyre mener måten regjeringen har styrt sykehusøkonomien på de siste ukene har vært uforutsigbar og uklar» DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre
OVERLEGEN 1-2023 13 Bård Hoksrud Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne politikken? Heldigvis har regjeringen besluttet å justere bevilgningene etter de feilregnet inflasjon og prisvekst. Så må vi vente å se om de ekstra midlene faktisk vil møte den reelle prisveksten. I tillegg har sykehusene enorme merkostnader knyttet til strøm, for eksempel. Med dagens situasjon i sykehusene er man helt avhengig av vesentlig større bevilgninger for at man skal møte behovet og gi rask hjelp til de nesten 250 000 som står i helsekø. Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon? Det er overhodet ikke hensiktsmessig. Når nesten 250 000 står i helsekø, så er knallrøde sykehusbudsjetter det siste vi trenger. Vi foreslo mer enn 2 milliarder mer til sykehusene i vårt alternative statsbudsjett for 2023. Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres? Vi ser at antallet folk som tegner private helseforsikringer nærmer seg en million. Det er et symptom på at tilliten til det offentlige helsevesenet er svekket. Om man ikke fra politisk side tar sterke nok grep til å bedre situasjonen, frykter jeg vi vil se en større todeling av helsevesenet. For FrPs del er det viktig at vi benytter oss av all ledig kapasitet gjennom offentlige avtaler. Det er paradoksalt at 250 000 nordmenn står i helsekø, mens Aleris sier de kan gjøre 300 000 flere behandlinger i året. Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten? Uten tvil. Jeg mener det private og offentlige må jobbe sammen om å hjelpe pasientene, og at begge sektorer tilbyr tjenestene sine til alle gjennom finansiering av det offentlige. Når helsekøene er så lange som de er nå, vil selvfølgelig de med god råd heller betale seg til helsetjenester. Helsen er det viktigste folk har. Foto: Bjørn Inge Bergestuen/FrP «Når nesten 250 000 står i helsekø, så er knallrøde sykehusbudsjetter det siste vi trenger» DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN
OVERLEGEN 1-2023 14 Seher Aydar Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne politikken? Nei, det bør være åpenbart for alle nå at helsetjenestene våre er alvorlig underfinansiert. Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon? Nå kommer det stadig nyheter om kutt som gir pasienter dårligere tilbud og som vekker bekymring i fagmiljøene. Det er jo heller ikke sånn at pasientene blir borte om de ikke blir behandlet – kutt i nødvendige tjenester vil øke belastningen på kommunene, føre til flere reinnleggelser, mer komplikasjoner og lengre forløp. Det er dårlig samfunnsøkonomi, dårlig for pasienter og ansatte. Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres? Dette klart det en sammenheng mellom ressurser og kvaliteten på tjenestene. Vi er også bekymret for at innsparingen sykehusene gjør fører til at arbeidsvilkårene til de som jobber der blir så tøffe at vi mister kompetanse. Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten? Rødt har lenge advart om utviklingen mot et todelt helsevesen og den bekymringen øker nå. Regjeringa gjentar at kampen mot de kommersielle vinnes ved å styrke offentlige helsetjenester. Men nå ser vi bare kutt; tjenestene svekkes og det drives rovdrift på de ansatte Resultatet er en utvikling der vi mister fagfolka. Samtidig som helprivate aktører har vokst seg store, med tilbud for dem som har råd. Nå må vi styrke de offentlige tjenestene og samtidig sette foten ned for veksten hos de kommersielle. Foto: Ihne Pedersen «Rødt har lenge advart om utviklingen mot et todelt helsevesen og den bekymringen øker nå» DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN
OVERLEGEN 1-2023 15 Hans Inge Myrvold Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne politikken? De økonomiske forutsetningene endrer seg, i takt med den økonomiske uroen som er gjeldende i hele Europa. Derfor er vi glad at regjeringen allerede nå har varslet at det vil komme endringer frem til RNB, for å rette på misforholdet mellom de anslag som fulgte statsbudsjettet, og den faktiske kostnadsveksten vi er vitne til. I skrivende stund har HOD i dag lagt frem pressemelding om en styrking av ramma med 2,5 milliarder. Vår politikk har hele tiden vært å styrke sykehusene sitt handlingsrom, gjennom en styrket grunnfinansiering og reduksjon i ISF-andelen. Husk at vi, siden vi har kommet i regjering, har styrket sykehusene sine rammer med om lag 5 milliarder, i tillegg til ekstraordinære løyvinger gjennom saldering av budsjettet for 2022, på 2,5 milliarder. Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon? Behov og prioriteringer vil alltid være viktige faktorer i hvordan vi forvalter sykehussektoren, og på tvers av helsetjenester. Det er sjeldent hensiktsmessig å redusere kvalitet. Vi må se på hvilken kvalitet og kompetanse man trenger til hva. Er det oppgaver som i dag løses av sykepleiere som kan løses av helsefagarbeidere eller renholdsoperatører? Vårt helsepersonell vil strekke seg langt for å holde kvaliteten på et høyt nivå, også når det er mer krevende økonomiske tider, så må vi som bevilgende part sørge for at den krevende tiden blir håndtert på en best mulig måte. Samtidig viser Helsepersonellkommisjonen sin rapport oss en rekke moment som er viktige diskutere, i kombinasjon med tidligere erfart kunnskap, om hvordan vi skal sikre en forutsigbarhet og strukturer i tiden som kommer. Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres? Ja, er det tydelige svaret fra meg. Vår offentlige helsetjeneste har gode forutsetninger for å imøtekomme både akutte hendelser, men ikke minst planlagt og elektiv behandling. Dette for å ivareta befolkningen i heile landet. Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten? Senterpartiet er opptatt av et likeverdig, offentlig, helsetilbud i hele landet. Det offentlige vil i større og mindre grad ha behov for ei «utstrakt hånd» gjennom en rekke private og ideelle foretak. Dette mener Senterpartiet må skje gjennom et tydelig rammeavtaleverk og ikke frie markedsprinsipp gjennom det som var Fritt behandlingsvalg. Mange av de private helsetjenestene som blir levert av andre tilbydere enn sykehuset, handler i dag på avtaler med det offentlige. Det er ikke enkelt for alle pasienter forstå skilnad mellom offentlig og privat. Det viktigste er uansett gode helsetjenester, til det beste for innbyggerne. «Senterpartiet er opptatt av et likeverdig, offentlig, helsetilbud i hele landet» DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN Foto: Stortinget
OVERLEGEN 1-2023 16 Marian Hussein Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne politikken? SV er svært bekymret for sykehusøkonomien i dag, og de manglende justeringene som er blitt gjort. I vårt alternative budsjett hadde vi satt av en milliard mer til sykehusene for 2023, og vi mener sykehusene skulle hatt en sterkere prioritering. Nå ser vi store og alvorlige kutt i hele landet, som går ut over pasientbehandlingen. Ekstra ille mener vi det er at selv om Vedum har lovet å kompensere for inneværende år i revidert, så ser vi at sykehusene er i ferd med å vedta sine budsjetter nå. Helse og velferd burde finansieres annerledes og situasjonen sykehusene er i nå illustrer godt hvor dårlige bedriftsmodellen der sykehusene er pålagt å planlegge kutt i januar, men ikke får vite sikkert hvor mye mer penger de får før i juni i revidert budsjett, eller i desember i saldert budsjett. Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon? Å redusere på kvaliteten i en allerede presset sykehusøkonomi er en dårlig løsning. En stor del av problemet er også hvordan vi finansierer sykehusene. Vi ser igjen og igjen at det manglende skille mellom drift og investering – som han har i andre deler av det offentlige, fører til at vi får dårlige pasientbehandling og ender opp med for små og lite egnede bygg. I tillegg fører innsatsstyrt finansiering til at det blir vanskelig å prioritere faglig, noe som særlig rammer de feltene der det er vanskeligere å telle, som geriatri, psykiatri og fødselsomsorgen. Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres? I SV vil vi kjempe for at tilliten til sykehusene fortsetter, og at kvaliteten fortsatt er høy. Det forutsetter både at vi fortsetter å finansiere sykehusene, men også at vi tar nødvendige politiske grep for å sikre at vi prioriterer riktig i sykehusene, og sikrer at helsepersonell ønsker å jobbe i offentlig sykehus. For SVs del vil det være å avvikle helseforetaksmodellen og satse på helse og faste stillinger, med rom for faglig utvikling, og mindre fokus på produksjon og telling av poeng. Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten? SV er svært bekymret for den todelingen av helsevesenet vi nå ser tegn på. Det skyldes både en svekket finansiering av spesialisthelsetjenesten, men også svært krevende arbeidsforhold i det offentlige gjør det vesentlig mer attraktivt å arbeide i det private. Vi er også bekymret for at primærhelsetjenestetilbudet er så presset at de ikke er i stand til å gi den avlastningen til spesialisthelsetjenesten som var intensjonen i samhandlingsreformen. I kampen for et sterkt, offentlig og felles helsevesen er det nødvendig å både å sikre nødvendig finansiering, men også å sikre at offentlige penger ikke renner ut i private kanaler. SV har derfor støttet avviklingen av fritt behandlingsvalg, og mener at en fristbruddordning som skyver pasienter over i lange og uprioriterte behandlinger i det private markedet er uheldig. Vi ser også med bekymring at det er i landets mest klassedelte by at regjeringen presser fram et nytt sykehus bygg som verken møter behovene kommunen eller de ansatte har. Jeg frykter at det er de mest sårbare pasientene som kommer til å betale en høy pris i form av svekket helsetilbud. «Nå ser vi store og alvorlige kutt i hele landet, som går ut over pasientbehandlingen» DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN Foto: Marius Nyheim Kristoffersen/SV
OVERLEGEN 1-2023 17 Alfred Bjørlo Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne politikken? Venstres utgangspunkt er at sykehusbudsjettene må justeres opp på samme nivå som prisveksten. Vi støttet at det ble lagt inn 2,5 mrd. kroner ekstra i saldert budsjett for 2022 for å dekke «noe» av underskuddet. Vi vil gjøre de samme vurderingene i de fremtidige budsjettene. Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon? Dagens situasjon har gitt oss ekstraordinære utfordringer også på helsefeltet. I tillegg til økte priser har sykehusene et stort etterslep på behandling grunnet pandemien og for første gang øker ventetidene. Det er derfor rimelig at sykehusene får økte bevillinger for å forhindre at kvaliteten på tjenestene reduseres. Samtidig må tjenestene omstille seg, slik de allerede er veldig gode på. Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres? Venstre mener ikke at bevilgningene skal reduseres, men de kan heller ikke vokse ubegrenset. Det er det ikke nok helsepersonell til helsesektoren, heller ikke arbeidskraft som trengs til andre sektorer, om all vekst skal kompenseres med flere folk. Vi har ikke ubegrensede ressurser å bruke på spesialisthelsetjen- esten. Med nye medisinske fremskritt og nye behandlingsmetoder vil det ikke være noen grense for hva som kan behandles, samtidig vil mye behandling bli mer effektivt og målrettet. Vi må derfor sette noen grenser for hva som skal og bør behandles i det offentlige og legge til rette for en omstillingstakt i tråd med ny kunnskap. Venstre imøteser at det gjennomføres flere fagrevisjoner og at det gjennom dem kan gjøres tydelige prioriteringer. Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten? Venstre ønsker ikke en privatisering av helsetjenestene. Venstre vil ha en sterk offentlig finansiert helsetjeneste, men er ikke imot at private kan utføre helse- tjenester gjennom langsiktige og gode avtaler med det offentlige. Pasienten skal oppleve møtet med helsetjenesten som én tjeneste, uavhengig av hvem som leverer og betaler tjenesten, enten det skjer i kommunens førstelinje, offentlige sykehus eller private. Venstre vil jobbe for at vi skal ha gode helsetjenester også i fremtiden. Vi vil satse mye på forebygging og tidlig innsats også på arenaer utenfor helsetjenestene. Det er utenfor helsetjenestene både god helse og uhelse produseres. Lykkes vi med god forebygging, så vil det avlaste de spesialiserte helsetjenestene som dermed kan opprettholde den gode kvaliteten. «Dagens situasjon har gitt oss ekstraordinære utfordringer også på helsefeltet» DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN Foto: Vestland fylkeskommune
overlegen.digitalRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy