Overlegen nr. 1 - 2023

OVERLEGEN 1-2023 20 Irene Ojala Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne politikken? Statsbudsjettet som ble langt fram var et urealistisk helsebudsjett. Nå har dagens regjering bebudet at de skal legge fram en tilleggsbevilgning som skal bøte på prisvekstens konsekvenser. Jeg ser fram til å se hva som kommer. Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon? Det er statens ansvar å sørge for at innbyggere i et land har likeverdige og gode tjenestetilbud – uansett hvor folk bor i landet. Norsk helselovgivning gjør ikke forskjell på folk. Disse tjenestene skal også gis til riktig tid og på riktig behandlingssted. Dagens finansieringssystem via helseforetakene gjør at helseforetakene styrer helsetilbudet i Norge etter oppdragsdokumenter som gis av sjefen sjøl en Helseminister. Pasientfokus mener at helseforetakene ikke er nok ambisiøse på pasientenes vegne, men system – og direktørtro. Det er fryktelig dyrt! Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres? Høsten 2021 gjorde analyseselskapet Kantar en undersøkelse gjort på bestilt av Den norske legeforeningen – Målet var å finne ut om folks tillit til det norske helsevesen. En konklusjon i nord var at hele 24 prosent av befolkningen i Nord-Norge var misfornøyd med akuttberedskapen og mistroen var stor på om sykehusene kan takle storkriser. De tilsvarende tallene for Vestlandet og Østlandet er 11 og 14 prosent. På bakgrunn av dette – og de erfaringene – jeg har fra pasienttilbudet har jeg ingen tru om at tilliten fra folk blir bedre. Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten? Tatt i betraktning av at pasienter i nord har hele 24 prosent som manglet tillit til akuttberedskapen så var tilliten lav i utgangspunktet. Med nedskjæringer, manglende fastleger, sykepleiere, lange ventetider, innleide vikarer fra hele EU og EØS som gjør at pasient og lege ikke forstår hverandre - har nok vært drivere til at flere og flere vurderer private helseforsikringer. Det er stadig flere som gjør nettopp det. – Folk forsikrer jo bilen, for å kunne betale forsikringen må folk ha jobb, er du syk og går lenge og venter på undersøkelser eller operasjon – blir usikkerheten rundt helse og økonomi stor og har du ikke jobb kan du ikke betale bilforsikringen. Erfaringer fra dette gjør at bedriftene betaler forsikring for ansatte, seg selv og familien. Oppsummert: Pasientfokus mener at folk har betalt forsikring til staten over skatteseddelen. Når folk kjøper forsikringer så er det svar på egne erfaringer i kombinasjon med utviklingen som skjer i norsk helsevesen i dag. Det er systemet som tvinger folk over på forsikringsordninger. Det er ikke folk det er noe galt med, men en politikk på helse som ikke har vært eller er fremtidsrettet. • «Pasientfokus mener at helseforetakene ikke er nok ambisiøse på pasientenes vegne, men system – og direktørtro. Det er fryktelig dyrt!» DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN Foto: Stortinget

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy