OVERLEGEN 1-2023 26 DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN ›› Det er imidlertid ikke mange konkrete forslag kommisjonen har funnet fram til. Hovedbudskapet synes i stedet å være at helsetjenesten har est ut, at tjenesten ikke er bærekraftig, og at bemanningen derfor ikke kan styrkes i møtet med eldrebølgen. Kommisjonen anslår at årsverksbe- hovet i omsorgstjenestene – gitt at vi ikke gjør noe – vil øke med femti prosent de neste tjue årene. Det er ikke mulig, og oppgavene må derfor deles på færre hender. Flertallet foreslår at en del av løsningen er å frata pleiepersonellet innflytelse på arbeidstiden, ved å fjerne klausulen om at gjennomsnittsberegning må avtales. Kommisjonen foreslår videre utredning av «bærekraftig sykehusstruktur». Her leser vel de fleste nedleggelse av lokalsykehus. Kommisjonen foreslår også en ny-konstruksjon, «Hus-hytte-stillinger». Hus-hytte er trolig omskrivning av ambulering. De fleste som kjenner tilstanden i norsk helsetjeneste, forstår at nedleggelse av lokalsykehus, redusert bemanning og svekket medbestemmelse i arbeidstidsordningene er feil medisin som vil bidra til økte rekrutteringsvansker og privatisering av tilbudet. Allerede i dag sliter mange sykehus med at ansatte søker seg vekk til bedre betalte og mindre belastende jobber. Svartmaling Hvordan kunne kommisjonen ende opp med så få konkrete forslag til gode løsninger? En viktig forklaring er valg av premisser. Kommisjonen har valgt ut statistikk som skaper et bilde av en oppblåst tjeneste som står foran en formidabel vekst i oppgavene. Bildet er villedende. Kommisjonen starter ut med å fastslå at andelen av arbeidsstokken som er ansatt i helse- og omsorgstjenestene er tredoblet fra tidlig 70 tall. Bruk av andel ansatte går igjen i rapporten. Neppe tilfeldig – da det er mange i deltidsstillinger i sektoren, og det gjennomsnittlige timetallet er lavt. I regnestykket om tredobling inngår også sosialtjenestene. Her inngår barnehagene. Fra tidlig sytti-tall har vi jo hatt en fenomenal vekst i antallet plasser og ansatte i barnehager. Parallelt har yrkesdeltakelsen kunnet øke. Veksten i de faktiske helsetjenestene har vært langt lavere. I spesialisthelsetjenesten har veksten av vanlige ansatte vært tjueto prosent fra 2008 til pandemiåret 2021. I perioden har antallet innbyggere vokst med drøyt tretten prosent, andelen eldre har økt og tjenesten fått en rekke nye oppgaver. Antall ledere har for øvrig vokst med førtien prosent i samme periode. Hvordan kommer så kommisjonen fram til hele femti prosent vekst i behovet for arbeidskraft om bare tjue år? Igjen er detaljene avgjørende. Kommisjonens referansealternativ forutsetter én prosents årlig økt ressursinnsats per bruker grunnet standardvekst. Altså høyere nivå på tjenestetilbudet til den enkelte. Én prosent høres kanskje ikke dramatisk ut, men fremført med renters rente og over flere tiår gir dette kraftige utslag, som ethvert eksponentielt regne- stykke. En kikk på SSBs rapport om Behovet for arbeidskraft i helse og omsorg mot 2060 (2019) er opplysende. Gitt én prosents standardvekst vil behovet for arbeidskraft innen helse- Helsepersonellkommisjonens rapport – feil premisser, gal diagnose og skadelig medisin Helsepersonellkommisjonen ble gitt et tydelig, om enn ikke enkelt oppdrag. De skulle etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak for årene framover. Målet er å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt. Av Ståle Clementsen, leder i Overlegeforeningen «Allerede i dag sliter mange sykehus med at ansatte søker seg vekk til bedre betalte og mindre belastende jobber»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy