OVERLEGEN 1-2023 30 Fritid og arbeidstid Det kan være klokt å ha noe kjennskap til hvordan arbeidstid er definert, og da kommer man ikke utenom noen referanser til lov og avtaler. Arbeidsmiljøloven (§10-1) slår fast at: «Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.» Det innebærer at enhver form for vakt, både tilstedevakter og hjemmevakter, er arbeidstid. Så lenge du er bedt om å være i beredskap for arbeidsgiver, er all den tiden å regne som arbeidstid. Riktignok kan det innebære omregningsfaktorer (for eksempel 1:4) for lønns- og timeberegning, men like fullt er det per definisjon arbeidstid. Når man får hvile på jobb, eller hvile hjemme på hjemmevakt, er dette i mange tilfeller nødvendig for å ha forsvarlige vaktordninger. Like fullt er dette som arbeidstid å regne, fordi man regnes som tilgjengelig for arbeidsgiver. Fritiden, derimot, rår ikke arbeidsgiver over. Arbeidsgiver kan altså ikke kreve at du skal være tilgjengelig etter arbeidstid. Full stilling Arbeidsmiljøloven sier hva som er alminnelig arbeidstid, og angir at «Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager» (§10-4). Lovens utgangspunkt er altså at en full stilling utgjør 40 timer per uke. I 1987 ble det inngått tariffavtale mellom de store partene i arbeidslivet om at en full stilling skal reduseres til 37,5 timer i uken. Den normale arbeidsdagen ble dermed redusert til 7,5 timer. Tilsvarende reduksjon er også tatt inn i Legeforeningens (Akademikernes) tariffavtale. Det er altså tariffavtalene, og ikke loven, som sier at en normal 100% stilling er 37,5 timer per uke. Arbeidsmiljøloven gir imidlertid en reduksjon i uketimer for dem som jobber kveld/natt/helgedager. Loven deler arbeidstakere inn i to grupper, der de skiller mellom døgnkontinuerlig og helkontinuerlig skiftarbeid og sammenliknbart turnusarbeid. Litt forenklet forklart kan man si at døgnkontinuerlig arbeid har beredskap eller bemanning hele døgnet, men med redusert bemanning på natten. Dette er slik sykehusene drives, og loven gir da en reduksjon på 2 timer per uke. Siden de fleste sykepleiere, hjelpepleiere osv. jobber slik, vil en full stilling utgjøre 35,5 timer per uke. Med helkontinuerlig arbeid menes arbeid som drives med samme bemanning både dag og natt, slik for eksempel noen fabrikker drives. Arbeidsmiljøloven reduserer da alminnelig arbeidstid med 4 timer per uke, og dermed får slike arbeidere en ukentlig arbeidstid på 33,5 timer. Hvordan gjelder dette da for leger? Utgangspunktet her er at vi har avtalt unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i loven og avtalt vernebestemmelser som rammer for vår arbeidstid. Legers arbeidstidsordninger skiller seg i betydelig grad fra andre yrkesgrupper i sykehus. Leger er ikke skiftarbeidere, men dagarbeidere med vakttjeneste. I A2-avtalen (§3.2) slås det fast at utgangspunktet er alminnelig arbeidstid på 37,5 timer per uke. For leger i spesialisering og turnusleger gjelder at dersom man har aktivt eller passivt arbeid mellom kl 20.00 og 06.00, er den alminnelige arbeidstid 35,5 timer per uke. Det betyr at de fleste med vaktordninger på kveld/natt, enten det er tilstede eller hjemmevakt, har rett til denne 2-timers-reduksjonen. For overleger og legespesialister er det en liten forskjell, fordi utgangspunktet er at de må ha arbeid på arbeidsstedet i tidsrommet mellom kl 20.00 og 06.00 for å få denne arbeidstidsreduksjonen. Hvis det bare er hjemmevakt på kveld/ natt, har de altså ikke rett på reduksjonen. Det betyr at det er en viss forskjellsbehandling mellom leger i spesialisering/turnusleger og overleger/legespesialister. Flere lokale B-delsavtaler har likevel avtalt tilsvarende reduksjon også for overleger/ legespesialister med hjemmevakt, og det finnes også en rekke lokale avtaler på gruppe-eller individnivå. Det er ARBEIDSTID De fleste har en hverdagslig grei oppfatning av hva som skiller arbeidstid fra fritid. Man drar til jobb, og man drar hjem fra jobb. Andre ganger er ikke skillet like tydelig. Hva når man er hjemme, men i beredskap? Hvordan beregnes hjemmevakter? Hvorfor har noen leger 38 timer per uke, noen har 40 timer, mens sykepleierne bare må jobbe 35,5 timer i uken? Denne saken ble opprinnelig publisert på yngreleger.no i januar 2016 og ble sist oppdatert av Kristin Kornelia Utne i januar 2023. Av Torstein Schrøder-Aasen, overlege og spesialist i ortopedi, Ortopedisk avdeling Ullevål, Oslo universitetssykehus
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy