Overlegen nr. 1 - 2023

OVERLEGEN 1-2023 32 ster basert på antall leger i vaktsjiktet. Dette gjør at alle legene går i samme plan, men er på forskjellige linjer i arbeidsplanen. Det finnes avvik fra kravet om rullerende plan, dette gjelder spesielt sommerferieavvikling, regulert i overenskomstens A2-del (§3.4.6). Frivillig utvidet arbeidstid I mange tilfeller ønsker arbeidsgiver å kjøpe arbeidstid ut over 38 eller 40 timer pr uke. Det er avtalt i A2-overenskomsten (§ 3.3) at det er anledning til dette, men det må avtales mellom den enkelte lege og arbeidsgiver. Slik utvidet arbeidstid (UTA) er altså frivillig og kan ikke pålegges den enkelte. Ifølge A2-overenskomsten (§ 3.4.3) skal avtalene være skriftlige. Det er ikke uvanlig at leger i spesialisering i samme avdeling går i lik tjeneste- plan, der det gjennomsnittlige uketimetallet overstiger 38 timer per uke, og de overskytende timene tilbys til alle som UTA-timer. Det er full anledning for arbeidsgiver å tilby samme antall UTA-timer til alle, og hver og én ansatt må da selv ta stilling til dette. Tillitsvalgte kan ikke avtale UTA på vegne av legene uten samtykke fra den enkelte. Det bør også nevnes at arbeidsgiver kan velge å tilby de ansatte forskjellig antall UTA-timer. Både arbeidsgiver og den enkelte ansatte kan si opp avtaler om UTA, men slik oppsigelse må skje med 8 ukers varsel med mindre annen oppsigelsestid er avtalt (A2 § 3.4.5). Hvis man har en konflikt i avdelingen eller sykehuset, er det ikke anledning til å gå til kollektiv oppsigelse av UTA som et virkemiddel i konflikten. Dette vil være et brudd på fredsplikten man har etter Hovedavtalen. Imidlertid kan den enkelte til enhver tid vurdere om man er villig til å si opp sin avtale om UTA gitt de premissene som råder i avdelingen. Da er det viktig å vite at man ikke kan kreve å få tilbake UTA dersom man skulle ønske dette senere. Lønnssats for UTA er ikke avtalt i de sentrale tariffavtalene, men skal være regulert i lokale B-delsavtaler. De fleste helseforetak har avtalt 0,08% av basislønn per time, men det finnes foretak som har lavere eller høyere sats. Dagarbeidstid og vakttjeneste Leger i sykehus er dagarbeidere med vakttjeneste. Dette er slått fast i A2- overenskomsten § 3.1. Dette innebærer at legene hovedsakelig skal gjøre sine arbeidsoppgaver på dagtid. For å konkretisere dette, står det i § 3.2 at arbeidstid som ikke er vakttjeneste, legges i tidsrommet 07.00-18.00 i ukens 5 første dager (kan i enkelte tilfeller utvides til kl. 19 for leger som ikke går i vakt). Også her bør det nevnes at det kan finnes lokale variasjoner, og det er grunn til å sette seg inn i B-del-overenskomsten for sitt foretak. Det er altså bare vaktarbeid som kan pålegges etter kl. 18.00. Hva som inngår i begrepet vaktarbeid er ikke nærmere definert i overenskomsten, men det er klart at vanlig poliklinikk, elektive operasjoner og lignende skal planlegges til dagtid, og at dette ikke er vaktoppgaver. Vaktarbeid bør ta utgangspunkt i hva som regnes som øyeblikkelig hjelp, og som dermed ikke forsvarlig kan utsettes til neste ordinære arbeidsdag. Leger plikter å delta i vakt, og i spesialiteter der vaktkompetanse er nødvendig, har leger i spesialisering også en rett til å delta i vaktordningen. Ettersom LIS har rett og plikt til å delta i vaktordningen, samtidig som man kan velge å ikke ha UTA, må alt vaktarbeid kunne ligge innenfor en tjenesteplan på 38/40 timer per uke. Dersom man for eksempel ønsker å si opp sin UTA, kan man altså ikke regne med å endre på vaktbelastningen. Det er også viktig at arbeidsbelastningen som hovedregel skal fordeles jevnt mellom de legene som deltar i vaktordningen (A2 § 3.6.2). Dette er spesielt understreket for perioder med ferieavvikling (A2 § 3.4.6). 20-timersregelen Det er satt grenser for hvor mye vakttid man kan pålegges. A2-overenskomsten (§ 3.2) slår fast at minst 20 timer i gjennomsnitt per uke skal legges i tiden 07.00-17.00 i ukens 5 første dager. Dette skal sikre at vi også er til stede på dagtid når en stor del av våre læringsarenaer og elektive prosedyrer foregår, og hvor deltakelse under supervisjon er mulig. Avtalen her baserer seg riktignok kun på klokkeslettene, slik at dersom en nattevakt begynner kl. 15, regnes de to første timene av vakten som «dagtid». Vernebestemmelser Arbeidsmiljøloven krever at unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i loven må være avtalt mellom partene. I sammenheng med dette avtalte unntaket har Legeforeningen og Spekter avtalt verne- bestemmelsene (A2 § 3.6.3), som erstatter lovens arbeidstidsbestemmelser. Noter at ansatte har krav på 8 timer hvile i døgnet, som medfører at en vakt på 19 timer må ha tre timer hvile (i tillegg til vanlige pauser). Det er viktig å påpeke at disse grensene er yttergrensene for arbeidstiden, mange sykehus opererer med kortere vakter enn 19 timer, for eksempel 12 eller 14 timer. Uansett rammer for arbeidstiden skal en forsvarlighetsvurdering av arbeidsplanen ligge til grunn. Unntak fra vernebestemmelsene Det er etter A2-overenskomsten en anledning til å inngå andre lokale bestemmelser om vern, og dette betraktes vanligvis som «unntak» fra de sentrale vernebestemmelsene. Både arbeidsgiverne og legene kan ønske slike unntak for å kunne jobbe lengre vakter, for eksempel for å kunne få delta på operasjoner på dagtid før/ etter nattevakt. Et annet eksempel er små vaktsjikt, der man gjerne ønsker lange vakter for å slippe hyppige helgevakter. Uavhengig av årsak må slike unntak være svært godt begrunnet, være skriftliggjort, og de bør være tidsavgrensede. Det er kun foretakstillitsvalgt som kan inngå slike unntaksavtaler med lokal arbeidsgiver, de kan ikke inngås individuelt. •

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy