Lege i domstolen – vitne eller sakkyndig? Politiet ringer og ønsker at legevaktslegen skal forklare seg om hva hun så da hun måtte rykke ut til syning av lik i et skogholt. Psykiateren blir kontaktet av retten med spørsmål om vurdere om en siktet er tilregnelig. Nevrologen blir oppringt av en advokat som ønsker at han skal forklare hvordan Alzheimers sykdom vanligvis utvikler seg, og om han kan vurdere klientens rettslige handleevne. Disse tilfellene reiser spørsmålet: Hvilken rolle har du i retten? Av jurist Ida Torgersdotter Øygard Haavardsholm, sekretariatsleder for Overlegeforeningen ›› JUS FOR LEGER : Legers medisinske kompetanse og vurderinger er ofte ønsket i rettssaker. Mange leger opplever i løpet av karrieren å bli bedt om å forklare seg for retten. Ofte er det flere ting legen da lurer på. Gjelder taushetsplikten? Skal du gjøre medisinske vurderinger, eller bare forklare hva som har skjedd? Har du krav på å få betalt for jobben? Det første du må få klarlagt, er hvilken rolle du skal ha i retten. Som lege vil du kunne bli kalt inn som vitne, rettsoppnevnt sakkyndig eller sakkyndig vitne. Dine rettigheter og plikter avhenger av hvilken av disse rollene du har. Den som kontakter deg og ber deg om å uttale deg i en sak, vet hvilken rolle du skal ha. Er henvendelsen uklar, bør du derfor ringe og spørre, slik at du får avklart dette i god tid. En rettsak handler ofte om å klarlegge et faktum. Overordnet sett er et vitne en som skal bidra til å klarlegge hva som har skjedd, mens en sakkyndig skal bidra til å forklare noe i etterkant. Et vitne (som ikke er sakkyndig) skal beskrive det hun har observert av den hendelsen rettssaken gjelder – uten å vurdere dette fra et medisinskfaglig ståsted. Rettsoppnevnt sakkyndig og sakkyndig vitne uttaler seg derimot som fagperson om konkrete spørsmål for retten. Forenklet sagt er leger som innkalles som vitner bare tilfeldigvis leger. De er i retten fordi de var vitne til noe, ikke fordi de er leger. Leger som oppnevnes som sakkyndig derimot, er sakkyndig nettopp fordi de er leger med kunnskap som domstolen trenger i sin behandling av en sak. Vitne I Norge er det allmenn vitneplikt. Alle skal bidra til at retten blir så godt opplyst som mulig i enhver sak. Det innebærer som utgangspunkt både en plikt til å møte opp i retten når du har blitt innkalt, og en plikt til å forklare seg. En innkalling som vitne skjer ved at du får et brev fra en domstol der du blir bedt om å møte på et bestemt tidspunkt og avgi en forklaring. Det vanlige er at du før dette også er kjent med saken gjennom politiets eller advokatenes forberedelse av den. Som vitne har du ikke anledning til å følge rettssaken før du selv har forklart deg. Det er generelt for å unngå at vitner blir påvirket av det som ellers blir sagt i retten. Det at du har en plikt til å møte opp, gjør også at du har krav på fri fra jobben. Vår erfaring er at leger ikke trekkes i lønn når de må bruke arbeidsdagen på å møte som vitne i retten. Ofte skyldes nok dette at det man skal forklare seg om, er noe som har skjedd på arbeidsplassen. Da må det anses som en del av jobben din at du stiller opp og forklarer deg i retten. Legevaktslegen som skal forklare seg om da hun var ute i skogen og synet et lik, er et vitne i en straffesak. Hun var på jobb for kommunen da hun gjorde sine observasjoner i skogholtet, og er på jobb for kommunen når hun uttaler seg fra vitneboksen. I situasjoner der arbeidsgiver gir fri uten lønn for at du skal kunne vitne i en rettssak, vil du kunne kreve kompensasjon for tapt arbeidsinntekt fra domstolen. Reise, kost og losji kan vitnet også kreve dekket av retten. Når legevaktslegen skal i retten, blir hun usikker på hva hun kan uttale seg om. Har hun taushetsplikt om noe, og hva kommer retten og advokatene til å spørre henne om? Utgangspunktet er at legen som vitne har sin alminnelige taushetsplikt etter helsepersonelloven. Retten har heller ikke lov til å ta imot taushetsbelagte opplysninger. I praksis vil retten eller en av partene ofte ha innhentet samtykke fra pasienten slik at legen også kan uttale seg om forhold som ellers ville vært taushetsbelagte. For legevaktslegen er det nok uansett ikke aktuelt å uttale seg om annet enn hva hun observerte på åstedet. Skulle den avdøde tilfeldigvis være en hun OVERLEGEN 1-2023 42
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy