Overlegen nr. 1 - 2023

LEDERFORUM: forståelse for at endringer må til og hva de består i. Som kjent så må en ha riktig diagnose før medisin ordineres og behandling gis. Man må forstå problemet, hvis ikke blir løsningen problemet. Sømløs organisering Så er det et ønske om at vi i tillegg til å organisere, prioritere og fordele oss innad i spesialisthelsetjenesten, får mulighet til å forsøke en sømløs organisering og ledelse i alle deler av helsetjenesten. Her burde vi hatt en nasjonal pilot for dette, med aktuelle samarbeidende kommuner. Samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten må videreutvikles, og her kan en se for seg flere tilbud som etableres og koordineres «under ett tak». Eierskapet også her må følge pasientforløpet og ikke nivåene i helsetjenesten. Det er kun det som gir logikk fra pasientens ståsted. Spørsmålet er bare hvem som skal tilpasse seg og organisere seg etter hvem? Vi eller pasienten? Brutto versus netto helsearbeider Vi har de senere år blitt stadig mer spesialisert i det vi foretar oss. Det har gitt gode resultater og kommet pasienten til gode. Den kritiske mangelen på spesialisert kompetanse i årene som kommer medfører at vi må organisere oss mer robust og samlende. Om vi fremskriver nivået vi har i dag bemanningsmessig, så vil vi i 2035 være avhengig av at hver 3. elev som går ut av ungdomsskolen velger et yrke innenfor helsevesenet. Det er verken realistisk eller ønskelig, også sett fra behovene til de øvrige sektorene i Norge. Det betyr at selv i dag og i årene som kommer, så må helsearbeidere jobbe mer pasientrettet og med det de har utdannet seg til- ikke i stadig nye prosjekter, arbeidsgrupper, administrasjon, rapportering etc. Det er på denne måten vi får mer tilgjengelig «netto-­ helsearbeider». For totalen, altså «brutto-helsearbeidere» øker ikke. Økt tillit og mindre byråkrati Alle må ha mer fokus og tid til sine respektive fagfelt. Men skal vi klare dette er vi avhengig av en helt annen tillit i hele sentral rekka fra departement via regionale helseforetak og ned til den enkelte lege. En må ha tiltro til at hver og én av oss gjør som best vi kan med de ressurser vi har til rådighet, og med et genuint ønske om å bruke mest mulig tid til det hver og én av oss er best på, og har brukt utallige år på å utdanne oss til. Det motiverende og effektive er å jobbe med det logiske og meningsfulle: • Spesialistens tid foran skrivebordet og i møterommed ulike rapporteringer, møter, deltakelse i ulike komiteer og prosjekter m.m. for å nærmest legitimere sin egen eksistens på, må bort. • Helsearbeiderens tid til oppgaver som kan løses av andre faggrupper må snarest omfordeles i full skala. • Ledelsens tidsforbruk til administrasjon må i all hovedsak erstattes med ledelse – i størst mulig grad operativ og relasjonell ledelse sammen med medarbeiderne. Lederne må lede og behandlerne må behandle. Bevare pengene i sektoren Vi må ikke bare gjøre oss uavhengige av dyre vikarbyrå, men også dyre konsulentselskap som skal utrede og analysere det vi langt på vei allerede vet. Pengelekkasjen må tettes, slik at pengene blir igjen til enda mer og bedre pasientbehandling. Først da får vi frigjort tid og penger som kan brukes til sårt tiltrengt pasientrettet arbeid. Det er avgjørende at unødvendig byråkratisk virksomhet og kontroll fjernes. Først ved en slik erkjennelse og endring løser vi problemet. Så må det formidable endringer til i det norske helsevesen. Vi kan ikke kjøpe oss ut av problemet og krisen som er voksende. Vi snakker om et paradigmeskifte, men som bare kan løses ved at: - Man må forstå problemet, hvis ikke blir løsningen problemet. • «Vi må ikke bare gjøre oss uavhengige av dyre vikarbyrå, men også dyre konsulentselskap som skal utrede og analysere det vi langt på vei allerede vet» OVERLEGEN 1-2023 49

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy