Overlegen nr. 1 - 2023

OVERLEGEN 1-2023 51 med den generelle befolkningen. For å oppnå en reell bedring av disse pasient- enes fysiske helse, er det nødvendig å sette inn flere ulike tiltak på flere nivå samtidig. I rapporten presenteres viktig bakgrunnsinformasjon om disse sammenhengene og årsaksbildet. Før arbeidsgruppen går løs på å beskrive tiltak for bedre forebygging, behandling og hvordan en best kan samhandle for å oppnå bedring av helsetilstanden med mål om redusert dødeligheten, beskrives «kjepper i hjulet» i et eget kapittel. Å være klar over faktorer i samfunnet, helsevesenet og sykdommene som motvirker endring er viktig for å kunne ta de riktige grepene. Mye vi leger kan gjøre Vi leger kan øke innsatsen for kart- legging av risikofaktorer og behandling i alle ledd, sa Kroken under presentasjonen som også ble streamet og kan ses i ettertid. Han forklarte at psykiatere/ rus- og avhengighetsmedisinere må benytte mulighetene når pasienten er i behandling hos dem. Fastleger må være oppsøkende og pågående overfor pasientgruppene. Arbeidsgruppen foreslår at fastleger gjennomføre årskontroller med vekt på å kart- legge somatisk sykdom. Somatiske spesialister må gjøre en ekstra innsats for å tilrettelegge helsehjelp til disse pasientgruppene. For alle er det å identifisere og løse samhandlingsproblemer viktig. Standardisering av kommunikasjon om somatiske forhold er enda et forslag fra arbeidsgruppen. Og dersom vi skulle velge ett enkelttiltak først, måtte det være å gjøre noe med røyking blant denne pasientgruppen, sa Kroken. Leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, er enig i dette: Opptil 75 % i denne pasient- kategorien røyker, og det øker mens de er under behandling. Det er ikke bra, sier han og er enig med Kroken at vi innen psykiatrien har tatt for lett på denne risikofaktoren. Hva kan helsetjenesten gjøre? Arbeidsgruppen mener det må implementeres røykesluttprogram på alle nivå og at det tilbys veiledet fysisk aktivitet til pasienter i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ansvar for somatisk helse må integreres i PHV/ TSB. Det er viktig å fjerne barrierer som hindrer fastlegekontakt, først og fremst ved å kutte i egenbetaling for denne gruppen. Vi må øke kompetansen hos legespesialister og andre helsearbeidere. Et somatisk kompetanseløft i PHV/TSB er påkrevet, mener arbeidsgruppen som foruten Kroken har bestått av følgende medlemmer: Inger Margrete Hageberg, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, Torgeir Gilje Lid og Nina Wiggen, spesialister i allmennmedisin, Håvard Midgard, spesialist i fordøyelsessykdommer og Paul Joachim Bloch Thorsen, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Arbeidsgruppen har hatt god sekretariatstøtte i Miriam Sandvik som er spesialist i psykiatri. Politikere må også ta ansvar Innsatsen for primærforebygging av sykdom fra starten av livet må økes. Politikerne må ta ansvar for utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Arbeidsgruppen peker på behov for å etablere en nasjonal satsing for bedre somatisk helse og lengre levetid ved alvorlig psykisk lidelse/ rusmiddellidelse. Det å styrke rekruttering til allmennmedisin og psykiatri/barne- og ungdomspsykiatri/rus- og avhengighetsmedisin er viktige tiltak i en slik strategi. Dette var bare noen av overskriftene i en svært interessant rapport på 50 sider og med 85 referanser. Rapporten gir en solid basis for Legeforeningens arbeid med denne problematikken fremover. Arbeidet blir fulgt med interesse av mange og umiddelbart etter presentasjonen ble det arrangert et møte med representanter for Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet som hadde ønske om å få vite mer om rapporten og forslagene som er fremmet. Rune Kroken og arbeidsgruppen hans fortjener stor takk for dette arbeidet. • Legeforeningens fagakse Ståle Sagabråten og Rune Andreas Kroken Foto: Legeforeningen/Troy Gulbrandsen

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy