OVERLEGEN 1-2023 52 ›› «Brain Computer Interface» (BCI) Industrimagnaten Elon Musk lanserer med brask og bram såkalt BCI gjennom sin Neuralink©, men elektronisk interaksjon med hjernen er allerede en godt etablert del av det offentlige helsetilbudet i Norge. Vi har for eksempel siden 2015 tatt i bruk intrakranielle dybdeelektroder for kartlegging før epilepsikirurgi, som et hjelpemiddel for å vurdere indikasjon, definere kirurgisk volum og kartlegge risiko (1, 2). Det siste året har man utnyttet muligheten til å stimulere hjernen via dybdeelektrodene for ytterligere informasjon om funksjon og kirurgisk målområde (3), og i 2023 vil man utforske gevinsten av ablasjon via samme elektroder som et alternativ til åpen epilepsikirurgi ved Rikshospitalet (4). Reversibel behandling med strømfelt i hjernen via elektroder er en av pilarene innen funksjonell nevrokirurgi, og tilbys i Norge ved funksjonsforstyrrelser som Parkinsons, tremor, dystoni, epilepsi og smerter. «New Technique zaps Brain Cancer Cells in Lab Model» Ikke-reversibel intrakraniell strømbehandling er tema i artikkelen som presenteres med den dramatiske nettoverskriften «New Technique zaps Brain Cancer Cells in Lab Model», hvor man selektivt rammer hjernetumorceller med strøm og tilrettelegger for cellegiftsbehandling (5). Dette er foreløpig på et forskningsnivå. Andre og etablerte nyvinninger knyttet til hjernetumorkirurgi har de senere år gitt en etterlengtet gevinst i overlevelse, som intra- operativ dynamisk bildeveiledning (6, 7) og intra-operativ monitorering av motorikk, sensorikk, tale og høyere kognitiv funksjon (8, 9, 10). Økende bruk av intra-operativ kartlegging har styrket samarbeidet med disiplinene nevrofysiologi og nevropsykologi, slik at vi nå har disse spesialistene direkte tilknyttet den nevrokirurgiske virksomheten. Robotene kommer Robotene har gjort sitt inntog også i nevrokirurgi, i form av et verktøy for økt presisjon ved bildeveiledet kirurgi. Dette har vist seg nyttig ved introduksjon av intrakranielle elektroder, prober og katetre, og ved plassering av skruer spinalt. Kunstig intelligens er foreløpig i mindre grad nyttiggjort, men automatiserte analyser bidrar i beslutningsvurderinger når det gjelder kirurgi for hjernesvulster, epilepsi, vaskulære anomalier, hodetraume og spinale problemstillinger (11). Digitale registre og analyser av store mengder registerdata har bidratt til å utjevne behandlingsforskjeller og har redusert bruk av instrumentering (12, 13). Laser- og ultralyd – i hjernen Intrakraniell lesjonering ved bruk av laser og fortløpende MR monitorering (såkalt termografi) er en behandlingsmetode som er tilgjengelig ved flere Nytt fra Norsk nevrokirurgisk forening Nevrokirurgi anno 2023 Dagens nevrokirurgiske metoder og behandlingstilbud er i stor grad formet av de siste årenes teknologiske fremskritt. Her gir vi dere en oppdatering. Av Ane Eidahl Konglund på vegne av styret i Norsk nevrokirurgisk forening Visualisering av aktuelle synsfibre (grønt), lesjon (rødt) og trajektori for innførsel av probe (oransje) hø side, før laserbehandling, ved bruk av planleggingsprogramvaren Elements fra Brainlab AG (München, Tyskland) Tredimensjonal fremstilling av motoriske baner (blått) ve side og dype hjernekjerner (rødt og gult) som en del av planleggingen før innførsel av dype hjerneelektroder. Legeforeningens fagakse
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy