Overlegen nr. 1 - 2023

OVERLEGEN 1-2023 7 DEN ELENDIGE SYKEHUSØKONOMIEN – Hvis vi ikke kan leie inn vikarer, hvem skal gjøre jobben da? spør Utne. Legeforeningen forventet i forkant av talen at helseministeren tydelig adresserte sykehusenes alvorlige situasjon. – Legeforeningen er dypt bekymret for sykehusenes økonomiske situasjon. Dette er ikke tiden for store kutt. Vi har i vinter fått en rekke eksempler på grepene som må tas for å spare penger, blant annet innen psykiatri og fødetilbud. Kuttene rammer sykehusdriften, de ansatte og ikke minst pasientene, understreker hun. I talen viser Kjerkol til økte priser og lønninger som noen av grunnene til at sykehusene må være innstilt på strammere økonomi. Frykter kapasitetskrise og mer todeling – I trange økonomiske tider forventer alle at myndighetene prioriterer det aller viktigste, nemlig samfunnskritiske institusjoner og beredskap for å verne om befolkningens helse. Vårt klare budskap til helseministeren i etterkant av årets sykehustale er derfor at sykehusene må kompenseres fullt ut for den kraftige kostnadsveksten, så de er i stand til å levere. Hvis ikke risikerer vi at de offentlige sykehusene sendes ut i en dyp kapasitetskrise med uante konsekvenser for pasientbehandling og pasientsikkerhet, sier Ståle Clementsen, leder i Overlegeforeningen. I forbindelse med statsbudsjettet sist høst påpekte helseministeren at sykehusene har fått mer penger, men i realiteten må de nå gjennomføre de største nedskjæringene på lang tid. – Pasienttilstrømmingen øker stadig, og belegget på sengepostene er mange steder mer enn 100 prosent. Det er veldig utfordrende å drive effektivt, når sykehusene i tillegg blir bedt om å redusere behandlingsmetoder. Clementsen mener landet nå står ved et veiskille og politikerne må ta stilling til om Norge fortsatt ønsker et sterkt offentlig helsevesen. – Det er ingen tvil om at dersom det offentlige helsevesenet ikke klarer å tilby gode helsetjenester, så står andre klare til å ta over. Hvis vi ikke klarer å lage gode arbeidsplasser i det offentlige, og pasientene ser bedre tilbud i det private, vil utviklingen gå motsatt vei av det regjeringen ønsker. Vi vil få enda mer privatisering og et enda mer todelt helsevesen, avslutter han. • « Haukugla» Abdikasjonen Helseministeren har abdisert. Slår du opp betydningen av verbet abdisere i Store norske leksikon står det: « Abdikasjon betyr frasigelse av embede eller verdighet…». Hun har jo ikke gått av som minister, men hun har overlatt ansvaret for å rydde opp i det bevisste politiske vedtatte statsbudsjettet som inneholder en betydelig underestimering av inflasjonen. Dette fører til en umulig situasjon for sykehusene, som står i krysspresset mellom krav til å drive i balanse og ministerens løfte om generelt økt aktivitet, prioritering av rus og psykiatri. (Og som alltid barn, kreft og nå også fødsler.) I OVERLEGEN 4-2022 sa hun: Jeg betaler dere 95 kr, dere skal levere for 105 kr. I den første Nasjonale (Helse- og)sykehusplan la Bent Høie frem forslag om å fjerne akuttkirurgi ved en rekke mindre sykehus. Legeforeningen argumenterte sterkt og faglig, og vant. Nå krever ministeren at sykehusene skal slutte med noen aktiviteter, funksjonsfordele mer, og redusere vikarbruken og antall ansatte (men ikke spesialsykepleiere, jordmødre og nødvendige legespesialister.) Vil dette føre til nedleggelse av akuttkirurgi og sentralisering av for eksempel kreftkirurgi? Er det det hun ønsker? Da må hun være modig nok til å ta diskusjonen, ikke seigpine sektoren med underbudsjettering. Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen: Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten. Det var vel ingen som regnet med at dette betydde at vi skulle få tillit til å bygge ned vår felles helsetjeneste for folk flest. «Legeforeningen er dypt bekymret for sykehusenes økonomiske situasjon. Dette er ikke tiden for store kutt»

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy