Overlegen nr. 1 - 2024

Tema: Helse Nord og Helseplattformen 1 MARS 2024 ÅRGANG 24

18 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 of@legeforeningen.no www.legeforeningen.no/of Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Ståle Clementsen, Christian Grimsgaard og Tor Martin Nilsen Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Forsidebilde: Lys og tåke, Tossevikseter Foto: Nora Myhre Refsum Opplag: 13.200 eks. ISSN 2535-8006 (online) ISSN 1503-2663 (trykt utg.) Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 07.05.2024 32 27 Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 6 8 9 10 12 14 16 18 20 21 22 23 24 26 27 30 32 34 36 38 42 46 48 50 52 14 https://overlegen.digital/ Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET NO - 1430 Redaktør – Kjære kolleger Så enkelt, så vanskelig Sykehustalen - Lyspunkter i en krevende situasjon Sykehusene våre rakner i sømmene Spesialisthelsetjenesten trenger 110 milliarder Sykehusministerens doble oppdrag Leger må kunne jobbe og leve - i Norge og Europa Bekymringsfull situasjon ved SUS Legeforeningen saksøker staten Hva nå, Helse Nord? David mot Goliat Helseplattformen i Akademisk forum, UIO En superbrukers erfaringer med Helseplattformen Haukugla Helseplattformen – hvorfor ble det så vanskelig Helseplattformen svarer Trening som medisin Kan du ikke bare spise da? Omsorgens pris - og behovet for frihet «Tekstlikhet» er tyveri! Lederforum: Ledelsesfilosofi ved lungeavdelingen Ny Høyesterettsdom om varsling Når legen er under etterforskning Pasientskadeerstatningen skal evalueres Behov for breddekompetanse i sykehusene En helmax spesialitet Overlegeforeningens vårkurs i Oslo

Kjære kolleger Begrepet TILLIT er blitt et tema i mange sammenhenger de siste årene – for oss i helsevesenet kanskje først og fremst i form av «noe vi føler vi har mistet». New Public Management – mindsettet, handler først og fremst om målsettinger og kontroll av måloppnåelse – våre ferdigheter og yrkesutøvelse må inn på en eller annen skala. Surrogatmål kjennes ikke greit å bli vurdert på. Det er sterkt og økende søkelys på det medicolegale – vårt forhold til pasienter blir stadig mer «jussifisert». Siden vi også står personlig ansvarlig etter Helsepersonelloven, står vi også mer alene i en situasjon med uheldig utfall. Arbeidsgiver er svært fokusert på budsjett, og så godt som overalt i landet presser den trange foretaksøkonomien driften og personellet. Tillitsreformen – venter vi på, i mange samfunnssektorer. Etterlengtet - var dette et av de viktigste temaene i valgkampen før siste stortingsvalg. Det er så langt ingen spor av endring etter at ny Regjering overtok – i vår hverdag – og jeg vil tro heller ikke lærere eller politisektor kan være mer positive. Uten nye signaler ovenfra, er det ikke å vente annet enn at vi er på vei stadig lenger vekk fra det tillitsbaserte samfunnet, og i det det tillitsbaserte arbeidslivet. Det blir først og fremst viktig å ha fulgt retningslinjene for den ansatte – og å etablere kontrollsystemer for ledelsen. Det fører til at default er «kontroll» - som i automatisert overvåkning av journaloppslag; dette skaper ikke gode arbeidsforhold – innenfor hvilke man ønsker å utøve sitt yrke! Det er allerede en realitet. Dette skaper fronter på en arbeidsplass. Tidligere hadde vi en personal- avdeling; det heter nå HR og er på alle måter trukket opp i sentral ledelse: I slutten av februar hadde man behov for å rydde i systemet sitt ved AHUS – med en rent administrativ endring av mange spesialsykepleieres tittel til følge. Beklagelig følgefeil kalte man det – klønete var det! En personalavdeling ville ikke snublet på den måten. Endringsprosesser skaper ofte konflikt – ofte fordi ledelse og ansatte ikke er enige om et felles mål; det klassiske er nye sykehusbygg. Bortsett fra lokaliseringsspørsmål, er størrelse et uenighetstema og de fysiske arbeidsforholdene for de ansatte stridsspørsmål. Det bygges for smått – og det må kjempes utmattende kamper om kontorplass, garderober og undersøkelsesrom! Som ansatt oppleves dette som at arbeidsgiver ikke forstår den virksomheten de styrer, og omvendt synes ledelsen at de ansatte er vanskelige med sine mange krav. Dette tærer i lengden på tilliten. Prosessen rundt Helseplattformen har demonstrert hvordan tilliten mellom ansatt og ledelse har blitt utfordret og blitt svært skadelidende. Et stort prosjekt som åpenbart har feilet – for åpen scene, gjennom media. Særlig fordi det ikke har manglet på kritiske røster og fakkeltog – med bakgrunn i praktiske erfaringer fra andre land – i forkant av implementeringen, er det vanskelig for brukerne å forstå HM-ledelsens insistering på sin virkelighetsbeskrivelse. De skal endog følge planen om å utbre! En ting er at ansatte kommer såpass i villrede at de faktisk slutter – men dette går ut over innbyggernes oppfatning av det helsevesenet de er avhengig av – å kunne ha tillit til. Offentlige registre får ikke pålitelige tall, leger har funnet det nødvendig å henstille til kreftpasienter om ikke å vente for lenge på prøvesvar, slik situasjonen er nå. Dette er fatalt for tilliten til det offentlige helsevesen – som det er vårt mål å beskytte i en tid der det private helsemarkedet er i ferd med å etablere seg. Det er ennå ikke stort – men ca 800 000 nordmenn har slik forsikring pr nå. Vi har ikke råd til at foretakene fremstår som arena for strid – fordi tilliten internt synes borte; vi er dermed ikke pasientenes tillit heller verdig! Inspirasjonen til denne korte refleksjonen har kommet av mye som har hendt ellers i det offentlige rom – der både «høy og lav» ikke har vist seg heller å være tilliten verdig. Jeg tenker på politik- ere og ministre som må ta sin hatt å gå. Selve gnisten tente nok Lars Ramberg med sin monumentale lyskunst på Økernsenteret – TILLIT i versaler. Det er rett ord på en synlig plass for ganske mange – i en tid, i et land som har kunnet skryte av å score høyest av alle land på «tillit» i samfunnet – måtte vi ikke skusle bort den posisjonen! • OVERLEGEN 1-2024 3

OVERLEGEN 1-2024 4 Av Overlegeforeningens leder Ståle Clementsen ›› SPALTEN TIL OF-LEDEREN Så enkelt er det; det må være samsvar mellom ressurser som stilles til rådighet, og oppgavene som skal løses. Det viser blant annet Menon-rapporten, som blir omtalt i dette nummeret av Overlegen. Når dette samsvaret ikke er til stede, oppstår det problemer. I form av lange ventelister og økonomisk underskudd. Blant annet. Dette er egentlig sykehuseiers, eller Statens problem, og ikke arbeidstakernes. Men det gjøres til vårt problem, og da spesielt legenes, fordi vi skaper både inntekter og utgifter i sykehusene. Vi blir dermed gjort til syndebukkene i svarteperspillet. Samspillet mellom tilgjengelige ressurser og aktivitet er komplisert. Jeg skulle ønske det var mye enklere og kun var avhengig av forholdet mellom inntekter og utgifter. Med et adskilt investeringsbudsjett. Da ville sykehusene maktet å holde budsjettene. Politikere og helseøkonomer fremstiller denne problematikken ofte slik, og leter etter raske, enkle og ikke minst kortsiktige løsninger. De glemmer pasientrettighetsloven, ordningen med fritt sykehusvalg, vurderingsgaranti, rett til nødvendig helsehjelp, lov om spesialisthelsetjeneste med sine krav om forsvarlig organisering, drift, utdanning og forskning, systemet Nye Metoder og andre oppgaver som stadig legges til. Og selv om prioritering og digitalisering har blitt det som skal løse alle kapasitetsproblemene, vil det avgjørende likevel være legens skjønn. For det er vi som må forholde oss til ø-hjelp, for få operasjonsstuer, manglende undersøkelsesrom og ledige arbeidsplasser. Og ikke minst de problematiske IT-systemene. Vi vil få lengre ventelister, noen av pasientene får hjelp av det private som fristbrudd. Sykehuset må betale, budsjettet krymper, og aktiviteten må ytterligere ned. Mange sykehus planlegger med redusert bemanning fremover. Vi leger engasjerer oss, for det er vi som møter pasienten og de pårørende. Det er der vår lojalitet vil være, som pasientens advokat inn i systemet. Du får aldri økonomisjefen til å ringe pasienten for å fortelle at avtalen (nok en gang) er avlyst fordi budsjettet skal overholdes. Du får heller ikke den samme økonomisjefen til å gå med på at det planlegges med slakk i systemet for å fange opp uforutsette hendelser, for da går jo den planlagte virksomheten ned, og dermed inntektene. Og HR-sjefen vil aldri gå inn og gjøre ekstraarbeidet som oppstår av økende sykefravær, men skyver det gjerne over på de legene som allerede har det travelt. Hvis noen (ytterst få) føler de har lest noe av dette før, er det korrekt. Teksten så langt er mer enn 70 prosent plagiat, må jeg innrømme. Overskrift og mye av innholdet er fra en leder i Overlegen som stod på trykk i oktober 2009, altså for snart 15 år siden. Legeforeningen hadde da fått en rapport som viste mangl- ende samsvar mellom ressurser og oppgaver i etterkant av foretaksreformen syv år tidligere. Menon sin ferske rapport viser at gapet har blitt uendelig mye større. Det økonomiske etterslepet siden 2002 er over 100 milliarder. Det fører til at sykehusene må utsette eller skyve på helt nødvendige investeringer samtidig som det gjøres innsparinger i driften. Beskrivelsen fra 2009 er dessverre mulig å overføre til dagens situasjon, og fristelsen til å plagiere den utmerkede lederen som Arne Refsum skrev for 15 år siden, ble derfor for stor. Den gang som nå var det en samstemt politisk enighet om at vi skal beholde en sterk offentlig helsetjeneste, og at noe må gjøres for å redde den. Straks kommer en ny Helse- og samhandlingsplan, men forventningene til at den skal løse krisen er små. Sykehusene hadde i 2023 røde tall. Ingenting tyder på at de neste årene blir noe bedre, med mindre myndighetene tar omfattende grep med økonomien. Jeg overlater avslutningen i sin helhet til lederen fra 2009, og stiller meg bak hvert eneste ord: Det fremgår at arbeidet (med den anstrengte økonomien) skal skje med god medvirkning fra ansatte. Kanskje vi bare skulle passe på at våre tariffavtaler blir respektert, konsekvensene påpekt, men overlate resten til eier, så får de ta ansvar for resultatet. Det vil allikevel være vi som treffer pasientene. Så vanskelig kan det være! • Så enkelt, og så vanskelig Vil du lese Arne Refsums leder fra 2009 i sin helhet? Se side 54.

i FØLGER DU OPP TRANSPLANTERTE PASIENTER? Livtencity (maribavir) er første godkjente behandling for cytomegalovirus (CMV)-infeksjon og/eller -sykdom som er refraktær (med eller uten resistens) mot én eller flere tidligere behandlinger, inkludert ganciklovir, valganciklovir, cidofovir eller foskarnet hos voksne pasienter som har gjennomgått hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) eller organtransplantasjon (SOT).1 Gjeldende fra 15. mars har Beslutningsforum innført Livtencity til behandling for nevnte pasienter.2 tabletter 200 mg ® (maribavir) FOS: foskarnet, GCV: ganciklovir, LIV: Livtencity, VGCV: valganciklovir, konvensjonell terapi: mono- eller kombinasjonsbehandling (≤2 legemidler) med intravenøs (IV) ganciklovir, oral valganciklovir, IV foskarnet, eller IV cidofovir *SOLSTICE-studien var en multisenter, randomisert, åpen, aktiv kontrollert studie, som undersøkte effekt og sikkerhet av Livtencity sammenliknet med konvensjonell terapi hos stamcelle- (n=141) eller organtransplanterte (n=211) med CMV-infeksjon (med eller uten resistens) som var refraktær mot ganciclovir, valganciclovir, foskarnet eller cidofovir. Deltakerne ble behandlet i 8 uker, med 12 ukers oppfølging. UTVALGT PRODUKTINFORMASJON1: Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antivirale midler. Livtencity skal ikke brukes samtidig med ganciklovir eller valganciklovir. De vanligste rapporterte bivirkningene var smaksforstyrrelser, kvalme, diaré, oppkast og fatigue. For mer informasjon, se SPC (www.legemiddelsok.no). Reseptgruppe: C. Pakninger og priser: 56 stk tabletter (boks) kr 150 486,30. Refusjon: Innført fra 15. mars 2024 REFERANSER: 1. Livtencity SPC godkjent 07/2023, kap 4.1, 4.3, 4.8. 2. Protokoll fra Beslutningforum for nye metoder, 12. februar 2024. Hentet fra: https://www.nyemetoder.no/491252/contentassets/1deaee85578f4fc386b34ddd596e593e/beslutningsforum-12022024_ protokoll.pdf. Lest 16.02.2024 3. Avery RK, Alain S, Alexander BD et al. Maribavir for Refractory Cytomegalovirus Infections With or Without Resistance Post-Transplant: Results From a Phase 3 Randomized Clinical Trial. Clin Infect Dis. 2022;75(4):690-701 4. Avery RK, Alain S, Alexander BD et al. Maribavir for Refractory Cytomegalovirus Infections With or Without Resistance Post-Transplant: Results From a Phase 3 Randomized Clinical Trial. Clin Infect Dis. 2022;75(4):690-701. Supplementary data table 6 23.9% CMV VIRAL CLEARANCE VED UKE 8 (% AV PASIENTER) Adjusted difference (95% CI): 32.8% (22.80–42.70) 131/235 28/117 P<0.001 55.7% LIVTENCITY Konvensjonell terapi Akutt nyreskade Dysgeusi Neutropeni 1.7 % LIV VGCV/GCV FOS Konvensjonell terapi 25 % 19.1 % 0.9 % 1.7 % 35.9 % LIV LIV Signifikant flere oppnådde CMV-negativitet ved uke 8 med Livtencity3 Primært endepunkt Viktige behandlingsrelaterte bivirkninger i studien4 FRA SOLSTICE-STUDIEN (FASE 3)*3: Takeda AS | Tlf.: +47 66 76 30 30 | infonorge@takeda.com | www.takeda.no | C-APROM/NO/LIV/0010/14534 | 02/2024 INNFoRT AV BESLUTNINGSFORUM GJELDENDE FRA 15. MARS

OVERLEGEN 1-2024 6 Tirsdag 16. januar holdt helseminister Ingvild Kjerkol årets sykehustale i auditoriet i de nye Glasblokkene ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. I talen redegjorde Kjerkol for sine krav og forventinger til sykehusene, og varslet flere endringer. – Det er positivt at effektiviseringskravet for sykehusene fjernes. Dette e r noe Legeforeningen har tatt til orde for i mange år. Både beredskapsevnen og kapasiteten til helsetjenesten har blitt svekket som et resultat av ytterlige krav de siste årene, påpeker president Anne-Karin Rime. Fra 2025 vil regjeringen foreslå å sette en stopper for effektiviseringskuttene i sykehusene. – Vi går inn for å avvikle kuttet, og gir 100 prosent dekning for demografi. I tillegg vil vi øke rammefinansieringens andel, slik at de funksjonene som må være på et sykehus vektlegges tydeligere i finansieringen, sa Kjerkol i talen. Regjeringen reduserer også kravet om egenkapital til nye sykehusbygg fra 30 til 10 prosent. Legeforeningen har lenge ønsket at kapitalskravet fjernes helt. – En reduksjon i kravet fra 30 til 10 prosent kan bidra til at investeringer i sykehusbygg kan komme raskere i gang, og forhindre at helseforetakene må spare ved å ta ned drift. Dette er positivt. Men samtidig innebærer dette at sykehusene ikke får noe større økonomisk handlingsrom, da lånebelastningen vil bli høyere, forklarer Rime. Helseministeren informerte også om at det i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil komme flere LIS1-stillinger. – Dette er lovende signaler, og et viktig gjennomslag for Legeforeningen. Samtidig er det fortsatt viktig at vi blir kvitt flaskehalsen og får dekket hele behovet, understreker Rime. Helsetjenesten i nord står overfor store utfordringer, og Legeforeningen mener det er nødvendig med treffsikre tiltak. Helseministeren annonserte i talen at akuttsykehuset i Lofoten får bestå inntil videre. Det samme gjelder også akuttilbudet i Narvik. – Vi er glade for at akuttilbudet i nord fredes inntil videre. Det er behov for en langt bedre endringsprosess, og denne må ses i sammenheng med sykehusstrukturen i hele landet. Vi har vært tydelig på at prosessen så langt har vært for dårlig, at man burde tatt seg bedre tid og at tillitsvalgte burde blitt bedre hørt. Kompleksiteten og omfanget av arbeidet gjør at mye står på spill, presiserer Rime. Regjeringen ønsker også et tettere samarbeid mellom helsetjenesten og Forsvaret. De vil i første omgangen se på dette i Nord-Norge, noe som vil få særlig betydning for sykehuset i Narvik og finansieringen. – Dette er en gledelig nyhet. Vi er også forsvarets helsetjeneste, og her har vi mye å hente på et tettere samarbeid. Spesielt i Nord-Norge, sier legepresidenten. I oppfølgingen av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse, informerte Kjerkol om to nye krav til sykehusene: Døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal økes. I tillegg skal veksten i kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene. – Det er vanskelig å se at sykehusene skal klare å øke kapasiteten i psykisk helsevern og samtidig redusere ventetider i somatikken, uten at rammen økes utover demografisk behov. Her sliter alle sykehusene med et stort etterslep som det ikke gis inndekning for. Samtidig er det selvsagt positivt at psykisk helse skal prioriteres, men det er altså en stor utfordring for syke- husene å få prioritert psykisk helse nok, avslutter Anne-Karin Rime. • SYKEHUSTALEN 2024: – Lyspunkter i en krevende situasjon Helseministeren varsler flere viktige og riktige tiltak for sykehusene, selv om hverdagen fortsatt vil være tøff, mener Legeforeningen. ›› Av Tor Martin Nilsen, senior kommunikasjonsrådgiver i Overlegeforeningen og medlem av redaksjonskomiteen President Anne-Karin Rime intervjues av NRK i forbindelse med Sykehustalen. Foto: Tor Martin Nilsen

ATTR-CM er en dødelig sykdom som det er lett å overse. Den er også lett å diagnostisere – bare du tenker på det! KAN DET VÆRE ATTR-CM? Tenk på det! Tenk på transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM) når du ser: 1,2 PP-UNP-NOR-0936 November 2023 Hjertesvikt Venstre ventrikkel (LV) veggtykkelse ≥ 12 mm Pasient ≥ 65* år Referanser: 1. Dorbala S, Ando Y, Bokhari S, et al. J Nucl Cardiol. 2019;26(6):2065-2123. Addendum: J Nucl Cardiol. Published online July 1, 2021. 2. Garcia-Pavia P, Rapezzi C, Adler Y, et al. Eur Heart J. 2021;42(16):1554-1568. 3. Witteles RM, Bokhari S, Damy T, et al. JACC Heart Fail. 2019;7(8):709-716. * Menn ≥65 år eller kvinner ≥ 70 år.3 LV veggtykkelse ≥ 12 mm Se Rune Mo sitt foredrag “Hvem skal utredes for ATTR hjerteamyloidose og hvordan?” www.pfi.sr/utred Les mer på www.kardialamyloidose.no Pfizer AS - Postboks 3, 1324 Lysaker - www.pfizerpro.no

OVERLEGEN 1-2024 8 Da Helseforetaksreformen ble innført i 2002 og staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten, var det blant annet for å få bukt med kostnadsveksten i sykehusene. Sykehusene skulle nå drives mer effektivt og ventelistene skulle ned. I 2008 ble de også pålagt såkalte effektiviseringskutt – altså enda strammere budsjetter for å bli enda mer effektive. Det er Stortinget som bevilger penger til sykehusene: Over statsbudsjettet gis det én samlet bevilgning som skal gå til drift, men også til nye investeringer som bygg og medisinsk utstyr. Når syke- husene skal gjøre større investeringer enn det bevilgningene dekker, må de låne penger fra staten. Og for at sykehusene skal få innvilget lån, krever staten at de må ha 30 prosent egenkapital. Hvordan skaffer så sykehusene egenkapital? Jo, de kutter enda mer i drift og bemanning. Når de nye byggene står ferdige må sykehusene betale til- bake renter og avdrag, i tillegg til avskrivninger. Dette er en negativ spiral. Flere sykehus, som for eksempel Hammerfest, Kirkenes og Drammen, har lånt og investert mye penger i nye bygg de siste årene. Det har de vært helt nødt til. Men i løpet av de neste årene vil de måtte begynne å betale tilbake på disse lånene – med midler de ikke har. Sykehusenes budsjetter er nemlig skrapet til beinet etter over 20 år med effektivisering og kutt. Og i motsetning til private bedrifter, kan ikke sykehusene skru opp prisen på sine varer og tjenester for å øke bunnlinja. Dette fører til ytterligere kutt, og at nye investeringer utsettes og skyves på. Nylig kartla Menon Economics det samlede investeringsetterslepet i norske sykehus. Deres beregninger viser at vi trenger om lag 110 milliarder kroner for å ta igjen etterslepet av manglende investeringer. En enormt høy sum, men dessverre ingen overraskelse. I rapporten viser Menon til at stramme budsjetter vil ha motsatt konsekvens, altså økte kostnader, hvis sykehusene ikke gis handlingsrom til å prioritere investeringer i bygg og utstyr. Gode bygg og godt utstyr gir nemlig leger og sykepleiere mulighet til å behandle flere pasienter. Slik det er i dag har sykehusene blitt tvunget til å nedprioritere lovpålagte oppgaver som forskning og utdanning av helsepersonell. Og de stadige nedskjæringene merker våre medlemmer på kroppen. Arbeidshverdagen preges av at vi jobber i for trange bygg med dårlig utstyr og dårlige IT-systemer. Stadig mindre av tiden vår går med til direkte pasientbehandling. Ansatte blir bedt om å jobbe enda raskere – eller «smartere», som det ofte blir kamuflert som. Dette rammer arbeidsmiljø og motivasjon, og stadig flere leger søker seg vekk fra offentlige sykehus og over til det private. Taperen blir pasientene, og vår felles, offentlige helsetjeneste. Underfinansieringen av sykehusene har pågått på tvers av ulike regjeringer. Men i år virker det som om politikerne har begynt å innse mer av alvoret. Helse- minister Ingvild Kjerkols sykehustale i januar tydet i hvert fall på det. Kjerkol erkjente at sykehusene hadde vært utsatt for et sterkt økonomisk press over mange år, og varslet at regjeringen går inn for å blant annet avvikle effektiviseringskutt, dekke inn mer av årlige kostnader, og redusere kravet til egenkapital før sykehusene kan ta opp lån. Dette er positive signaler, men det løser ikke årevis med etterslep. Forhåpentligvis er årets sykehustale et frempek til den lenge varslede nasjonale helse- og sykehusplanen, og at det der vil komme noen større, strukturelle endringer i finansieringen av sykehusene våre som virkelig monner. Bevilgningene til sykehusene må økes i tråd med veksten i kostnader og behovet for investeringer. Sykehusene må tilføres mer friske midler for å ta unna investeringsetterslepet. For dersom vi fortsetter på den veien vi har vært de siste 22 årene, vil det gode, offentlige sykehustilbudet vi er så stolte av, rakne i sømmene. • KRONIKK Sykehusene våre rakner i sømmene I årevis har norske sykehus blitt kraftig underfinansiert. Har politikerne endelig begynt å innse alvoret i situasjonen? ›› Anne-Karin Rime, president i Den norske legeforening Ståle Clementsen, leder i Overlegeforeningen Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff Denne kronikken sto første gang på trykk i Dagens Næringsliv 20. februar 2024

›› – Vi har lenge visst at investeringsetter- slepet i sykehusene er betydelig. Nå har vi fått dokumentert at summen er 110 milliarder kroner – det er alvorlig. Dessverre er ikke dette uventet, sier president i Legeforeningen, Anne-­ Karin Rime. Det var før jul at Menon lanserte rapporten «Investeringsbehov i spesialisthelsetjenesten», på oppdrag fra Legeforeningen. De viser til at manglende økonomisk handlingsrom i helseforetakene har ført til en nedprioritering av investeringer de siste årene. Én konsekvens av dette er at produktiviteten svekkes. Dermed øker driftskostnadene. – Gitt situasjonen vi står overfor, med sterk vekst i fremtidige behov, bidrar dette til å skape en negativ spiral med stadig strammere økonomi og ytterligere nedprioritering av investeringer, skriver Menon. Ikke bærekraftig – Dagens investeringsnivå er ikke bærekraftig – spesielt ikke når vi tar i betraktning utfordringene vi står overfor: Vi blir stadig flere eldre, samtidig som nye behandlingsmetoder gjør at v i lever lenger, påpeker Rime. Rapporten peker også på at vedlikeholds- og opprustningsetterslep fører til dårligere pasientbehandling, lavere kvalitet på utdanningen av helsepersonell og mindre forskning. På sikt vil dette føre til dyrere helsetjenester, høyere helsetap i befolkningen og et todelt helsevesen. – 110 milliarder kroner er mye penger, men det viser også hvor stort behovet for investeringer er, og hva som skal til for å bryte ut av den negative spiralen, sier Rime. Motsatt effekt Menon viser til at da Helseforetaksreformen ble innført i 2002, var et viktig for- mål å få kontroll med kostnadsveksten i sykehusene. Funnene i rapporten peker imidlertid på at flere av endringene kan ha virket mot sin hensikt, og tvert imot bidratt til økte kostnader over tid. – Mens formålet med stramme budsjetter er å stimulere til streng kostnadsstyring og effektivisering, vil dette få motsatt konsekvens hvis det ikke gir handlingsrom til å prioritere produktivitetsfremmende investeringer, heter det i rapporten. Dagens økonomiske situasjon gjør at mange av helseforetakenes investeringer utsettes og skyves på, samtidig som det gjøres innsparinger i driften. De sykehusene som har gjennomført nødvendige investeringer i bygg og utstyr sliter med å betale ned store lån, i tillegg til avskrivninger. Finansieringsordningen må endres – Legeforeningen mener at hele finansieringsordningen av større investeringsprosjekter må endres på. Store investeringer i bygg bør løftes nasjonalt og vedtas av Stortinget. Den direkte koblingen mellom drift og investeringer legger et utilbørlig press på sykehusene. Det må derfor innføres et tydeligere skille mellom drift og investeringer, sier Rime. Menon viser til at et hensiktsmessig nivå på investeringer i bygg og utstyr gir en effektiv arbeidshverdag, med minst mulig ventetid. Konkrete eksempler på hva gode investeringer vil føre til er bygg med tilstrekkelige klinikknære arbeidsstasjoner, moderne og velfungerende utstyr, samt en kapasitet hvor sykehusene unngår overbelegg eller utlokalisering. – Dette vil komme alle som bruker vår felles helsetjeneste til gode – både ansatte og pasienter, avslutter Anne-Karin Rime. • Spesialisthelsetjenesten trenger investeringer for 110 milliarder kroner Menon Economics har kartlagt investeringsetterslepet i spesialisthelsetjenesten. Deres beregninger viser at investerings- behovet er på 110 milliarder kroner over en fireårsperiode. Av Vilde Baugstø, senior kommunikasjonsrådgiver, Legeforeningen Erland Skogli, partner i Menon Economics, presenterer rapporten. Foto: Vilde Baugstø/Legeforeningen Hele rapporten kan leses på legeforeningen.no OVERLEGEN 1-2024 9

OVERLEGEN 1-2024 10 Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol tapte ikke alle slag i starten av dette året. I forkant av at hun holdt sykehustalen ble hun presset til å frede akuttfunksjonene ved sykehusene i Lofoten og Narvik, men hun fikk gjennomslag i regjeringen for å permanent jekke opp sykehusbudsjettene med rundt en halv milliard kroner. Det gjorde hun ved å fjerne en 15 år gammel ordning som gikk ut på at sykehusene bare skulle få 80 prosents kompensert for at det ble flere gamle og syke i deres opptaksområder (demografikostnader). Kjerkols støttespillere i Ap mente at denne seieren over Finansdepartementet var langt viktigere enn tilbakeslaget ved at helseministeren overstyrte Helse Nords prosess for å få ny sykehusstruktur i nord. Prosessen der går jo videre. På Helgeland er ingenting avklart, og de store gevinstene av ny struktur kommer hvis, eller når, man gjør noe med arbeidsfordelingen mellom Bodø og Tromsø. Kjerkols venner hadde et godt poeng. Få ting er viktigere enn å fjerne og å etablere ordninger som kan gi en automatisk økning i sykehusbudsjettene. Mye tyder på at det også vil bli viktigere med tiden. Statsminister Jonas Gahr Støre har i flere sikkerhetspolitiske sammenhenger denne vinteren sagt at forsvarsopptrappingen blir såpass kraftig at det ikke vil bli satsingsmidler igjen til andre formål i statsbudsjettet. Kanskje med et unntak for omsorgssektoren. Det betyr at alle andre samfunnssektorer er avhengige av at det ligger føringer inne i budsjettene som gjør at overføringene automatisk økes. Nye regler for finansiering av helseforetakenes investeringer (økte lånerammer og bedre rentevilkår) kan også ses på som et grep for å øke sykehusbudsjettene på lang sikt. Selv om investeringer i nytt utstyr og nye bygg i teorien skal kunne effektivisere driften, så er den mest nærliggende effekten at helseforetakene bruker det økte handlingsrommet i dag til å bruke mer penger på drift i de nærmeste årene. Ettersom det er politisk vanskelig å kutte tilbud i sykehusene, har høye driftskostnader en tendens til i seg selv å sikre budsjettbevilgningene også i fremtiden. Dersom Ingvild Kjerkol hadde nøyd seg med disse grepene, ville hun ha kunnet gjøre seg et håp om å bli sett på som en minister som var god til å skaffe penger til sin sektor. Bedre enn forgjengeren Bent Høie som aldri klarte å innfri valgløftene om flere friske milliarder til sykehusene. Kjerkol kunne rett og slett ha gjort det ganske godt i den politiske popularitetskonkurranse. Samtidig er det lite som tyder på at hun først og fremst ønsker å være populær. Hun utøver den andre delen av sin jobb som helseminister på en minst like entusiastisk måte som den første. Den dreier seg om å etablere systemer og ordninger som på lang sikt gjør finansieringsbehovet mindre. Ingen liten utfordring når utviklingen frem til nå tegner et bilde av en sektor som nesten er grenseløs når det gjelder omfang og kvalitet på tjenestene. Det vil aldri bli penger nok til alt det medisinerne og publikum ønsker seg. Viktige grep i en slik situasjon er å endre spesialisthelsetjenestens struktur, og å begrense tilbudet av helsetjenester. Strukturutordringen skal løses ved å få til en bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og å utvikle de lokalmedisinske sentrene slik at de i større grad enn i dag kan avlaste sykehusene. Tilbudet skal begrenses ved å bruke helsepersonellkommisjonens rapport. De den kom i fjor vinter, ble den kritisert fra ulike faglige hold for sin påstand om at det i årene fremover ikke vil være mulig å vesentlig øke andelen sysselsatte i helse- og omsorgssektoren. Det ble pekt på at det er opp til politikerne å bestemme hvordan samfunnets ressurser skal fordeles mellom ulike samfunnssektorene. Helsepersonellkommisjonen grep inn i denne politiske vurderingen ved å gi inntrykk av at et normativt utsagn var faglig begrunnet. Den kritikken lever nok de fleste av kommisjonsmedlemmene godt med. Det var nettopp det som var poenget. Umiddelbart etter at rapporten var levert kunne man se hvordan Kjerkol, og veldig mange andre representanter for Ap/Sp og Høyre, opphøyet det normative utsagnet til en sannhet: «Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger». Oppfølgingen var at vi kommer til å trenge så mange mennesker til å gjennomføre det grønne skiftet og å utføre andre typer velferdsASLAK BONDE I OVERLEGEN Sykehusministerens doble oppdrag Ingvild Kjerkol kjemper både for at sykehusene skal få mer penger i dag, og at de skal bruke mindre i fremtiden. Det er en krevende og utakknemlig jobb. Av Aslak Bonde, kommentator og frittstående politisk analytiker ››

OVERLEGEN 1-2024 11 tjenester at det ikke er realistisk å sende en større andel av arbeidskraften inn i helse- og omsorgssektoren. En slags handlingsregel var født. Departementet kommer i årene fremover til å holde oversikt over sysselsettingsandelen i helse og omsorg. Dersom, eller kanskje heller når, den øker, vil det i seg selv være et argument for å begrense bevilgningene til sykehusene. Ingenting er mer effektivt for å begrense antall ansatte enn å begrense tilgangen på lønnsmidler. Sett fra utsiden er det rett og slett et ganske oppfinnsomt grep. Samtidig gjenstår det å se om, og hvordan det vil virke over tid. Det eneste vi kan være sikker på, er at Kjerkol og hennes etterfølgerne vil lete etter nye grep, dersom dette ikke virker. På lang sikt er det nemlig helseministerens viktigste jobb å forsøke å sette grenser. De er tross alt i en sektor der kombinasjonen av teknologiutvikling og velgerkrav fører til at den fremstår som økonomisk grenseløs. • ASLAK BONDE I OVERLEGEN Foto: nanisimova/stock.adobe.com Kjerkols venner hadde et godt poeng. Få ting er viktigere enn å fjerne og å etablere ordninger som kan gi en automatisk økning i sykehusbudsjettene. Mye tyder på at det også vil bli viktigere med tiden. Det vil aldri bli penger nok til alt det medisinerne og publikum ønsker seg.

OVERLEGEN 1-2024 12 Legeforeningen har samarbeid og medlemskap i internasjonale organisasjoner, og da kanskje særlig i Europa. Standing Committee of European Doctors (CPME) er den organisasjonen som kommuniserer de europeiske legeforeningenes standpunkter. CPME representerer 1,7 millioner leger fra 37 land. Den norske legeforening er medlem, og det gir muligheter til å fremme norske interesser i EU/EØS. Nylig vedtok CPMR flere policy-dokumenter – ett av dem med tittel: «Policy on Doctors’ Well-being: Promoting Work-Life Balance and Supportive Environments». Legers helse og behand- lingskvalitet henger sammen Policydokument fra CPME viser at legehelse bør prioriteres! I Norge har det vært stort fokus på at også leger må oppleve å ha en balanse mellom jobb og fritid (leger-må-leve-kampanjen). Legeyrket er utsatt både med tanke på lang arbeidstid og stor faglig ansvar. Det pekes på en direkte sammenheng mellom legers velvære og kvalitet på behandlingen. De reviderte etiske reglene fra WHO (2017) siteres der ansvar for egen helse har blitt innlemmet i legenes grunnlov: «I will attend to my own health, well-being, and abilities in order to provide care of the highest standard.» - en milepæl som tydeliggjør betydningen av at leger ivaretar egen helse for å kunne gi god pasientbehandling. Ny europeisk policy om legehelse med konkrete anbefalinger Den nå lanserte policyen berører viktige rammevilkår for leger og helsetjenesten. Fokus er på balanse mellom arbeid, familie og fritid - som blant annet muliggjør at leger faktisk kan ivareta både egen helse og sin rolle som omsorgsgiver («carers») - samt at regelverk , rammebetingelsene og finansiering må støtte opp om dette. Det pekes på en lang rekke elementer, blant annet bruk av EUs Arbeidstidsdirektiv, som også gjelder i Norge. Etter dette direktivet er det en maksgrense på 48 timer arbeid per uke, men Leger må kunne jobbe og leve – i Norge og i Europa Økende arbeidspress og effektivitetskrav er et økende problem både i primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge. Jeg vil påstå at dagens sykehus som har blitt drevet etter New Public Management-regler i en årrekke har blitt mindre attraktive arbeidsplasser for helsepersonell, dette kan påvirke rekrutteringen og øke et misforhold mellom tilgjengelig arbeidskraft og arbeidsmengde. Problemet er ikke nytt og mange av de problemene leger opplever i Norge er gjenkjennbare fra et europeisk perspektiv. ›› Av Mathis A. Heibert, styremedlem i Overlegeforeningen STANDING COMMITTEE OF EUROPEAN DOCTORS - CPME AISBL | 15 RUE GUIMARD – B-1040 BRUSSELS | WWW.CPME.EU SECRETARIAT@CPME.EU | @CPME_EUROPA | RLE BRUSSELS: 0462509658 | TRANSPARENCY REGISTER: 9276943405-41 POLICY NOVEMBER 2023 The Standing Committee of European Doctors (CPME) represents national medical associations across Europe. We are committed to contributing the medical profession’s point of view to EU and European policy-making through pro-active cooperation on a wide range of health and healthcare related issues. Policy on Doctors' Well-being: Promoting WorkLife Balance and Supportive Environments 0. Recommendations: Healthcare institutions should: • Implement interventions that prioritise enhancing working conditions while ensuring a safe and secure environment at the workplace. Employers must ensure that provisions relating to appropriate working conditions are complied with. • Implement benchmarks for minimum workforce capacities in healthcare to ensure safe staffing levels. This is only possible with fair financial remuneration. • Establish confidential, easily accessible mental health services for doctors, including counselling, therapy, and helplines, while also promoting education programmes to reduce stigma and encourage doctors to seek help through clinical leadership involvement. • Implement family-friendly measures, including flexible working arrangements, adequate parental leave and on-site childcare facilities to assist doctors in their roles as parents and carers. • Establish mentorship programmes led by experienced colleagues and peer support networks for doctors to offer guidance, build community and provide emotional support. • Develop tailored well-being programmes for doctors, including mindfulness training, stress management, fitness regimes, and access to healthy food options at work for the diverse workforce. Faksimile av rapporten Policy on Doctors’ Well-being: Promoting Work-Life Balance and Supportive Environments.

OVERLEGEN 1-2024 13 det finnes åpning for unntak, som innebærer at grensen kan utvides på visse vilkår. I Norge har leger uttrykt ønske om mer støttepersonell, slik at legene kan i størst mulig utstrekning bruke tiden med direkte pasientrettede oppgaver. CPME bruker Norge som negativ eksempel, her hjemme har pasientkontakten blitt redusert med 8 timer i uken siden 2004. Fokus på resiliens og åpenhet Ifølge CPME blir det i fremtiden viktig å styrke den enkeltes motstandsdyktighet og dette er et delt ansvar mellom partene. God ledelse er en nøkkelfaktor og det nevnes spesielt de positive innvirkninger med legeledelse i spesialisthelsetjenesten. Det bør være vedvarende fokus på mental helse ((«peer support network») som i for mange tilfeller fortsatt er stigmatisert. Videreutvikle en støttende organsisasjonskultur Politikere og arbeidsgiver oppfordres til å viderutvikle en praktisk og faglig støttende organsisasjonskultur for å sikre at leger føler seg og sine personlie og faglige behov verdsatt og forstått. Dette igjen vil føre til forbedret loyalitet, motivasjon og til slutt pasientbehandling – en vinn/vinn situasjon for begge sider. Selv om policydokument til CPME er stedvis åpent formulert og ikke bindende så anses den som et viktig faglig signal til politikere i Europa. Applaus til de europeiske fagforeningene til å sette legehelse på dagsorden – nå må dette følges opp! • Tenk på det! KAN DET VÆRE ATTR-CM? LV veggtykkelse ≥ 12 mm Referanser: 1. Dorbala S, Ando Y, Bokhari S, et al. J Nucl Cardiol. 2019;26(6):2065-2123. Addendum: J Nucl Cardiol. Published online July 1, 2021. 2. Garcia-Pavia P, Rapezzi C, Adler Y, et al. Eur Heart J. 2021;42(16):1554-1568. 3. Witteles RM, Bokhari S, Damy T, et al. JACC Heart Fail. 2019;7(8):709-716. * Menn ≥65 år eller kvinner ≥ 70 år.3 Pfizer AS - Postboks 3, 1324 Lysaker - www.pfizerpro.no Tenk på transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM) når du ser: 1,2 Hjertesvikt Venstre ventrikkel (LV) veggtykkelse ≥ 12 mm Pasient ≥ 65* år Se Rune Mo sitt foredrag “Hvem skal utredes for ATTR hjerteamyloidose og hvordan?” www.pfi.sr/utred Les mer på www.kardialamyloidose.no PP-UNP-NOR-0976 02-2023 CPME anbefaler konkret at arbeidsgiver skal sørge/tilrettelegge for: • Gode og hensiktsmessige betingelser på arbeidsplassen inkludert tilstrekkelige pauser • Adekvat minimumsbemanning og tilstrekkelig finansiering • Familievennlige organisasjonsstrukturer med samordning av ferie, permisjon og barnehagetilbud • Utdanningsprogrammer for klinisk ledelse • Mindre administrativ / ikke-pasientrelatert arbeidsmengde • Å etablere en felles organisasjonskultur med tillit og tilhørighet «culture of well-being»

OVERLEGEN 1-2024 14 – Vi ønsket å kartlegge arbeidshverdagen for legene på SUS gitt historier om høy arbeidsbelastning og ikke minst anstrengt sykehusøkonomi som følge av utbyggingen av nytt sykehus. «Leger må leve»-kampanjen har aktualisert dette temaet ytterligere, sier Zuzana Huncikova, overlege og foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Stavanger universitetssjukehus. Mange vurderer å slutte Det har lenge vært en økende trend i Norge at sykehusleger søker nye muligheter i det private markedet eller bytter til stillinger utenfor sykehuset. Rogaland legeforening ønsket derfor å undersøke i hvor stor grad legene ved SUS vurderer å slutte i den offentlige helsetjenesten. – Undersøkelsen viser at det er 11 prosent av sykehuslegene som aktivt søker jobb utenfor den offentlige helse- tjenesten og ytterligere 3,9 prosent har allerede fått en slik stilling. Det er hele 80 prosent av respondentene som oppgir at de av og til eller en sjelden gang har vurdert å slutte, sier Huncikova og fortsetter: – Hovedgrunnene som oppgis er økende arbeidsbelastning, kronisk underbemanning, ulidelige dokumenta- sjonskrav og stadig økende produksjonskrav, såkalt «samlebånd følelse». For leger i spesialisering trekkes det frem manglende supervisjon og veiledning. Dette gjelder også for faglig erfaringsutveksling og diskusjoner om vanskelige problemstillinger blant overlegene. Fysiske forhold frustrerer I tillegg er det svært mange av respondentene som oppgir fysiske forhold på arbeidsplassen som en stor kilde til frustrasjon. De opplever at stadig mer tid blir brukt foran PC, i stedet for å treffe og behandle pasienter. – Kommentarer i fritekstfeltet som «Stadige samtidighetskonflikter, dårlig samvittighet og følelse av å ikke strekke til» traff meg rett i hjertet. Det forteller meg at mange opplever et høyt og til dels urimelig arbeidspress, samtidig som de fleste forespurte legene vurderer sin jobb som meningsfull, sier hun. Huncikova er tydelig på at SUS bør ta tak i helt grunnleggende behov for sine ansatte. Det vil øke sjansene for at arbeidspresset går ned for mange. ›› Bekymringsfull situasjon ved SUS Rogaland legeforening har utført en spørreundersøkelse blant legene ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) som viser at mange vurderer å slutte. Respondentene oppgir at de opplever en urimelig stor økning i arbeidsmengde. Av Tor Martin Nilsen, medlem av redaksjonskomiteen til Overlegen Zuzana Huncikova Kommentarer i fritekstfeltet som «Stadige samtidighetskonflikter, dårlig samvittighet og følelse av å ikke strekke til» traff meg rett i hjertet.

OVERLEGEN 1-2024 15 – Å ha en arbeidspult med fungerende stol. Eller en egen og ikke helt utdatert PC som ikke bruker minst 10 minutter på å åpne et røntgenbilde man trenger i en akutt situasjon – det vil gjøre hverdagen betydelig enklere. I tillegg må vi få tilbake støttepersonell som for eksempel helsesekretærer. Det er viktig at vi bruker leger til å gjøre legeoppgaver som ikke kan utføres av andre slik at andelen direkte pasientkontakt økes, understreker hun. Få leger tilbake i ledelsen Kollegaene, faget og pasientrettede arbeidsoppgaver gjør at mange holder ut i jobben. Huncikova håper derfor at man får satt søkelyset på dette i tiden fremover. – Jeg mener også at det er viktig å få legene tilbake i ledelsen. Det å ha gode ledere som kjenner både avdelingen og legene er helt avgjørende. Hva som fungerer best for min avdeling, for mitt vaktlag bør veie mye mer enn overordnet byråkratiske kvalitetsmål. Individuelle tilpasninger av kollektive planer er veien videre. Flere av respondentene i undersøkelsen trekker også frem behovet for bedre og stedlig ledelse. Det er jeg helt enig i, sier hun. Nye SUS Huncikova trekker frem at sykehuset står i en avgjørende fase for utbyggingen av nye SUS. Hun mener derfor at det er helt avgjørende at ledelsen sørger for at arbeidsforholdene ved det nye sykehuset faktisk blir bedre enn det er i dag. – Igjen snakker vi om helt basale behov. Det betyr nok arbeidsplasser til alle leger, gode kontorfasiliteter, garderobeplass, og vaktparkering. Spesielt arbeidsplasser til legene er en prosess som er ikke helt avklart enda. Jeg mener det er helt unødvendig å måtte lete etter en fungerende PC flere ganger i løpet av en arbeidsdag, sier hun. Går mot en todelt helsetjeneste Flere av legene som har besvart undersøkelsen skriver at det mest meningsfulle med jobben er å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner. De betrakter også arbeidet sitt som faglig spennende og interessant. – Jeg tror dette bekrefter at oppmerksomheten må rettes tilbake til å gjøre det som er best for pasienten fremfor å skrive de ut raskest mulig. Offentlig sykehus bør ikke være en produksjonsfabrikk. Hvis ikke vi tar tak i tingene som kommer frem i blant annet denne undersøkelsen er jeg er oppriktig bekymret for at vi snart har etablert en todelt helsetjeneste i Norge. Offentlig helsetjeneste bør være førstevalget for pasienter og leger, men det er ikke sikkert det er situasjonen i en nær fremtid, sier Huncikova. Nødvendig med kraftfulle grep Rogaland legeforening er også bekymret for at mange svarer at de ikke tror de vil klare å stå i legeyrket et helt arbeidsliv. – Jeg tror dette er et resultat av at trykket mot sykehusene øker, mens de økonomiske rammene ikke utvikler seg i samme takt. Etterspørselen av helsetjenester samsvarer ikke med veksten i budsjettene, og legene sitter med det medisinskfaglige ansvaret uten å ha tilstrekkelige midler til å løse oppgavene. Dårlig utnyttelse av legenes kompetanse og for lite tid til tildelte oppgaver bidra til tap av motivasjon. – Samtidig oppgir mesteparten av legene at de trives på grunn av kollegaene og at de håper faget kommer tilbake i fokus. Det betyr at det er et lys i enden av tunnelen for den offentlige helsetjenesten, men da er det nødvendig å ta kraftfulle grep før det er for sent, avslutter Zuzana Huncikova. • Foto: Lightfield Studios/stock.adobe.com

OVERLEGEN 1-2024 16 For å overholde EØS-rettens alminnelige regler om fri bevegelighet, må det vurderes konkret om den kompetansen en lege har opparbeidet seg gjennom KBU i Danmark svarer til den kompetansen som erverves gjennom LIS1 i Norge. – I den grad det er sammenfall, må legen få uttelling for sin kompetanse og sine kvalifikasjoner. Norske myndig- heters praksis, der kompetansen fra KBU kategorisk avvises, strider mot EØS-retten, understreker Rime. Legeforeningen mener det er vanskelig å se noen god grunn til at legenes kompetanse fra KBU ikke skal telle som del av LIS1. Norske myndigheter har anledning til å godkjenne KBU som tellende, men velger fortsatt å ikke gjøre det. – Det er overraskende at myndighet- ene legger avgjørende vekt på formaliteter og begrepsbruk, fremfor å foreta en reell vurdering av hvilken kompetanse disse legene har. Etter EØS-avtalens hoveddel er det den faktiske kompetansen, og ikke formaliteter, som er avgjørende. Vi har hatt inntrykk av at det har vært et politisk ønske om å finne en løsning, også i regjeringen. Uansett stanses saken av byråkratisk formalisme, forklarer Rime. Konsekvensene av myndighetenes formalisme er betydelig for de berørte legene. Praksisen fører til at leger utdannet i Danmark må ta tilnærmet samme tjeneste i Norge. De må med andre ord ta dobbel tjeneste. – Disse legene er ressurspersoner og besitter viktig kompetanse som vi har behov for i Norge. Men kompetansen blir ikke anerkjent, og vi mister verdifull arbeidskraft på grunn av dagens godkjenningspraksis. Flere erfarne leger velger å slutte i jobben i Norge for å fullføre spesialiseringen i Danmark. Nasjonale interesser og nordisk samarbeid undergraves mens norsk helsetjeneste står i en alvorlig krise, fremhever Sigurd Stette, som representerer legene som er rammet av manglende KBU-godkjenning. Samtidig er det for få LIS1-stillinger sammenlignet med både antall søkere og behovet i helsetjenesten. I 2022 var det dobbelt så mange søkere som det var stillinger, og nyutdannede leger i Norge må ofte vente lenge før de får starte på spesialistløpet. Danskutdannede leger legger nemlig beslag på opptil 40-60 LIS1-stillinger årlig. – En endring av godkjenningspraksisen kunne frigjort stillinger til leger som virkelig har behov for LIS1, sier Rime. Samtidig sliter både fastlegeordningen og sykehusene med å rekruttere leger. – I en tid hvor det er ressursknapphet på helsepersonell, og kamp om budsjettmidlene, er det uforståelig at helse- myndighetene ikke har klart å løse denne saken. I stedet krever de dublering av tjeneste for leger som kunne, og burde, vært benyttet bedre og andre steder i helsetjenesten. Legeforeningen har lenge jobbet for en politisk løsning, men dette har altså ikke ført frem. Vi ser oss derfor nødt til å ta rettslige skritt for å få denne uholdbare situasjonen avklart, avslutter president Anne-Karin Rime. • Legeforeningen saksøker staten – Leger utdannet i Danmark må få godkjent sin kliniske basisutdannelse (KBU) som del av spesialistutdanningens første del (LIS1) i Norge. Når staten nekter disse legene godkjenning, bryter de EØS-retten, sier president Anne-Karin Rime. ›› Av Tor Martin Nilsen, medlem av redaksjonskomiteen til Overlegen I en tid hvor det er ressursknapphet på helsepersonell, og kamp om budsjettmidlene, er det uforståelig at helsemyndighetene ikke har klart å løse denne saken, sier Anne-Karin Rime. Foto: Legeforeningen/Thoms B. Eckhoff

PP-NUB-NO-0169-1. 09-2023 Les mer om NUBEQA® Nubeqa (darolutamid) er førstevalg ved behandling av menn med nmCRPC, som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom. Sykehusinnkjøp. Anbefalinger for onkologiske og kolonstimulerende legemidler. Juni 2021. med klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom behandles for disse tilstandene iht. fastsatte retningslinjer. Ved risikofaktorer for QT-forlengelse i anamnesen og ved samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet, skal nytte-/risikoforholdet vurderes, inkl. potensialet for torsades de pointes, før oppstart med darolutamid. Pasienter skal overvåkes med hensyn til bivirkninger av BCRP-, OATP1B1- og OATP1B3 substrater, fordi samtidig administrering av darolutamid kan øke plasmakonsentrasjonen av disse substratene. Samtidig administrering av rosuvastatin bør unngås, med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. I tilfelle forhøyede levertransaminaser som tyder på idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade relatert til darolutamid, skal behandling med darolutamid seponeres permanent. Bivirkninger: 1. Hos pasienter med nmCRPC: Svært vanlige (≥ 1/10): Fatigue/astenitilstander, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): Iskemisk hjertesykdom og hjertesvikt, utslett, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett samt frakturer. 2. I kombinasjon med docetaxel hos pasienter med mHSPC: Svært vanlige (≥ 1/10): Hypertensjon, utslett, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, ALAT og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): Frakturer, gynekomasti. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 02/2023. Konsulter preparatomtalen (SPC) for mer informasjon Pakninger og priser: 112 stk. (blister) AUP 46.636,30 NOK Varenr: 063426. R.gr. C, H-resept For oppdaterte priser se; www.felleskatalogen.no. Kontaktinformasjon: Bayer AS, Drammensveien 288, NO-0283 OSLO, Postboks 193, 1325 Lysaker. Tlf: +4723130500, Faks: +4723130501, www. bayer.no. MA-M_DAR-NO_0008, Mars 2023. Dette legemiddelet er under spesiell overvåkning for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning via relis.no. PROSTATAKREFT FOR PASIENTER MED nmCRPC OG mHSPC1 NUBEQA® (darolutamid) reduserer relativ risiko for død med >30 %*1 *mHSPC: Den primære analysen av total overlevelse i ARASENS ble utført etter at 533 pasienter var døde (229 (35,2 %) i darolutamidgruppen og 304 pasienter (46,5 %) i ADT-gruppen (placebogruppen)). HR 0,68; 95 % CI 0,57-0,80; P<0,001. nmCRPC: Det primære effektmålet I ARAMIS var metastasefri overlevelse (darolutamid 40,4 måneder vs placebo 18,4 måneder; HR:0,41; 95% CI: 0,34-0,50; P<0,001) og total overlevelse var et sekundært effektmål (HR: 0,69; 95 % Cl: 0,53-0,88; P<0,001). Sluttanalysen av overlevelsesdataene ble utført etter at 254 pasienter var døde (148 (15 %) i darolutamid + ADT-gruppen og 106 (19 %) i ADT-gruppen (placebogruppen). 1. NUBEQA SPC 02/2023. NUBEQA® (darolutamid) 300 mg filmdrasjerte tabletter. ATC-nr: L02B B06. Indikasjoner: NUBEQA er en androgenreseptorhemmer indisert til behandling av voksne menn med: 1. ikke-metastatisk, kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPC), som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom; 2. metastatisk hormonfølsom prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med docetaxel og androgen deprivasjonsbehandling. Dosering: Anbefalt dose er 600 mg (2 tabletter à 300 mg) 2 ganger daglig, tilsv. total daglig dose 1200 mg. Medisinsk kastrasjon med GnRH-analog skal fortsette under behandling hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene (laktose). Kvinner som er eller kan bli gravide. Forsiktighetsregler: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat/ alvorlig nedsatt leverfunksjon skal overvåkes nøye mht. bivirkninger pga. forhøyet eksponering. Hjerte/kar: Sikkerhet er ikke fastslått ved kardiovaskulær sykdom de siste 6 månedene. Ved forskrivning skal pasienter NUBEQAs sikkerhetsprofil er sammenlignbar med ADT-behandling alene.1 Se felleskatalogteksten under for mer informasjon.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy