OVERLEGEN 1-2024 18 HELSE NORD Senere uttalelser fra ledelsen i Nord kan tyde på at de opplever seg falt i ryggen; først gis det beskjed om behov for strukturendringer, men når de etter mye motstand legger fram en skisse til løsning, blir den skutt ned både av styret og regjering. De kan vel ha rett i at politikken er ustadig, men helt overraskende kan ikke tilbakeslaget ha vært. De bør være kjent med formuleringene fra Hurdalsplattformen der det fastslås at regjeringen skal «utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge» og «styrke den lokale akuttberedskapen». Det var heller ingen «helhetlig plan» som ble lagt fram for styret i Helse Nord. Administrasjonen beskriver nærmest uoverstigelige økonomiske utfordringer; innsparingskrav på om lag 1,3 milliarder. Ved gjennomgang av økonomiplanene ser beløpet ut til å være blåst opp; kravet har delvis forklaring i investeringsplaner som er ekstremt ekspansive. Regionen legger opp til årlige investeringer som er en milliard høyere enn de som er fastsatt i økonomisk langtidsplan. Men det er liten tvil om at de økonomiske utfordringene er betydelige. Innsparingskravet er i størrelsesorden en milliard. Effekten av «den helhetlige planen» - som altså nå er parkert – ville gi årlig besparing på 177 millioner. På papiret. En femtedel av utfordringen administrasjonen selv fremstiller. Hvordan kunne ledelsen i Nord komme så skjevt ut i denne prosessen? Et år etter oppdraget ble gitt legger de fram en rekke forslag til tiltak som er sær ›› Hva nå, Helse Nord? Helseregionens planer om nedleggelse av sykehustilbud har fått seg grundige skudd for baugen. Først varslet regjeringen ekstrabevilgning for å kompensere regionen for rekrutteringssvikt. Dernest avviste styret i Helse Nord å sende regionens «helhetlige plan» ut på høring. Til sist avviste Kjerkol i sykehustalen kutt i fødetilbudet og kirurgisk beredskap ved Narvik og i Lofoten. Av Christian Grimsgaard, styremedlem i Overlegeforeningen Nordlandssykehuset Lofoten, Gravdal.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy