OVERLEGEN 1-2024 24 HELSEPLATTFORMEN ›› Helse Midt Norge ville bli pilot; nå ville de vise resten av landet hvordan det skulle gjøres. Det første skjæret i sjøen kom når de andre regionale helseforetakene ikke ville bli med, men HMN sikret seg politisk ryggdekning for å kjøre prosjektet som ble kalt Helseplattformen alene, men nå som en regional pilot. Og som kjent så falt valget på en leverandør, amerikanske Epic som sa ja til å levere alt i den omfattende kravspesifikasjonen på 4000 punkter. Divergerende oppfatninger Det er divergerende oppfatninger om hvor godt Epic fungerer i amerikanske sykehus. Det fungerer for å sikre betalingen til sykehusene i det kompliserte oppgjøret mellom sykehus, forsikringsselskap og pasienter, men legene forteller at systemet med de tusen klikk er blitt en belasting som går utover liv og helse. President Obama satte i sin tid i gang det storstilte programmet for å gi amerikanske sykehus elektroniske journalsystemer, men i ettertid så sier han at dette prosjektet er det som han angrer mest fra sin presidenttid: Amerikanske sykehus var hverken blitt bedre, sikrere eller mer effektive av å innføre elektroniske journaler. I tillegg ble ansatte, særlig legene, tvunget til å gjøre det som teknologien burde gjøre slik at de bruker mer tid på et datasystem enn på pasienten. Motstanden har vært stor blant helsepersonell både i USA, UK, Nederland, Danmark, Finland og nå i Norge. Lederne holder fast på sitt valg. Manglende kunnskaper Epic kom til Trondheim uten å ha noen som helst kunnskap om det norske helsevesenet. Accenture hadde gitt de en innføring, men forskjellene er såpass store at de forstod ikke helt hva de kom til. St Olav var et moderne sykehus med avanserte IT-løsninger lenge før mange amerikanske sykehus. Her skulle Epic inn og erstatte 80 andre løsninger med løsninger fra Epic. HMN og HP var så sikker på egen suksess at de ikke ville lytte til motforestillinger eller la NTNU evaluere brukervennligheten i systemet. Her er noen eksempler på forskjellene: • Amerikanske sykehus har ikke ventelister. • I amerikanske sykehus driver legene oftest sin egen virksomhet innenfor sykehuset. • Samtidsproblematikken, om at flere skal ha tilgang til journalen samtidig, er ikke et problem i USA, men en helt nødvendig funksjon vi vårt norske offentlige helsevesen. • Det er ulike roller og ansvar for helsepersonell i USA og Norge. • Naturligvis så har språk, terminologier og faguttrykk, ulike kodeverk, standarder, målenheter osv. medført utfordringer. Om ikke HMN hadde nok utfordringer fra før så valgte de også å ta i bruk SNOMED CT, et kodeverk med 350 000 helsefaglige uttrykk som alle skulle forholde seg til. Det er et gigantisk eksperiment som våre naboland Sverige og Danmark har gitt opp å innføre i full skala. I en masteroppgave fra NTNU beskrives det hvordan HP må tilpasses arbeidsflyten til hvordan programvaren fungerer fordi det ellers vil komme til å berøre titusenvis av brukere i USA. Lar HMN seg presse til det så vil helsepersonell i Midt Norge måtte gi avkall på erfaring, utvikling og måter å arbeide på som de har utviklet sammen gjennom mange år. Innføringen og kostnadene Helseplattformen skulle opprinnelig innføres i 2021, men med de stadige feilene og problemene som oppstod Helseplattformen: Hvorfor ble det så vanskelig? I 2012 kom daværende helseminister Jonas Gahr Støre til Norges teknologihovedstad Trondheim for å orientere om stortingsmelding 9. Nå skulle alle innbyggerne i Norge få en journal som skulle følge oss hele livet. Optimismen var stor, men 11 år senere og mange milliarder brukt så er vi ennå langt unna målet. Av Roald Bergstrøm, tidligere IT-sjef på Levanger sykehus, forsker på SINTEF, og seniorrådgiver i KITH og Helsedirektoratet Hovedproblemet med innføringen av Helseplattformen er at vi gir ansatte helsetjenesten et verktøy som går ut over arbeidet fordi systemet krever omfattende registreringer, det har mange feil og det er vanskelig å forstå logikken i.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy