HELSEPLATTFORMEN OVERLEGEN 1-2024 25 så ligger de langt etter planen. I Helse Møre og Romsdal skal de starte innføringen i april 2024 og i Helse Nord Trøndelag i november i 2024. Boston Consulting Group og Aftenposten skrev sommeren 2023 at nå var kostnadene kommet opp i 6,4 milliarder kr. HMN sier Helseplattformen holder seg innenfor sitt opprinnelige budsjett på 3,7 milliarder kr. Prosjektet har store kostnader med en stab i HP på 530 personer + Hemit + fagkonsulenter + superbruker + konsulenter + Epic + opplæring av nærmere 50000 helsepersonell i sykehus og kommuner + kostnadene ved å drive både gamle og nye systemer. Noen kostnader regnes med, andre ikke. I dag er det ingen som vet hva HP vil komme til å koste slik at vi har ingen kost/nytte analyser. Helseplattformen blir aldri lønnsom Det ser ut til at problemene og kostnad- ene aldri tar slutt og gevinstene uteblir: Helseplattformen vil aldri bli lønnsom fordi de løpende kostnadene vil være langt større enn de mulige innsparingene, viser beregninger Finland har foretatt. Helseplattformen var prosjektet som skulle gjøre helsetjenestene i Midt-Norge bedre, sikrere og mer effektivt. Det skulle bli mer tid til pasienten og bedre arbeidsforhold for helsepersonell. Det vi fikk var et system som er så komplisert og ulogisk å bruke at helsepersonell bruker det meste av tiden sin på å streve med systemet. Erfaringene fra Finland Finland startet 3 år før HMN og har gjort seg mange erfaringer: • Brukervennligheten er ikke blitt bedre. • Kostnadene ble langt høyere enn forutsatt. • Mange kommuner trekker seg ut slik at prosjektet i 2024 må omstrukturerer og nedskalere Visjonen Visjonen var god, men det blir ikke Helseplattformen som realiserer visjonen om én innbygger – én journal fordi store kommuner i Midt Norge har gått ut og mange flere vurderer det samme. Fastlegene har for lengst sagt at de ikke ønsker løsningen. Visjonen blir realisert av de nasjonale løsningene som nå kommer på plass, samt EUs nye direktiv som krever at helseopplysningene skal kunne følge oss uansett hvor vi er i Europa. Tilliten I midten av februar 2024 orienterte HMN Helseministeren og skrev brev til Statens Helsetilsyn om at nå var alle feil som kan ha betydning for pasientsikkerheten i hovedsak rettet. Nå har de 2 administrerende direktørene ved St Olav og HMR, Grethe Aasved og Olav Lødemel skrevet et brev til HMN hvor de sier at brevet HMN sendte til Statens Helsetilsyn er «lite presist på flere områder og etterlater et samlet inntrykk av at situasjonen er mer under kontroll enn den faktisk er» Det er et oppsiktsvekkende brev hvor direktørene på sykehuset står mot direktøren i HMN. Tilliten til Helse Midt Norge er blitt betydelig svekket. Frister for feilrettinger er blitt overskredet mange ganger, men det er fortsatt mange feil: • Feil med ventelistene • Manglende innrapportering til nasjonale registre inklusive NPR (Meldt av FHI) • Ingen løsning på samhandlingskonflikten (meldt av Statens Helsetilsyn) • Mange feil på røntgenmodulen (meldt av Statens Strålevern) • Problemer med legemidler • Mange tusen andre feil meldt av brukerne er ikke blitt rettet Nå skal det igangsettes avbøtende tiltak for å ta ned risikoen. Mange av feilene lar seg ikke rette fordi programmet bare fungerer slik. Epic og HMN kaller det optimalisering eller forbedringer, men alle andre kaller det for feil. HMNs stadige forsikringer om at alt skulle rettes opp i løpet av kort tid, har ikke holdt stikk. Før jul for et år siden trodde styret i HMN at produktivitetsfallet på St Olav ville vare i bare 4 uker. Nå ser det ut til at produktivitetsfallet blir evig slik som mange nå har erkjent i Finland. Det er blitt som Sunnmørsposten skriver, Helseplattformen ligner på vulkanrammede Grindavik på Island. I det man begynner å håpe at det hele begynner å roe seg kommer et nytt utbrudd. Bærekraft Hovedproblemet med innføringen av Helseplattformen er at vi gir ansatte i helsetjenesten et verktøy som går ut over arbeidet fordi systemet krever omfattende registreringer, det har mange feil og det er vanskelig å forstå logikken i. Verktøyet er så komplisert å bruke at i en finsk doktorgrad hvor det er blitt forsket på brukervennlighet beskrives som om du skulle bli nødt til å spise suppe med gaffel. Du får det til, men det tar lang tid. I tillegg vil det over de neste 15 til 20 årene komme til å koste svært mye penger, noe innbyggerne i Midt Norge vil komme til å merke. Om noen år så vil resten av Norge ha løsningene på plass som både følger de nasjonale strategiene og EUs direktiv om at helseopplysningene skal følge oss uansett hvor vi er. Da vil det ikke være mange som synes det hverken er fornuftig eller bærekraftig at Midt Norge har valgt et system som ingen andre i landet bruker og som de må bære alle omkostningene til selv. • Verktøyet er så komplisert å bruke at i en finsk doktorgrad hvor det er blitt forsket på brukervennlighet beskrives som om du skulle bli nødt til å spise suppe med gaffel. Du får det til, men det tar lang tid.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy