avhøret og andre bevis politiet sitter på. For eksempel «du sa at helsesekretæren var på operasjonsrommet under hele undersøkelsen, men vi har snakket med henne og hun hevdet hun måtte ut i ti minutter. Har du noen kommentar til dette?» Det heter at man ikke har plikt til å inkriminere seg selv, snarere skal man ha et vern mot selvinkriminering. I mot- setning til hva mange tror, kan man ikke straffes for å lyve om egne forhold som mistenkt i straffesak. Dersom man urettmessig skylder på andre, vil det imidlertid kunne være straffbart. Noe annet er at troverdigheten selvsagt forsvinner dersom man blir tatt i regelrett løgn eller usannheter. Det vil kunne ha betydning for den videre behandling av saken, og i ytterste konsekvens også for avgjørelsen. Husk at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i straffesaker og at domstolen som utgangspunkt må legge tiltaltes forklaring til grunn så fremt det ikke er holde- punkter for å se bort fra den, for eksempel faktiske feil og andre forklaringer det ikke hefter rimelig tvil ved. Av og til kan det være vanskelig å vite hva som faktisk er sant. Tok du den blanke eller gule sprøyten først? Dersom legen ble forstyrret under en operasjon, kan dette påvirke beslutninger og minnet av hendelsen i ettertid. Da er det ikke bare lov, men normalt også riktig å sørge for å ta nødvendig forbehold. Dersom man velger å la seg avhøre så plikter man å forklare seg så sannferdig som mulig. Det innebærer også at du skal si at du ikke husker når du ikke husker, og du skal si du tror når du tror (og ikke vet), og så videre. Å forklare seg så sannferdig som mulig betyr også at du skal ta de nødvendige forbehold i forklaringen din, for nettopp å få den så riktig eller sannferdig som mulig, men heller ikke fremstå sikrere enn det du er. Du skal si det som skjedde da hendelsen faktisk oppsto, ikke hva som skjer i hodet ditt et halvt år etterpå. I tillegg må du i avhør legge på minne at alt som sies blir tatt opp på lydbånd og normalt også skrevet ned i rapport. Dersom du sier noe som du selv hører blir feil, kan dette rettes på, men det du sa først, kommer likevel i rapporten. Da blir det noe sånt som: «Mistenkte mener fargen var rød. Ved gjennomlesningen korrigerte mistenkte dette til at fargen var blå.» Vi pleier å kalle det tannkremtubeprinsippet: Det som er ute av tuben, får du ikke inn igjen. Det kan derfor være en idé å ikke trykke ut for mye uten å tenke seg om. Dersom du før avhøret vet nøyaktig hva saken dreier seg om – det er nemlig ikke alltid du vet for eksempel akkurat hvilken pasient det er tale om – kan du ha med egne notater og eventuelle journaler. Alternativt kan man ha det med i neste avhør, dersom det er en større sak. Vår erfaring er også at rettskafne personer over tid har en tendens til å bebreide seg selv når noe har gått galt. Dette kan endre minnebildet slik at legen kan gå fra først å fnyse av anklagene til senere å klandre seg selv. Det at noe går galt betyr imidlertid ikke at noen skal straffes for det. Selv det at noe kunne ha vært gjort bedre betyr ikke nødvendigvis på noen måte at den opprinnelige handlemåten er straffbar. I jussens verden er det avgjørende forskjell på når legen sier «I ettertid ser jeg at jeg kunne handlet annerledes» i stedet for «jeg burde handlet annerledes». Mens den første setningen er preget av etterpåklokskap, er den siste setningen er lett å lese som en erkjennelse av straffskyld – når skyldkravet er uaktsomhet. Loven definerer uaktsomhet slik «Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.»15 Politiet pleier å spørre om det finnes etterforskingsskritt legen ønsker skal gjennomføres. Her kan det være naturlig og fornuftig å rådføre seg med sin advokat. Dersom legen er anklaget for brudd på forsvarlighet og har støtte fra andre leger på arbeidsplassen eller andre steder som mener de kunne gjort samme feil, vil det være naturlig å be politiet avhøre noen av disse. Når avhøret er ferdig, skriver etterforskeren det i politiets system (BL). Så inviteres legen og advokaten tilbake på et senere tidspunkt for å lese gjennom, komme med rettelser og til slutt signere avhøret. Da gjøres avhøret gyldig og kan deretter ikke endres i politiets systemer, men det kan selvsagt skrives tilleggsrapporter. Advokatens rolle er tilbaketrukket i avhøret. Det er legens frie forklaring som er ønsket. Advokaten tar kun ordet dersom noen av reglene som gjelder avhøret brytes, men det skjer tilnærmet aldri. Imidlertid kan det oppstå misforståelser, og da vil det normalt være naturlig for advokaten å bryte inn for å oppklare dem. Advokaten vil selvsagt også kunne stille relevante spørsmål som ikke er stilt. I tillegg vil advokaten føre notater fra avhøret, og kan bidra under gjennomlesningen. Under pauser er det selvsagt anledning til å drøfte saken med advokaten. Etter avhøret vil legen normalt kunne få innsyn i alle sakens dokumenter16. Legen vil derimot ikke ha krav på å få kopi av saken. Politiet tillater kun at advokater får selve dokumentene. Den som er avhørt vil da kunne lese dokumentene hos politiet eller på Legenes Hus etter avtale. Sakens videre gang Det har skjedd at saker ikke etterforskes med den fremdrift som er ønskelig. Det er ikke uvanlig, og man kan jo også i media ikke helt sjelden lese om saker som har ligget for lenge hos politiet før avgjørelse er tatt. Enkelte saker kan også komme opp i over tusen sider med dokumentasjon, slik at den blir meget omfattende. Saker om påståtte brudd på helsepersonelloven foreldes etter allerede to år17. Fristen kan imidlertid avbrytes ved at mistenkte får status som siktet18. Vi har erfart at leger har fått status som siktet, rett før foreldelsesfristen utløp, uten at vi er enige i at det var skjellig grunn til mistanke. Dersom en påtalejurist sikter en lege kun for å avbryte fristen, noe som ikke er en tilstrekkelig begrunnelse for å sikte, vil dette være kritikkverdig. Det kan ikke utelukkes at en slik handling etter omstendighetene kunne innebære grov uforstand i tjenesten. Slike tjenestefeil kan anmeldes til Spesialenheten for politisaker. OVERLEGEN 1-2024 44
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy