Når saken er ferdig etterforsket, skal påtalejuristen vurdere tiltalespørsmålet. Påtalemyndigheten sender da saken til Helsetilsynet for vurdering av påtalespørsmålet, men er ikke bundet av anbefalingen. Påtalemyndigheten plikter å foreta en selvstendig og uavhengig vurdering og avgjørelse, men Helsetilsynets anbefaling skal ifølge Riksadvokaten tillegges betydelig vekt. Dersom påtalemyndigheten er overbevist om mistenktes skyld og mener saken kan bevises i retten, kan tiltale tas ut. Med overbevist menes her tilnærmet helt sikker, hvor kun en teoretisk tvil kan aksepteres. Faktum – både det som skal ha hendt, altså «det objektive gjerningsinnhold», og det subjektive skyldkrav, som i helsepersonelloven er grov uaktsomhet – må være hevet over enhver rimelig tvil. Men det er kun når det tale om markante avvik fra forsvarlig virksomhet det skal reageres. Ellers ville feil alle kunne gjort medført at helsepersonell ble straffet. I tillegg krever straff etter helsepersonelloven at det må være grunnlag for sterk bebreidelse19. Riksadvokaten har uttalt at «Terskelen for å anvende straff ved uhell under pasientbehandling skal fortsatt være relativt høy, likevel slik at det reageres overfor markante avvik fra forsvarlig virksomhet. Ved avgjørelsen av påtalespørsmålet skal det tas hensyn til at helsepersonell ofte har som oppgave å yte behandling under tidspress – hvor konsekvensene av små feil kan bli katastrofale. Det har også en viss vekt at en for intensiv strafforfølgning kan lede til et dårligere behandlingstilbud totalt sett. Overdreven engstelse for konsekvensene av å begå feil kan i verste fall medføre uheldig ressursbruk for å gardere seg mot strafforfølgning, hvilket ingen er tjent med. En understreker likevel at dette ikke kjennetegner dagens situasjon.»20 Helsetilsynet er enige i denne vurdering og har uttalt at «Statens helsetilsyn har derfor i sin praksis lagt til grunn at det er de sterkt klanderverdige og forsettlige forhold det vil være aktuelt å straffeforfølge. Handlingens grovhet må vurderes både opp mot det enkelte helsepersonells ansvar og virksomhetens ansvar.» Sitatene gjengitt ovenfor innebærer at det tross alt skal en del til for at saken ender med tiltale, selv om man kan ha gjort en feil. Blir det tiltale, vil legen normalt få oppnevnt forsvarer av det offentlige. For det tilfelle at legen erkjenner å utvist forsett, eksempelvis med viten og vilje, eller grov uaktsomhet, og straffen må bli strengere enn bot, kan saken berammes som en tilståelsessak21. Dersom påtalemyndigheten finner at legen er skyldig, men mener at bot er riktig straff, vil den utstede et forelegg. Legen kan da velge å vedta forelegget eller bringe saken for retten. Her vil vi også anbefale at du rådfører deg med din advokat. De aller fleste saker blir imidlertid henlagt. Dersom bevisene ikke strekker til, er det vanlig for påtalemyndigheten å henlegge med begrunnelse i bevisets stilling. Dersom det imidlertid er forhold som med styrke taler for uskyld, kan saken henlegges som «intet straffbart forhold». Legen kan klage på henleggelseskoden, og da er det opp til overordnet påtalemyndighet å revurdere henleggelseskoden, såfremt ikke politiadvokaten har gjort det selv. Det kan ha en viss betydning hvilken henleggelseskode som er benyttet. Selv om saken skulle bli henlagt, kan det i kjølvannet av straffesaken oppstå utfordringer knyttet til rykte, tillit og karriere, og skyggen av anklager kan fortsatt påvirke yrkeslivet. Dette understreker behovet for støtte fra Legeforeningen. Vi kan også bistå med å håndtere media der det er nødvendig, og bistår selvsagt også i en eventuell arbeidsrettslig side av saken overfor arbeidsgiver, samt eventuell helserettslig overfor Statsforvalter og Helsetilsyn. • Referanser 1. jf. straffeprosessloven (strpl.) § 225, første ledd 2. jf. strpl. kap. 6 3. jf. strpl. § 225, første ledd 4. jf. strpl. § 223 5. jf. påtaleinstruksen § 7-4 fjerde ledd 6. jf. strpl. § 62a annet ledd 7. Jf. strpl. § 224, første ledd 8. se strpl § 226, tredje ledd 9. «I tvil for den anklagede (lat.)» 10. se helsepersonelloven (hpl.) § 20 a og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 11. jf. strpl. § 230, første ledd 12. jf. strpl. § 122 og § 123 13. jf. strpl. § 119, første ledd og § 230, første ledd 14. jf. hpl. § 24 15. jf. strl. § 23, første ledd. 16. jf. strpl § 242 17. jf. straffeloven § 86, første ledd bokstav a jf. § 85 18. jf. straffeloven §§ 88 og 89, jf. § 82 19. se straffeloven § 23, annet ledd, jf. helsepersonelloven § 67 20. https://www.riksadvokaten. no/wp-content/uploads/ 2017/07/Lovomhelsepersonell-ptalemessigedirektiver. pdf 21. Jf. strpl. § 248 Dersom legen ble forstyrret under en operasjon, kan dette påvirke beslutninger og minnet av hendelsen i ettertid. Da er det ikke bare lov, men normalt også riktig å sørge for å ta nødvendig forbehold. OVERLEGEN 1-2024 45
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy