OVERLEGEN 1-2024 49 inneha to spesialiteter, med generell kirurgi eller indremedisin som den ene av de to. Videre kan man betydelig styrke «LIS2», altså de henholdsvis felles kirurgiske og felles indremedisinske læringsmålene. Disse læringsmålene er det så langt varierende hvem som «eier» og gir utdanning i, og blir stemoderlig behandlet i spesialistutdanningen. Kan man tenke seg et system der LIS2 styrkes betraktelig, og kunne tilby solide generalister? Det må diskuteres. Den tredje veien er å sørge for at det opprettes stillinger for LIS og overlege-stillinger for leger som ønsker å ha, eller allerede innehar kun én generell spesialitetet, og at sykehusene organiseres rundt disse generalistene, både på dagtid og hva gjelder vaktordninger. For å favne de ulike behovene vil trolig en kombinasjon av disse mulighetene gi fremtidens generalister. For eksempel i kirurgi, vil kanskje dobbelt- spesialitet være en aktuell løsning. Da må dette være ønsket av både sykehusene og av den enkelte lege. I den nye spesialistutdanningen er det kun gastro- og generellkirurger som blir generellkirurgisk vakt-kompetente og dermed blir de vaktbærende spesialitetene ved de fleste av landets sykehus. Hvordan kan spesialistutdanningen bedre tilpasses for å møte helsetjenestens behov og sikre fremtidens generalister interessante og stimulerende karrierer i hele landet? I tillegg til å dekke vakter, vil det være behov for breddekompetanse også på dagtid. Endret demografi, med økende levealder gir økt multimorbiditet og langvarige tilstander som krever nærhet til behandling og oppfølging fremfor stadig henvisning til organspesialist – noe som kan gi fragmentert pasient- oppfølging. Rekrutteringssvikt går igjen i spesialisthelsetjenesten, nasjonalt er det over 30 av spesialitetene som har rekrutteringsvansker til LIS- og/eller overlegestillinger. Faktum er at aldri har det jobbet flere leger i spesialisthelsetjenesten. Nye tjenesteplaner med kortere vakter, flere på vakt samtidig, kompetanse i front (akuttmottak) og generelt økt press på avdelingene har økt behovet for arbeidskraft. Antall operasjoner derimot har ikke økt tilsvarende. For å opprettholde volum ser vi spesielt ved de større sykehusene, en økende grad av subspesialisering og seksjonering hvilket igjen øker behovet for arbeidskraft. Det er trolig liten politisk vilje til å endre dagens sykehusstruktur og akutt-tilbud til befolkningen. Flere hensyn spiller inn. Avstander/geografi, vær, bosetning, sysselsetning, industri, forsvar og beredskap for å nevne noen. Oppsummert kan vi være enige om at vi skal fortsette å bemanne en desentralisert sykehusstruktur i tiden fremover. For å både opprettholde tilbudet ved de mindre sykehusene, og la de spisse spesialistene fortsette å arbeide med det de kan best, er det svært viktig at man styrker generalistkompetansen. Og da er det en god løsning å fortsette å satse på de to generelle spesialitetene indremedisin og generell kirurgi, og legge til rette for at mange sykehus har behov for leger med dobbelt-spesialitet med en av de to som den ene. • Legeforeningens fagakse NOU Tid for handling Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste Norges offentlige utredninger 2023: 4 AMBULANSE AMBULANSE
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy