›› – Vi har lenge visst at investeringsetter- slepet i sykehusene er betydelig. Nå har vi fått dokumentert at summen er 110 milliarder kroner – det er alvorlig. Dessverre er ikke dette uventet, sier president i Legeforeningen, Anne- Karin Rime. Det var før jul at Menon lanserte rapporten «Investeringsbehov i spesialisthelsetjenesten», på oppdrag fra Legeforeningen. De viser til at manglende økonomisk handlingsrom i helseforetakene har ført til en nedprioritering av investeringer de siste årene. Én konsekvens av dette er at produktiviteten svekkes. Dermed øker driftskostnadene. – Gitt situasjonen vi står overfor, med sterk vekst i fremtidige behov, bidrar dette til å skape en negativ spiral med stadig strammere økonomi og ytterligere nedprioritering av investeringer, skriver Menon. Ikke bærekraftig – Dagens investeringsnivå er ikke bærekraftig – spesielt ikke når vi tar i betraktning utfordringene vi står overfor: Vi blir stadig flere eldre, samtidig som nye behandlingsmetoder gjør at v i lever lenger, påpeker Rime. Rapporten peker også på at vedlikeholds- og opprustningsetterslep fører til dårligere pasientbehandling, lavere kvalitet på utdanningen av helsepersonell og mindre forskning. På sikt vil dette føre til dyrere helsetjenester, høyere helsetap i befolkningen og et todelt helsevesen. – 110 milliarder kroner er mye penger, men det viser også hvor stort behovet for investeringer er, og hva som skal til for å bryte ut av den negative spiralen, sier Rime. Motsatt effekt Menon viser til at da Helseforetaksreformen ble innført i 2002, var et viktig for- mål å få kontroll med kostnadsveksten i sykehusene. Funnene i rapporten peker imidlertid på at flere av endringene kan ha virket mot sin hensikt, og tvert imot bidratt til økte kostnader over tid. – Mens formålet med stramme budsjetter er å stimulere til streng kostnadsstyring og effektivisering, vil dette få motsatt konsekvens hvis det ikke gir handlingsrom til å prioritere produktivitetsfremmende investeringer, heter det i rapporten. Dagens økonomiske situasjon gjør at mange av helseforetakenes investeringer utsettes og skyves på, samtidig som det gjøres innsparinger i driften. De sykehusene som har gjennomført nødvendige investeringer i bygg og utstyr sliter med å betale ned store lån, i tillegg til avskrivninger. Finansieringsordningen må endres – Legeforeningen mener at hele finansieringsordningen av større investeringsprosjekter må endres på. Store investeringer i bygg bør løftes nasjonalt og vedtas av Stortinget. Den direkte koblingen mellom drift og investeringer legger et utilbørlig press på sykehusene. Det må derfor innføres et tydeligere skille mellom drift og investeringer, sier Rime. Menon viser til at et hensiktsmessig nivå på investeringer i bygg og utstyr gir en effektiv arbeidshverdag, med minst mulig ventetid. Konkrete eksempler på hva gode investeringer vil føre til er bygg med tilstrekkelige klinikknære arbeidsstasjoner, moderne og velfungerende utstyr, samt en kapasitet hvor sykehusene unngår overbelegg eller utlokalisering. – Dette vil komme alle som bruker vår felles helsetjeneste til gode – både ansatte og pasienter, avslutter Anne-Karin Rime. • Spesialisthelsetjenesten trenger investeringer for 110 milliarder kroner Menon Economics har kartlagt investeringsetterslepet i spesialisthelsetjenesten. Deres beregninger viser at investerings- behovet er på 110 milliarder kroner over en fireårsperiode. Av Vilde Baugstø, senior kommunikasjonsrådgiver, Legeforeningen Erland Skogli, partner i Menon Economics, presenterer rapporten. Foto: Vilde Baugstø/Legeforeningen Hele rapporten kan leses på legeforeningen.no OVERLEGEN 1-2024 9
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy