OVERLEGEN 1-2025 12 I dag ligger årlig kostnad på omslag 60-70 millioner per milliard investert i nye bygg. En million i økte kapitalkostnader betyr en million mindre til drift – altså nedbemanning med ett årsverk. Når det planlegges med investeringer på mange titalls milliarder, følger det at kravet til nedbemanning vil være flere tusen årsverk. Det ligger imidlertid ingen betydelige gevinster i nye bygg. Noen fordeler er det – som automatisering av laboratorie- drift – men de oppveies gjerne av ulemper, som økt pleietyngde ved enerom. Manglende gevinster presser sykehusene til å finne andre veier for å få budsjettet til å gå i hop. Ansatte kan presses litt mer. Men de fleste steder er det lite å hente, bemanningen er allerede redusert. En annen utvei er å redusere løpende vedlikehold. Avsetningene til vedlikehold opptrer gjerne som en buffer i budsjettet. Når øvrige tiltak ikke lar seg realisere, kuttes vedlikeholdsbudsjettet. Resultatet er at bygningsmassens tilstand gradvis forringes. Dette skjer i alle helseregioner unntatt Vest. Men det som virkelig monner i sykehusbudsjettene er tjenestetilbudet. Å drive en offentlig helsetjeneste dreier seg jo om å formidle og fordele helsetjenester. Hvis tilbudet fjernes, faller naturligvis kostnadene. Resultatet er svekket tilbud, eller at byrden overlates til andre. Tilbud som ikke gir inntekter og tilbud uten «harde skranker» er særlig utsatt for kutt. De viktigste eksemplene er psykisk helsevern samt habilitering og rehabiliteringstjenester. Kanskje nettopp fordi denne type tilbud ofte rammes når innsparingskravene tilspisses, er våre folkevalgte spesielt engasjert for å etablere skranker. Stortinget kan formulere krav til tjenestene, som i Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019). Tilsvarende har Stortinget ved flere anledninger vedtatt opptrappingsplaner for psykisk helse. Siste plan (2023-33) ble vedtatt for et drøyt år siden. Det er imidlertid lang vei fra Stortinget ned gjennom styringslinjen og ut i den enkelte klinikk eller avdeling. Erfaringene med ulike opptrappingsplaner har vel i beste fall vært blandede. Forsettet kan svekkes eller tildekkes underveis. Opptrappingsplanen for psykisk helse er et ferskt eksempel. I Stortingets behandling av planen gikk våre folkevalgte uvanlig konkret og detaljert til verks. De presiserte at regjeringen skulle «umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern» og «øke døgnplasser minimum i tråd med helseforetakenes framskrivinger». 1Formuleringene kan nok leses som et uttrykk for at våre folkevalgte har erfart at døgnplasser i psykisk helsevern er en vedvarende salderingspost i sykehusbudsjettene. Derfor et tydelig vedtak som etablerer en hard skranke som ikke kan misforstås. Eller? I regjeringens oppdrag til de regionale helseforetakene er formulerNår krybben er tom kuttes det i psykisk helsevern Økonomien i sykehusene er under vedvarende press. Verst ute er sykehus som gjennomfører store investeringer. Når investeringen «aktiveres», altså tas i bruk, får sykehusene regningen i fanget i form av økte kapitalkostnader. Dette kan gjøre svære innhogg i driftsøkonomien i sykehusene. Den faktiske effekten vil avhenge av rentenivået. ›› Av Christian Grimsgaard, styremedlem i Overlegeforeningen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy