Overlegen nr. 1 - 2025

OVERLEGEN 1-2025 27 Selvmordsraten økte med alder. Leger over 60 år hadde omtrent dobbelt så høy selvmordsrate sammenlignet med andre med høyere utdanning. Vi har tidligere funnet lignende resultater for perioden 1960–2000 (4). For mannlige leger over 60 år var raten 37,6 (95% KI 27,4–47,8), sammenlignet med 16,1 (95% KI 13,6–18,6) blant andre akademikere. De tilsvarende tallene var 24,0 (95% KI 7,4–40,6) og 10,4 (95% KI 6,4–14,3) for henholdsvis kvinnelige leger og kvinnelige akademikere (3). Forklaringer Årsakene til nedgangen i selvmordsrater blant leger er ukjente, men flere faktorer kan ha bidratt. En kritisk vurdering av de internasjonale studiene antyder at nyere forskning holder høyere kvalitet, noe som kan ha bidratt til redusert effektstørrelse over tid. Samtidig har andelen kvinnelige leger økt, og i 2021 utgjorde de i gjennomsnitt 50% av leger i OECD-landene. Endringer i kjønnsbalansen har trolig forbedret arbeidsforholdene i det som historisk har vært et mannsdominert yrke. Andre studier har vist at arbeidsmiljøer med bedre kjønnsbalanse ofte gir bedre støtte og trivsel (1). Årsakene til økte selvmordsrater i enkelte yrkesgrupper er sammensatt. Både individuelle og arbeidsrelaterte faktorer har betydning. Vanlige risikofaktorer for selvmord er de samme for leger som for andre, for eksempel depresjon og rusmisbruk (1), men hos leger er det nok mer yrkesspesifikke faktorer som forklarer den økte selvmordsraten, som kunnskap om og tilgjengelighet til selvmordsmidler (1). Vi vet ikke hvorfor selvmordsraten øker med alder hos leger. Identitet og selvrespekt kan være tettere knyttet til yrkesutøvelsen enn for andre grupper, og overgangen fra hektisk arbeidshverdag til pensjonisttilværelse kan være stor (5). Det kan også skyldes en kohorteffekt, det vil si at yngre leger ikke har den samme tilbøyeligheten til selvmord som de eldre legene (5). Forebygging Det er gledelig at selvmordsraten for leger har gått ned. I vår forrige studie for perioden 1960–2000 økte selvmordsraten fra 1960-årene til 1980- årene, for så å falle i 1990-årene (4). Vi ser nå at denne nedgangen har fortsatt de siste to tiårene (3). Forebygging av selvmord blant leger kan være mer krevende enn hos andre. Leger har tradisjonelt hatt høy terskel for å søke hjelp (5). I Norge har vi to lav- terskeltilbud for leger. I alle fylker finnes støttekolleger som er lett tilgjengelige for samtale, og ved Villa Sana på Modum Bad kan leger fra hele landet søke rådgivning og delta på kurs (5). Støttekollega- ordningene har hatt en stor økning i antall henvendelser de siste årene. Å redusere stigma, fremme hjelpsøking og skape sunne arbeidsplasser er viktig. Hver enkelt kan bidra. Man må være spesielt oppmerksom på kolleger som har det vanskelig og hjelpe dem til å få behandling, eventuelt skjerme dem for arbeidsoppgaver. De som sliter, bør få hjelp tidlig – før problemene blir så store at det utvikles selvmordsfare (5). Til tross for nedgangen i selvmordsratene er det fortsatt betydelige variasjoner mellom ulike legegrupper, der forskjeller i arbeidsmiljø, helsevesenets organisering og kulturelle holdninger til mental helse kan spille en rolle (1). Fortsatt tar én lege sitt eget liv hver dag i USA og én hver tiende dag i Storbritannia (6). • Litteratur 1. Zimmermann C, Strohmaier S, Herkner H et al. Suicide rates among physicians compared with the general population in studies from 20 countries: gender stratified systematic review and meta-analysis. BMJ 2024; 386: e078964. https://doi. org/10.1136/bmj-2023078964 2. Aasland OG, Hem E, Haldorsen T et al. Mortality among Norwegian doctors 19602000. BMC Public Health 2011; 11: 173. https://doi. org/10.1186/1471-2458-11-173 3. Dalum HS, Hem E, Ekeberg Ø et al. Suicide rates among health-care professionals in Norway 1980-2021. Journal of Affective Disorders 2024; 355: 399–405. https://doi. org/10.1016/j.jad.2024.03.128 4. Hem E, Haldorsen T, Aasland OG et al. Suicide rates according to education with a particular focus on physicians in Norway 1960-2000. Psychological Medicine 2005; 35: 873–80. https://doi. org/10.1017/ s0033291704003344 5. Dalum HS, Hem E. Redusert selvmordsrate blant leger i Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening 2024; 144. https://doi.org/10.4045/ tidsskr.24.0189 6. Clark J. Hope is not passive – it needs action. BMJ 2024; 386: q1837. https://doi. org/10.1136/bmj.q1837 7. Hem E. Færre selvmord blant leger enn før. Tidsskrift for Den norske legeforening 2025; 145. https://doi. org/10.4045/tidsskr.24.0626 Artikkelen bygger på to artikler tidligere publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening (5, 7). Har du behov for å snakke med noen?  Ring 113 ved akutt selvmordsfare  Ring legevakt 116117 for øyeblikkelig hjelp  Mental helse tlf. 116 123 – på nett og telefon hele døgnet  Kontakt Støttekollegaordningen: legeforeningen.no/kollegastotte

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy