OVERLEGEN 1-2025 40 Norsk presse satte i fjor høst et kritisk søkelys på offentlige virksomheters bruk av såkalte taushetsklausuler i sluttavtaler. Dagens Næringsliv (DN) har blant avdekket at Staten som arbeidsgiver har inngått over 560 taushetsavtaler med tidligere ansatte. Sluttavtalene inneholder typisk bestemmelser om hemmelighold, hvor de tidligere ansatte ikke får anledning til å omtale avtalens eksistens, inkludert bakgrunnen for at saken oppsto eller pengebeløpet partene er blitt enige om. Avtalene er blitt kalt hysj-avtaler fordi partene er blitt enige om at de ikke har lov å snakke kritisk eller negativt om hverandre. Utbredt i helseforetakene DNs undersøkelser viste at det i helseforetakene er inngått rundt 190 avtaler med slike taushetsklausuler. En typisk formulering er: «Arbeidstager skal avstå fra negative ytringer om arbeidsgiver». Sluttavtalen med den største summen, var en overlege som fikk utbetalt over fem millioner kroner. Bare på Akershus universitetssykehus fant DN at det var inngått 33 sluttavtaler med taushetsklausuler. En rekke advokater og fagforeningsledere har kritisert slike avtaler for å stride mot ytringsfriheten og at de er til hinder for at ansatte forteller om forhold som offentligheten har krav på å få vite om. Saken har også fått et politisk etterspill, og helseminister Jan Christian Vestre har bedt helseforetakene kontakte alle tidligere ansatte som har inngått taushetsklausuler i sluttavtaler for å si at de ikke gjelder. Hva er en sluttavtale? En sluttavtale er en gjensidig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om å avslutte arbeidsforholdet på en annen måte enn det som følger arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse eller avskjed. Sluttavtaler innebærer et fullstendig og endelig oppgjør mellom partene i forbindelse med ansettelsesforholdet. Det er vanlig at den ansatte får fritak for sin arbeidsplikt i oppsigelsestiden og i tillegg får lønn for ytterligere en periode. Det er også mulig å inngå sluttavtaler hvor hele eller deler av beløpet blir utbetalt som et sluttvederlag. En sluttavtale vil også typisk inneholde reguleringer om i hvilken grad den ansatte kan påta seg annet arbeid i tidsperioden varer, og om inntekt fra annet arbeid vil bidra til avkortning av sluttvederlag. Lengden på en sluttavtale vil variere, og er helt avhengig av den konkrete situasjonen. Hvis arbeidsgiver ikke har saklig grunn til å si opp den ansatte etter arbeidsmiljølovens regler, men likevel har et sterkt ønske om å avslutte arbeidsforholdet, vil det ofte øke muligheten for å få en sluttavtale for en lenger periode. Ikke krav på sluttavtale Sluttavtaler kan være et hensiktsmessig virkemiddel for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Den typiske situasjonen er at partene over en viss tid har stått i spenninger og konflikter hvor det er i begges interesser å avslutte arbeidsforholdet. Sluttavtaler er også mye brukt ved nedbemanning. Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no Sluttavtaler og ytringsfriheten En rekke helseforetak inngår sluttavtaler hvor leger pålegges taushetsplikt. Slike taushetsklausuler vil som den klare hovedregel være i strid med både ytringsfriheten og offentlighetens rett til innsyn. Av advokat Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy