OVERLEGEN 1-2025 48 mellom risiko og utvikling av sykdom, alvorlig helseutfall og død ikke har noe klart knekkpunkt: Jo lavere man setter grensen for en intervensjon, jo større andel av de som inkluderes, vil bli utsatt for overdiagnostikk og overbehandling, ettersom de aldri vil rekke å utvikle symptomer eller dø av tilstanden man ønsker å forebygge. Dette er ikke enkle budskap å formidle, ettersom mange tenker det er bedre å være på den sikre siden, og at å få rede på at man har en risiko, er utelukkende et gode for den enkelte. Vi som fagpersoner må gjøre grundige avveiinger og sørge for at beslutningstakere i samfunnet har god innsikt i disse sammenhengene. Vi trenger også å heve helsekompetansen i befolkningen, slik at folk lettere kan sette seg inn i betydningen av disse forebyggingsstrategiene og hva de har å bety for hver enkelt. Prioritering av tid – et glemt kriterium? Ikke bare er forebygging et spørsmål med betydning for oss som enkeltpersoner og pasienter, men det er også av stor betydning for bærekraften i hele vårt helsevesen, slik Johansson et al peker på. I den tidligere omtalte BMJ-artikkelen peker de på at det for en rekke forebyggende helsetiltak ikke har blitt beregnet hvor mye tid som vil gå med til å forsøke å oppnå de ønskede effektene. I 2023 fikk Minna Johansson mye oppmerksomhet for i en BMJ- artikkel å ha fremmet konseptet time needed to treat (TNT) som et tilleggskriterium når retningslinjer for helseinnsatser skal prioriteres5. I både den første artikkelen og den nylig publiserte vises det til at summen av anbefalingene langt overskrider til- gjengelig tid hos allmennlegene. For eksempel vil hele 80 prosent av den voksne befolkningen trenge oppfølging for å redusere sin kardiovaskulære risiko, dersom man skal følge de gjeldende europeiske retningslinjene – og ja, eksemplet er hentet fra norske forhold, basert på HUNT-data6. Behovet for å vurdere TNT er like stort i spesialisthelsetjenesten som i primærhelsetjenesten, ettersom helsepersonellkommisjonens rapport minner oss om at vi kommer til å gå tom for fagfolk før vi går tom for penger. Folkehelse bygges utenfor helsetjenesten Kanskje spesielt viktig er det å minne om at vi bør være ekstra kritiske til å bruke knappe legeressurser innen folkehelsetiltak, slik Legeforeningen forleden fikk anledning til å fremholde for Helsedirektoratet da de inviterte til innspillsmøte om prioriteringer innen folkehelsearbeid. I folkehelsesammenheng er vår viktigste oppgave som leger å være sentrale premissleverandører ved at vi kan peke på sammenhenger mellom helse og resultatet av tiltak gjort i andre samfunnssektorer. Folkehelsen er for viktig til at den kan overlates til helsevesenet alene: God folkehelse må bygges gjennom bevisste valg i alle samfunnssektorer. I løpet av året kommer regjeringen med sin prioriteringsmelding, og da får vi se om nytte, ressurs og alvorlighet får følge av TNT som kriterier. • Kilder 1. Effects of treatment on morbidity in hypertension. Results in patients with diastolic blood pressures averaging 115 through 129 mm Hg. JAMA 1967;202:-34. doi: 10.1001/ jama.1967.03130240070013 2. Aronowitz RA. The Framingham heart study and the emergence of the risk factor approach to coronary heart disease, 1947-1970. Rev Hist Sci Paris 2011;64:-95. 3. Johansson M et al. Sacrificing patient care for prevention: distortion of the role of general practice. BMJ 2024;388. 4. Dagens Medisin. Nye retningslinjer for blodtrykk: Hvor store ressurser skal vi prioritere? https://www. dagensmedisin.no/esc-fastlegeordningen-fastleger/ nye-retningslinjer-for-blodtrykk-hvor-store-ressurser-skal-vi-prioritere/672210 5. Johansson M et al. Time needed to treat: A critical perspective on prevention in health care. BMJ 2023;380. 6. https://www.bmj.com/ content/380/bmj-2022072953 7. Petursson H, Getz L, Sigurdsson JA, Hetlevik I. Current European guidelines for management of arterial hypertension: are they adequate for use in primary care? Modelling study based on the Norwegian HUNT 2 population. BMC Fam Pract 2009;10:.doi: 10.1186/14712296-10-70 pmid: 19878542 https://www.bmj.com/ content/388/bmj-2024080811 Fremover vil det være avgjørende å gjøre nøye vurderinger av tidsbruken og nytten av tiltakene i alle deler av helsetjenesten – de samme mekanismene gjelder for oppfølging og etterkontroller i spesialisthelsetjenesten
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy