OVERLEGEN 1-2025 51 til spebarn og småbarn ikke påvirker nevrologisk utvikling. For gjentatte og langvarige anestesier mangler konklusive data (1). Ledende internasjonale barneanestesiologer ønsker å flytte fokus fra mulig nevrotoksisitet av anestesimidler til å vektlegge hvordan man utfører anestesi til barn. To store prospektive multisenterstudier viser at anestesi til barn < 3 år er assosiert med flere uønskede destabiliserende hendelser enn hos voksne (2 og 3). Ikke overraskende er det færre uønskede hendelser der hvor anestesiologen har mer barneerfaring. En ønsker derfor at alle som anesteserer barn skal ha en viss barnekompetanse. For barn < 3 års alder, syke barn eller ved større kirurgi bør anestesipersonellet ha særskilt kompetanse og praksis. Særskilt kompetanse kan være den nordiske spesialistutdannelsen i barneanestesiologi (SSAI) eller tilsvarende. Disse kravene er nedfelt i Norsk Standard for Anestesi som er normgivende retningslinjer for alt anestesiologisk arbeid (4). Sentralt i barneanestesiologisk kompetanse er håndtering av den pediatriske luftveien. De fleste alvorlige hendelser under anestesi til barn skyldes et luftveisproblem. Innlæring av solide ferdigheter på dette områder reduserer risikoen betydelig. Videolaryngoskopi er her et nyttig hjelpemiddel som har kommet i vanlig bruk de siste 10 årene. Etablering av venevei er en svært viktig ferdighet for de som skal anestesere barn. Dette kan til tider være meget krevende. Ultralydapparat med prober som passer til vaskulær tilgang hos barn har revolusjonert feltet. Metoden krever likevel både trening og håndlag, noe som ikke er vanskelig å forstå når kar på 1 mm tykkelse skal kanyleres. Ultralyd har i tillegg revolusjonert mulighetene til å utføre pediatriske nerveblokkader med høy presisjon. Teknikkene er svært verdifulle i postoperativ smertelindring men også her trengs trening og en stø hånd. Kooperasjon er en stor utfordring når barn skal behandles. Med synkende alder reduseres evnen til verbal kommunikasjon, muligheten til å forstå og toleransen for ubehag, smerter og det ukjente. Tidligere tiders bruk av tvang er i strid med eldre barns rettigheter og er også svært kontraproduktivt uansett alder. For de minste barna gjelder at en ikke bruker mer tvang enn foreldrene gjør i hverdagen. Større barn må samarbeide. Her er alltid medvirkning fra foreldre sentralt. Sederende premedikasjon kan være hjelpsomt, studier tyder på at ca 1/3 av alle barn har behov for dette. Det finnes orale bensodiazepiner som ikke smaker vondt og α-2 agonister som gir søvn og kan administreres nasalt. Felles for all premedikasjon er de ikke gir garanti for suksess og at de har sine bivirkninger. Trenden i dag er å prøve ikke farmakologiske metoder selv for de minste med å ha barnetilpassede lokaler (se illustrasjon), skape tillitt, unngå smerte- fulle eller skremmende prosedyrer og benytte alderstilpasset distraksjon. En beveger seg vekk fra behandling etter skjema og prioriterer individuell tilnærming. Spesielt for barn med kroniske helseproblemer er det ødeleggende dersom barnet utvikler angst for sykehus og behandling. God anestesiologisk tilnærming er avgjørende for å unngå dette. Barneanestesiologi er blitt en egen subspesialitet innen anestesifaget. Denne kompetansen er påkrevd for de yngste og sykeste barna og for stor og spesialisert pediatrisk kirurgi som skjer i egnede sentra. Øvrige barn kan trygt anesteseres av den generelle spesialisten med regelmessig barnepraksis og som vedlikeholder sin kompetanse gjerne i samarbeid med barneteam på de større sykehusene. Av beredskapshensyn er det viktig at anestesiologisk barnekompetanse opprettholdes også på mindre sykehus. Samarbeid med barnekirurgi, pediatri og andre spesialiteter som behandler barn er av største betydning. • Litteratur 1. Vutskits L, Davidson A, Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology 37 (2023) 40-51 2. Habre W, Disma N et al: Incidence of severe critical events in paediatric anesthesia (APRICOT): a prospective multicentre observational study in 261 hospitals in Europe. Lancet Respir Med 2017; 5(5): 412-425 3. Disma N, Veyckemans F et al: Morbidity and mortality after anaesthesia in early life: results of the European prosepective multicentre observational study, neonate and children audit of anaesthesia practice in Europe (NECTARINE). Pediatric Anaesth 2021; 126(6): 1156-1172 4. Norsk Standard for Anestesi https://www.legeforeningen.no/ contentassets/ed593ed0f41f48c8a70b0b33e8654f05/norsk-standard-for-anestesi-2024.pdf Legeforeningens fagakse
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy