OVERLEGEN VÅREN ER EN TRAVEL TID: 24.- 25. april 2008 ble landsrådsmøte for Overlegeforeningen med vårkurs i forkant arrangert på Soria Moria. VÅRKURSET: Kurskomitéen hadde også i år funnet et meget spennende tema for vårkurset. Tittelen på kurset var: ”Sykehuslegenes forhold til HMS og vernebestemmelsene i Arbeidsmiljøloven”. Eksterne innledere var hentet fra Arbeidstilsynets prosjektleder for ”God Vakt” Morten Kjerstad Larsen og Statens Helsetilsyn ved avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt. Ofleder Arne Laudal Refsum og fagsjef Signe Gerd Blindheim holdt et felles innlegg fra fagforeningen. Arbeidsmiljøundersøkelsen ”God Vakt” (2006/2207) avdekket områder der legers arbeidsforhold, arbeidstid og fysiske arbeidsmiljø var dårligere enn forventet av de som ledet undersøkelsen ifølge Larsen. Tid til rådighet samsvarte dårlig med en mengde arbeidsoppgaver som blir pålagt. ENDREDE RAMMEBETINGELSER: Legegruppen har fått endrete rammebetingelser. Arbeidshverdagen er gradvis og over tid blitt mer krevende. Pasientene har kortere liggetid. Flere pasienter trenger intensiv og medisinsk-faglig mer krevende nye behandlinger. Nye behandlingsmetoder og –muligheter gir større krav og forventninger til legegruppen. Det er stadig økende krav til dokumentasjon. Samtidig øker pasient ”turnover”. Leger må gjøre større andel av registrering og personaladministrative oppgaver selv. Støttefunksjoner reduseres. Det går med mye tid til venting på legen i sykehus. Pasienter, pårørende, kolleger og pleiepersonale er ofte avhengig av legens beslutning, vurdering, ordinering eller underskrift. Det stilles mange krav til legespesialisten og i følge Larsen viste undersøkelsen at legene opplever at de i liten grad kan påvirke organiseringen av sin egen arbeidsdag, det være seg tempo eller oppgaver. Legen styres av callingen og arbeidsdagen preges av stadige avbrytelser og løping mellom arbeidsoppgaver. Larsen var blant annet opptatt av å sette fokus på forsvarlighet og faglig standard. Det er stor forskjell på hva som er ønskelig, godt nok og uforsvarlig faglig standard. Det finnes få risikoanalyser på området. Det er ikke nok kunnskap om hva som kan godtas som standard. Gorm Grammeltvedt fra Statens Helsetilsyn ga en oversikt over hvilke oppgaver Helsetilsynet har i forhold til spesialisthelsetjenesten. Tilsynsoppgavene utføres i henhold til Tilsynslovens § 1 – Overordnet tilsyn med helsetjenesten i landet. Dette innbefatter områdeovervåking, planlagt tilsyn og hendelsesbasert tilsyn. Grammeltvedt poengterte at Helsetilsynet ikke fører tilsyn med arbeidsmiljøet. Helsetilsynet fokuserer på • virksomheten ved ledelsen • krav om forsvarlig drift • plikt til styringssystemet/internkontroll • forsvarlige ramme for helsepersonell • det regionale helseforetak ”sørger for ansvar”. Også fra Helsetilsynet ble kravet til forsvarlighet vektlagt, Spesialisthelsetjenesteloven § 2.2. Plikt til forsvarlighet. Det kreves at virksomheten organiseres forsvarlig og at det etableres systemer som sikrer at menneskelig svikt ikke skjer. Risiko for skade ved avvik skal kartlegges og vurderes. Planlegging, utbygging, organisering, drift og vedlikehold av helsetjenester skal innrettes slik at forsvarlighetsnormen etterleves. Disse kravene gjelder for private, helseforetakene og regionale helseforetak. Virksomhetene har tilretteleggingsplikt for gjennomføring av forsvarlig spesialisthelsetjeneste. Arne L. Refsum og Signe Gerd Blindheim tok utgangspunkt i ArbeisdsOFs VÅRKURS Av styremedlem Marit Tønder Rødland 14
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy