miljølovens § 1.1. – Formålsbestemmelse. Dette er en vernelov som skal sikre helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Den skal være en grunnlag for virksomhetene og ivareta og utvikle arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter. Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. KRAV TIL ARBEIDSMILJØET: Det stilles krav til forsvarlighet i organisering, tilrettelegging og ledelse. Arbeidstidsordninger, teknologi og lønnssystem skal sikre at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidstakere og deres tillitsvalgte skal holdes løpende orientert ved endringer i arbeidssituasjonen. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal ha medbestemmelsesrett. Det er viktig at vi er klar over og benytter oss av/tiltvinger oss denne retten, bl.a. ved bruk av verneombud. Etter disse tre innledningene ble det åpnet for debatt. Debatten var i høy grad preget av de store omorganiseringsprosessene som foregår bl.a. i Helse Sør-Øst. Ved oppsummering mente M.K. Larsen fra Arbeidstilsynet at det bør skje en kulturendring i legegruppen, da vi i for stor grad har holdt oss selv utenfor HMS-prosesser. Vi må lære oss å ta i bruk de muligheter som både Arbeidsmiljøloven og Helsepersonelloven gir arbeidstakerne. Uttrekk fra IS-1479 (Innsatsstyrt finansiering i helsetjenesten, Sosial- og helsedirektoratet 2007) Finansieringen av spesialisthelsetjenesten – hovedtrekk De regionale helseforetakene (RHF) har det helhetlige ansvaret for å tilby spesialisthelsetjenester til regionens befolkning. Dette omtales som ”sørge for ansvaret” og skal realiseres av de helseforetakene RHFet selv eier eller de private virksomheter som RHFet har inngått avtale med. Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte ”sørge for” –ansvaret til de regionale helseforetak, og består av en basisbevilgning og en aktivitetsbasert bevilgning. I tillegg avtales kjøp og salg av tjenester mellom de regionale helseforetakene. I 2007 finansieres somatisk pasientbehandling med 60 prosent basisbevilgning og 40 prosent aktivitetsbevilgning. Gjennom den aktivitetsbaserte finansieringen, ISF-ordningen, gjøres deler av bevilgningen avhengig av hvor mange pasienter som får behandling. Til grunn for beregningen av ISF-refusjonen ligger DRG-systemet. Finansieringen av spesialisthelsetjenester foregår i flere trinn. Staten overfører penger til de regionale helseforetakene, som på sin side har et selvstendig ansvar for å benytte disse midlene til å finansiere egne helseforetak og private virksomheter i egen helseregion i samsvar med ”sørge for” –ansvaret. RHFene kan fastsette godtgjørelsen av de ulike leverandørene av helsetjenester, med høy frihetsgrad. Et slikt selvstendig finansieringsansvar for RHFene legger til rette for en fleksibel finansiering av de utførende enheter. Fleksibiliteten gir RHFene mulighet til å tilpasse godtgjørelsen av helseforetak og private institusjoner til virksomhetens faktiske kostnadsnivå. Kostnadsnivået kan variere betydelig mellom ulike virksomheter av mange grunner. For eksempel kan private institusjoner spesialisere seg på undergrupper av pasienter som avviker fra gjennomsnittet. Funksjonsfordeling innen en region kan videre medføre systematiske ulikheter i pasientsammensetningen ved de ulike helseforetakene. Da er det rimelig at finansieringen kan reflektere dette. Fleksibiliteten legger også til rette for at RHF kan skreddersy finansieringen av utførende virksomheter i henhold til ønsket prioritering. Staten overfører ISF-midler til RHFene med DRG-klassifisert aktivitet som utgangspunkt. ISF-refusjonen utgjør 40 prosent av hva det i gjennomsnitt koster å behandle pasienter som plasseres i samme DRG. Gjennom utbetalingen av ISF-refusjonen utjevnes ikke variasjoner i lokale behov og kostnadsforhold. En trinnvis finansieringsmodell med et selvstendig ansvar, legger til rette for at de regionale helseforetak eventuelt kan avvike fra den modellen som staten benytter, for å kunne ivareta ”sørge for ansvaret” på en treffsikker måte. I tråd med Stortingets behandling av St.meld.nr 5 (2003-2004) pågår det utviklingsarbeid hvor det tilrettelegges for eventuell utvidelse av ISF -ordningen til nye områder. 15 OVERLEGEN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy