Autonomi I en NOU fra 2004 kommenteres den personlige autonomien som prinsippet om enkeltindividets rett til å bestemme over forhold som gjelder dem selv, og her settes det inn i sammenhengen hvor pasienter selv skal få bestemme over egen behandling. Nå skal ”systemets” rett til å bestemme over pasienten vike for pasientens rett til å bestemme over seg selv, og det vises til en Høyesterettsdom fra 1977 da en pasient fikk innsynsrett i egen journal. I Lønning I-utvalget om prioriteringer diskuteres legenes autonomi. Her er det snakk om retningslinjer for prioriteringer innen medisinen som fag, og det sies: ”..det vil gå ut over legenes faglige autonomi, dersom utformingen av retningslinjer (for prioriteringer) skal være med på å styre helsetilbudet”. Videre står det: ”Det kan tenkes at enkeltlegenes autonomi må vike i noen henseender, for at legene, som gruppe, skal kunne beholde sin faglige autonomi”. Faglig autonomi betyr at man i sin yrkesutøvelse ikke er underlagt andres instruksjonsmyndighet, og faglige beslutninger treffes på grunnlag av faglig skjønn som vedkommende profesjonsutøver forutsettes å være best i stand til å utøve. Dette begrunnes at det kun skal tas faglige hensyn ved ytelse av helsehjelp. BMJ skriver i 2002 at mindre innflytelse gjør leger mer ulykkelige. I den industrialiserte verden er medisinens rolle redusert. Det skyldes både en økt evidens-based basis for virksomheten, og langvarige bestrebelser på å få medisinen under ledelses- og kostnadsmessig kontroll. Før ga myndighetene leger stor autonomi og kontroll over eget arbeide, mens legene aksepterte myndighetenes rett til å bestemme budsjettet. De siste 20 årene har imidlertid en nennsom administrering blitt avløst av hardkokt management. JAMA 2003 beskriver at det er legenes opplevelse av klinisk autonomi som var avgjørende for deres tilfredshet i yrket. I en rapport fra Legekårsundersøkelsen offentliggjort i Tidsskriftet i 2001 beskrives at kombinasjonen av høye krav og lav kontroll (liten autonomi) i arbeidet er avgjørende for psykisk og fysisk helse. Lav grad av opplevd autonomi var den faktor som var sterkest knyttet til tidspress blant norske leger, som oftere enn andre akademikere opplevde en oppjaget og hektisk hverdag. (Tyssen 2001) I ”God vakt”- rapporten fra Statens arbeidstilsyn i 2006 viste det seg at legegruppen beskrev en arbeidshverdag som gradvis og over tid er blitt mer krevende. Det er blitt hyppigere inn- og utskrivninger, og betydelig større krav til dokumentasjon er forhold som trekkes frem som tidsAV OVERLEGEFORENINGENS LEDER ARNE LAUDAL REFSUM Moralfilosofien definerer dette som: Autonomi - det som følger av egen indre lovmessighet uavhengig av påvirkning utenfra. OVERLEGEN 4
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy