Professor Barbara Starfield ved John Hopkins Bloomberg School of Public Health har gjennom omfattende forskning dokumentert primærhelsetjenestens og allmennlegenes betydning for den samlede helsetjeneste og folkehelse. Hun sier det slik: “There is lots of evidence that a good relationship with a freely chosen primarycare doctor, preferably over several years, is associated with better care, more appropriate care, better health, and much lower health costs” (1). De senere årene har allmennlegetjenesten bemanningsmessig sakket betydelig akterut i forhold til spesialisthelsetjenesten. Erkjennelsen av primærhelsetjenestens betydning og den manglende vekst de senere år, har dannet grunnlaget for flere utredninger og reformarbeider de to siste årene. De viktigste er HDirs arbeidsgruppe om legetjenesten i kommunene (2) Samhandlingsreformen og Legeforeningens rapporter fra 2009: Utvikling av allmennmedisinen. Den siste skal legges fram for Landsstyret i Bodø i juni. Det er viktig å styrke tjenesten på den faglige siden. Allmennlegetjenesten forutsetter personlig og kontinuerlig relasjon til den enkelte pasient, som veksler mellom faser og helsetilstander. Biologi og sykdomslære er en nødvendig kjerne i faget, men ikke alene tilstrekkelig for å utøve allmennmedisin på et høyt profesjonelt nivå. Menneskekunnskap, selvforståelse og innsikt i sammenhengene mellom miljø, livshendelser og helse er viktig for å bli en god allmennlege. Allmennmedisin forutsetter breddekompetanse, tilgjengelighet, kontinuitet og nærhet. Det er viktig å sikre dette for å utvikle en bedre helsetjeneste, også en bedre spesialisthelsetjeneste. Styrke det allmennmedisinske kunnskapsgrunnlaget Summen av forskningsmidler innen spesialisthelsetjenesten beløper seg til ca 3 milliarder kroner årlig. Til sammenlikning ble det brukt bare 1% av dette, ca. 30 mill til forskning i allmennmedisin. Allmennmedisinsk forskning må styrkes på alle områder av faget. Råd gitt med utgangspunkt i forskning innen spesialisthelsetjenesten, er langt fra alltid hensiktsmessig og relevant for en uselektert populasjon som vi har i allmennpraksis. Styrke fastlegeordningen Fastlegeordningen har vært en suksess. Evalueringen i 2005 viste stor grad av måloppnåelse, hvor både befolkningen, legene og forvaltningen var tilfreds med ordningen. De viktigste kritikkpunktene fra evalueringen har dreid seg om fortsatt manglende legedekning i enkelte distriktskommuner, lavere brukertilfredshet med hensyn på tilgjengelighet til fastlege på telefon (til tross for en reell bedring av nettopp telefontilgjengeligheten), for lite samarbeid med andre aktører, samt for liten deltakelse i offentlig helsearbeid. Fastlegeordningen er et godt grunnlag for videreutvikling av tjenesten. Det er et stort potensiale i avtaleverket som ikke er godt nok utnyttet. Det finansielle grunnlaget må styrkes betydelig. Større fastlegesentra med flere medarbeidere med variert helsefaglig bakgrunn Større allmennmedisinske sentra vil kunne utvikle tilleggskompetanse. Mer fleksible åpningstider bør vurderes, FaMe Tanker om framtidas allmennmedisin OVERLEGEN 30
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy