Med utgangspunkt i noen faktiske hendelser ble det både i Overlegeforeningens styre og under vårkurset skissert noen tenkte situasjoner leger kan befinne seg der vår bruk av adgangen til journalsystemet er temaet. Det viste seg at våre oppfatninger divergerte ganske betydelig for noen av situasjonene. En uformell liten undersøkelse som ble gjort under kurset gjengis her, - med kommentarer fra juridisk hold i Legeforeningen. Spørsmålsstillingene var kanskje ikke tilstrekkelig presise og resultatet skal derfor tolkes med forbehold om slike og andre svakheter, men det er interessant at vi svarer med en 50-50 fordeling på spørsmålet om man kan kikke i naboens journal. At svarene ikke er enkle, men avhenger av de forutsetninger man legger tilgrunn viser jo at man må nettopp tenke litt etter og være seg bevisst hvilke regler som faktisk gjelder. Man ble bedt om å gi sitt intuitive svar – og det er kanskje ikke det rette. Jeg viser derfor til kommentarartikklen til Anne Kjersti Befring her og Helge Haarstads artikkel ”Snoker du?”. Som ansatt og lege ved et aktuelt sykehus – • Du kontaktes av din nabo som tror han feiler noe du er spesialist på, eller han ønsker din vurdering som lege av sine symptomer og plager, fordi han har tillit til deg – det er greit for ham at du gjennomgår relevante journalnotater siden du jo jobber på sykehuset han er undersøkt ved. – har du lov til å åpne journalen til din nabo (i beste mening, - som en tjeneste)? • Ektefelle/Samboer er under utredning og både du og partneren lurer på om alle relevante undersøkelser er gjort. – har du lov til å åpne din kones journal (i beste mening)? • Du er engstelig for utredningen av egne barn (mindreårige) og vil i dette tilfellet sjekke ut om det er gjort en fullstendig utredning, du har kanskje spesialistkompetanse innen relevant problemstilling – kan du sjekke dine barns journal (i beste mening)? • Du har vært syk selv og har vært til utredning, evt mottatt behandling. Du er interessert i din egen sykdom og den behandlingen du har vært igjennom nå eller tidligere engang. Du har tilgang til dette på ditt eget sykehus. – kan du åpne din egen journal? Situasjon Ja ( % ) Nei ( % ) 1 (nabo) 13 (44) 16 (55) 2 (kone) 7 (24) 22 (76) 3 (barn) 11 (37) 18 (62) 4 (egen) 16 (55) 13 (44) N = 29 Enquete Av Arild Egge Spørsmålet om hvem som skal ha innsyn i elektroniske pasientjournaler EPJ som ledd i den behandlingsrettede virksomheten innen helsetjenesten er viktig for å få god pasientbehandling og i forhold til pasientens råderett over opplysninger om seg selv. EPJ er et viktig verktøy for tilgang til informasjon, men det må være en balanse mellom rask tilgang til de nødvendige opplysningene og hensynet til personvernet. Fra flere papirjournaler – til en elektronisk pasientjournal i sykehus I 2001 ble det lovfestet at det i sykehus skal være én pasientjournal, med mindre det er særlige grunner for skjermede journaler, som for eks innenfor psykiatriske avdelinger. Det var i forarbeidene forutsatt utvikling av tilgangskontroll og tilgangssystemer. Det kan stilles spørsmål ved om tilgangskontrollen er utviklet slik det var forutsatt av lovgiver. Systemet med en journal i sykehus er hensiktsmessig i behandlingssituasjonen, men gir noen nye utfordringer både til registrering av opplysninger, når journalen blir tilgjengelig for andre enn den som registrerer. Økte muligheter for tilgang gir også økte muligheter for misbruk. Noen sykehus har delt inn pasienter i grupper slik at det er mulig å skjerme pasientjournaler. Dette har vi for medlemmer av kongehuset og for profilerte Tilgang til elektroniske pasientjournaler gir økt effektivitet, men også nye utfordringer i forhold til personvern OVERLEGEN 5
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy