å hjelpe de mest alvorlige skadde. For å prøve å rette på dette har man skapt et lett feltsykehus, Rapid Deployment Emergency Hospital (RDEH). Dette er deler av feltsykehuset som i begrenset tid kan fungere på egen hånd. Man har ennå ikke testet konseptet fullt ut i felt, men håpet er å komme ned på to dagers reaksjonstid og derved nå betydelig flere skadde. Alle enhetene er komplekse tekniske og logistiske enheter, som trenger kontinuerlig trening og oppdatering for å være operable. IFRC har også iverksatt tiltak for å redusere reaksjonstid, og også redusere kostnadene. Det viktigste tiltaket er opprettelsen av regionale logistiske enheter som betjener henholdsvis Nord/ Sør-Amerika, Europa/NæreØsten/Afrika og Asia/Oceania. Dette er spesielt nyttig for materialer som telt, tepper og annet lettlagret utstyr. Både transportkostnader og transporttid reduseres betydelig ved bruk av slike regionale sentra, og de regionale sentra bidrar også med ekspertise for evaluering av hjelpebehov. Dette behovet kan variere sterkt. Ved store katastrofer, som på Haiti i januar 2010, er hjelpebehovet enormt. Jordskjelvet som rammet Port-au-Prince var moderat kraftig, men episenteret lå høyt i jordskorpa og nært byen, og landets motstandskraft mot katastrofer var svært liten. Infrastrukturen ble hardt rammet, med veier som ble stengt av sammenraste hus. Rent vann var vanskelig å skaffe, og allerede marginale sanitærforhold ble ytterligere forverret. Havna ble stengt, og trafikken på flyplassen initialt betyd- elig redusert. Dette vanskeliggjorde selvfølgelig hjelpearbeidet, det første hovedproblem var intern og ekstern kommunikasjon. Det neste problemet var selvsagt det store antallet skadde, sannsynligvis i størrelseorden 250 000 mennesker. Dette medførte at Norges Røde Kors sendte en utvidet versjon av det lette feltsykehuset (RDEH), i samarbeid med Kanadisk Røde Kors. Personell og materiell ble sendt separat, og mesteparten landet i Santo Domingo i Den Dominikanske Republikk. Deretter fulgte en flere timer lang tur på landeveien til Port-au-Prince. Å samle materiell og personell var vanskelig, vi tilbrakte den første natten i Haiti i sovepose under et mosquitonett. Den neste natten sov i telt utenfor en kirke inne på området til Hôpital de l'Université d'état d'Haiti (HUEH), hvor vi påfølgende dag begynte å sette opp sykehuset. Samme dag kunne vi starte med å ta i mot pasienter, men det tok ytterligere to dager før operasjonsstua var i full aktivitet. Vi samarbeidet med de haitianske helsemyndighetene og de andre organisasjonene som var i aktivitet i området. Det ble satt opp en felles triage-virksomhet for alle. Våre pasienter ble hentet fra denne linjen. Vi katastrofer OVERLEGEN 25
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy