Kjære kolleger ”Fornøyde Leger” lyser det mot en fra DM s forside denne gangen – lutter velstand, altså. Norske leger er gjennomgående tilfreds og da særlig med muligheten til å bruke egne evner! Du verden. Men det er jo flott at vi gleder oss over vårt yrke og vår heldige plass i tilværelsen – det skulle jo bare mangle, vi har liten grunn til å klage over vår plass i ”altet”. Resultatet av undersøkelsen overrasker vel ikke, - egentlig? Det som overrasker litt, er likevel forfatterens kommentar om en ”antatt økende profesjonsmisnøye tiltross for tilfredshet blant medlemmene”, der Legeforeningen bereder forhandlingsgrunnlaget ved rituell klaging og syting, fordi det er det fagforeninger driver med; deri ligger deres berettigelse! Hva skal man med fiender, når man har slike venner? Jo, de fleste er entusiaster i jobben, - men det er lett i spesialisthelsetjenesten nå å registrere en økende misnøye med rammene, innenfor hvilke man skal utøve sitt arbeid. De vedvarende og store budsjettunderskudd naturligvis, men også politiske beslutninger medfører stor uro gjennom kontinuerlige omorganiseringer ”på alle nivå”, fra avdeling til RHF. Det er ”top-down prosesser” som legitimeres gjennom ”fornøden” involvering av ulike faggrupper og tillitsmannsapparat. Idet at de ikke er ”bottom-up prosesser”, der utgangspunktet oftest er faglig erkjente behov for endringer, mister mang en omorganisering av denne grunn sin legitimitet i fagmiljøet. Kravet til tempo i den enkelte prosess, manglende konsekvensanalyser og ofte manglende evalueringer av gjennomførte forandringer svekker legitimiteten ytterligere. En opplever endog at medisinsk faglige innvendinger ikke lenger har den nødvendige tyngde i diskusjonen eller etterlater det ønskede inntrykk hos den profesjonaliserte ledelsen – før det er snakk om forsvarlighet. Dette blir etter hvert for mye for klinikeren som blir mett av endringer og frustrert over de stadige inngrep i den daglige driften med behov for kreative tilpasninger. Sett i dette perspektivet er DMs forside paradoxal. Forsiden er kjent av alle, ”verdens mest kjente poster” ifølge James Montgomery Flagg som er kunstneren bak. Den ble publisert første gang 1917 for US Army i anledning USA´s inntreden i første verdenskrig. Den finns i mange senere versjoner, men ble i originalutgaven trykket opp i anslagsvis 5 millioner eksemplarer. I løpet av denne krigen skapte han 46 andre postere for samme oppdragsgiver. Posteren var etter den tids målestokk et effektivt middel for å nå ut til målgruppen. J.M Flagg (1877-1960) var en allsidig kunstner, skal ha vært svært selvbevisst og profilert i sin samtid. Figuren på bildet er ”Uncle Sam”, en personifikasjon av ”De forente stater” som første gang ble presentert i 1812. Med sterk symboleffekt oppfordres unge menn til å la seg verve i sitt lands tjeneste. Helt uten inspirasjon var Flagg ikke, idet Alfred Lee skapte en lignende rekrutterings-poster av Lord Kitchener i London 1914. Hvorfor så på Overlegens forside? Egentlig litt i samme ærend, - uten å ville trekke det for langt, selvsagt: Mobili- sering! Faglig mobilisering mot for lettvinte prosesser, manglende konsekvensanalyser, fraværende evalueringer av omorganiseringer, - og mot omstillinger som kun er begrunnet i politikk og økonomi! Disse motiver er også gyldige, men ikke uten at de er forent med en faglig motivasjon og i det minste en sikring av faglig standard og forsvarlighet. Vårt ansvar ligger her. Vi har tillatt oss å pusse litt på Flaggs poster og oppfordrer kollegene til å kaste seg inn i prosessene med fornyet tro på at sykehus først og fremst er en medisinsk faglig arena der vår kunnskap fortsatt er avgjørende. Det har en stund vært hevdet at profesjonalisert ledelse ikke trenger særskilt kunnskap innenfor det område som skal ledes. Med nærmere kjennskap til ledelses litteratur viser dette seg å være bare en mulig, men ikke oppdatert filosofi – innat kunnskap om virksomhetens idé er en viktig suksessfaktor kanskje spesielt i kunnskapsbedrifter. Før var det klinikeren som etter evne bedrev ledelse. Det har gått fra å være ”umoderne” en tid, til å finne sin teoretiske begrunnelse i aktuell ledelseslitteratur - se Jan Frichs artikkel. Denne og andre under temaet hørende artikler håper vi kan virke ”mobiliserenede” for den hjemlige debatten. Vi må likevel ikke fortape oss i egen navle. Bjarne Ystgaard forteller fra oppholdet på Haiti – det er grunn til refleksjon og ettertanke og kanskje handling? Vi er glade for dette bidraget.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy