FaMe avdelinger for å samle inn informasjonen strukturert og samtidig gi data til kvalitetssikring og forskningsformål. Dette er betydelige fremskritt, som etter hvert bringer faget bort fra tradisjonell, narrative journalføringen og dokumentasjon, og i tillegg også blir et alternativ til den besværlige talegjenkjenningen som noen sykehus har tatt i bruk. Arbeidet for bedre IKT- systemer er noe foreningen og flere av foreningens medlemmer er involvert i ulike sammenhenger. Foreningens strategi er å påvirke utviklingen av morgendagens IKT-systemer og mer papirløse arbeidsmetoder. Faglige og organisatoriske endringer har ført til at målene og planene for gjennomføring av spesialistutdanningen må omarbeides. En gjennomgripende revisjon at målbeskrivelse og sjekklister er på trappene. Vi skal fortsatt utdanne kompetente revmatologer som med begeistring skaffer seg de nødvendige ferdigheter og kunnskap, men på en noe annen måte. I tråd med mer målrettet behandling, må utdanningen også gjøres mer målrettet. Fra hovedvekt på tjenestetid, ønsker vi å legge mer vekt på innholdet og styre utdanningen i større grad etter oppnådde kunnskaper og ferdigheter basert på sjekklister og tydelige læringsmål. Vi ønsker også at det for det avdelingene bør utarbeides sjekklister i forhold til hva de kan tilby av utdanning og kvaliteten på utdanningen. En slik omlegging mener vi også skal bevisstgjøre arbeidsgivere til å prioritere utdanning og opplæring og ikke bare produksjon. Langsiktig investering i kunnskap skal lønne seg og føre til en bærekraftig utviking av helsetjenesten. ”Poliklinisering” og funksjonsfordeling har ført til at avdelingers muligheter til å gi en helhetlig utdanning er blitt mindre og dermed ført til en svekkelse av målet om å utdanne bredt skolerte spesialister. Derfor er arbeidet med å tilpasse spesialistutdanningen en høyt prioritert oppgave. Foreningen støtter prinsippet om i hovedsak faste LISstillinger, men har ikke endelige svar på hvordan faste stillinger kan forenes med god spesialistutdanning, en utfordring vi vil bidra til å løse. Foreningen har en mangeårig tradisjon med å samarbeide med Norsk Revmatikerforbund. Vi har 2 årlige møter for å drøfte felles saksområder og tiltak for å fremme og påvirke utviklingen for pasienter med revmatisk sykdom. Det siste året har Samhandligsreformen vært prioritert. I dette arbeidet har også Norsk forening for Allmennmedisin vært med. Partene har en felles forståelse av at det må bli en balansert utvikling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Begge parter mener at fokuset på tidlig og riktig diagnose er viktig. Arbeidsfordelingen blir tidlig gjenkjennelse av symptomer hos fastlegen og rask henvisning til spesialisthelsetjenesten som må utbygges med tilstrekkelig kapasitet og et tilbudet som blir likeverdig i hele landet. Rehabilitering kan derimot i større grad bli en oppgave for primærhelsetjenesten. Pasientforeningenes ofte gode kontakter med det politiske miljøet og på områder med omforente strategier og mål ser vi små, men likevel resultater i forhold til økt forståelse for revmatikernes situasjon og revmatologiens underdimensjonering i forhold til å gi et kvalitativt og kvantitativt god tilbud. Et annet område er å bidra til større forståelse for at pasienter med behov for kontinuerlig oppfølging har behov for tydeligere pasientrettigheter og ikke bare forutsettes å bli ivaretatt på en forsvarlig måte av en underdimensjonert spesialisthelsetjeneste. De siste årene har aktiviteten i foreningen økt betydelig, som også har ført til ekstramidler fra Legeforeningen. Påvirkningsarbeid er strevsom og usikker prosess, men som vi gjennom samarbeid har tro på vil bringe resultater. I mai var foreningen vertskap for den 33. Skandinaviske kongressen i revmatologi i Grieghallen i Bergen. En faglig, sosial og teknisk vellykket kongress, grundig planlagt av det revmatologisk miljøet ved Revmatologisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus. Kongressen var en milepæl som nå er historie og som miljøet er stolte av ble vellykket. Erik Rødevand, leder i Norsk revmatologisk forening skritt i det nye tusenåret OVERLEGEN 39
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy