Juni 2011 2 TEMA; Tilsynssaker
Innhold: Kjære kolleger Leger gjør også feil Vi skal bygge en ny kultur for pasientsikkerhet – Dokumentasjon og teieplikt i gastrokirurgien – Hvordan gikk det? Tilsyn og pasientklager Ny pasientsikkerhetslov i Sverige – pasientene mister partsrettighetene Nytt dansk tilsynssystem fra 2011 - læring og dialog Kurs og seminar Juridisk bistand og rettshjelp Vedrørende Helsetilsynets utrykningsgruppe Hva skjer i en avdeling når Helsetilsynet rykker ut etter en alvorlig hendelse har funnet sted? Ny varslingsplikt for spesialisthelsetjenesten og utrykningsgruppe i Statens helsetilsyn Forskrift om prioritering i helsetjenesten – rettighetspasienter og fristbrudd Direktør Siri Hatlen går av Arbeidsgivers rolle Ofs jubileumsseminar Kombinerte stillinger – pensjonsrettigheter I denne «dialogen» er fagmedisinere sterkt ønsket Norsk Barnelegeforening Klima: Alvorlige helseskader i vente Landsstyremøtet 2011 Utlysning - Ofs lederstipend 2011 3 4 5 10 12 15 16 17 18 20 22 24 26 29 29 30 34 36 38 40 42 43 Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige. Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 www.legeforeningen.no / overlegeforeningen Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Arne Laudal Refsum og Edith Stenberg. Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.not Foto: Legeforeningen/Mark Cabot,, Jon Helle, Edith Stenberg, privat, Scanpix, Shutterstock, Thomas Barstad Eckhoff, Tove Myrbakk Forsiden: Wenche Rennan Opplag: 8.500 eks. Grafisk produksjon: Merkur-Trykk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Forsidebilde: Blåklokker Frist for innlegg til neste utgave 01.09.2011 Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon. Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory
Kjære kolleger I jubileumsnummeret hadde vi fokus på sykehusspesialisten og foreningen – naturlig nok. Vi trykket artikkelen til Rosta og Aasland der ett av resultatene var at vi stadig bruker mindre tid på pasientkontakt – det må jo være et tankekors. Vi bruker faktisk mer tid på andre ting enn på pasienten. Det kan ikke være en villet utvikling, det må være noe som finner sted som følge av andre momenter i vår hverdag. Jeg ønsker ikke en slik utvikling. Jeg er ikke overrasket – det stemmer godt overens med min intuitive oppfatning av egen hverdag. At jeg bruker kun 46 % av min tid på diagnose, behandling og samtale med pasienten, bør være et ”varsel”. Med den entusiasmen legen kjenner for faget i sin opprinnelige form, er det naturlig at dette skaper frustrasjon – jeg er ikke som kirurg tilfreds med å bedrive bokholderi mer enn jeg har pasientkontakt! Og trenden er altså at dette misforholdet forsterkes. Arbeidsgiver, som ønsker en effektiv ansatt på sin plass ved ”samlebåndet” (jfr Ole Bergs artikkel) må jo forskrekkes av slik ”misbruk av arbeidskraft”. Det kommer imidlertid an på hva han synes er viktig. Faren er nok at det for arbeids- giver er vel så viktig at alle stigende krav til dokumentasjon oppfylles, rapporter skrives, prosedyrer utarbeides og oppdateres og innsynsmyndigheters forespørsler besvares. Ingen mener at disse mange tilpliktelser er uviktige – tvert om er det nødvendige følger av bedrede pasientrettigheter og legitime krav til oss som leverer helsetjenester. Men, om det legger beslag på brorparten av arbeidstiden, er det kanskje verdt å foreta en evaluering? Pasienten har direkte interesse av at jeg bruker min tid på ham, og først og fremst det. Det gjelder under den aktuelle behandlingen, - og generelt ved at jeg opprettholder og utvikler min kompetanse. Hva er tidstyvene her? Det tradisjonelle papirarbeid av ymse slag blir jo ikke mindre, byråkratiseringen og ”juridifiseringen” av yrke og arbeidsplass krever sitt, det har en helt egen ”tyngdekraft”. Kravene til dokumentasjon bare øker. Utredningsarbeid i forbindelse med omorganiseringer når et omfang som faktisk gjør det også ”tellende” i disse tider. Det er jo et paradoks at ettersom man får en stadig mer profesjonell ledelse, holdes vi også opptatt med organiseringen i bare økende grad! Aldri har det vært så mange møter, noen nyttige – slett ikke alle. Endringsgleden er stor i dagens ledelse (”den som ikke hele tiden er i bevegelse, står stille” er et populært fyndord ). Nye utspill kommer så tett at man ikke tør la vær å følge med. Helsetilsynet er i fokus denne gangen, med flere innfallsvinkler. En er en observert økning i henvendelser til foretak og avdelinger som følge av pasientklager. Impliserte i behandlingsforløp blir bedt om å svare på flere spørsmål. Et brev fra denne instans oppfattes alltid som alvorlig og kan ikke besvares lettvint – det er alltid mye arbeid med en slik henvendelse. Det er derfor viktig at vi innen sykehuset ut- vikler mekanismer som på en effektiv måte håndterer slike henvendelser. Den enkelte medarbeider er gjennomHelsepersonelloven riktignok langt på vei personlig ansvarliggjort, men vi vil trenge et ”bistandsapparat” på arbeidsplassen som raskt setter slike saker på mest mulig riktige spor – ikke ulikt ”gode pasientforløp”. På samme måte må Helsetilsynet arbeide med gode interne rutiner og å utvikle skarpe medisinske og juridiske medarbeidere som fort skiller ”skitt og kanel”, ”snørr og barter”. Enkelte henvendelser vil dreie seg om såkalte ”ikke-saker” som da både er en unødvendig belastning for helsepersonellet og unyttig tid for alle involverte. Dette har man sett eksempler på i eget felt bare det siste året, - som har tappet system og medarbeidere for energi. En sak er avsluttet ved at tilsynet trekker sin egen konklusjon etter å ha blitt imøtegått på enkle faktiske forhold. Den andre er pågående og for alle med kjennskap til den et eksempel på at man for noen klager vil trenge en effektiv ”lynavleder”. De skal ha sin rettmessige behandling og oppmerksomhet - men ikke igjennom en slik ”prosedering”. Tapet er ikke bare bortkastet tid, men kan også bli en endring av forholdet mellom lege og pasient. På samme måte som vi nå ser at helseforetaket sender ut brev til pasientene som snart er mer omfattende enn det man får fra sitt forsikringsselskap – et evig mas om ”Rett til helsehjelp”, ”Klage adgang”, ”Fristbrudd” og ”Fritt sykehusvalg” – så mye at den vesentlige informasjonen om at Albyl skal seponeres 7 dager før innleggelse blir helt borte, må kanskje også vi skaffe oss våre ”ansvarsfritagelsesdokumenter”? Skal vi kanskje la det bli standard at pasientene får tilsvarende dokumenter med liten skrift som vi kan vise til når det spisser seg til? Ingen behandling uten ”kontrakt”? Vår pasientkoordinator sender nå ut på det meste 11 siders innleggelsesbrev – jeg tror ikke vi vil ”ned den gata”. Vi får si med Gro Hillestad Thune (2/2009): ”Jeg vil innkalles til operasjon fordi jeg er syk, ikke med den begrunnelse at helsevesenet har plikt til å behandle meg innen garantert periode. Jeg ønsker ikke en lege som ikke tør ta ansvar for det hun eller han mener er medisinsk riktig av frykt for å få en jurist eller to på nakken”.
Tidligere tiders autoritære og patriakalske legeskikkelse har for lenge siden klatret ned av pidestallen. Allikevel er det slik at pasientene alltid vil oppfatte seg som underlegne i forhold til legen, fordi hun eller han kommer til oss i en situasjon hvor vi sitter på kompetansen, og de trenger vår hjelp. De er prisgitt vår måte å håndtere deres symptomer og plager på, vår måte å ta dem på alvor, vår måte å vise respekt på for dem og deres livssituasjon. Som sykehusleger er vi øverste representant for store overveldende systemer, hvor hver og en pasient nok dessverre ofte føler seg som en umyndiggjort liten brikke i et stort puslespill. De må bokstavelig talt legge sine liv i våre hender, og stole på at vi gjør vårt beste. Noe vi da også gjør. Men av og til går det galt. Det går galt fordi vi ikke gjør noe når vi skulle ha gjort det, vi gjør noe for raskt, på sviktende grunnlag, eller vi gjør noe for sent, enda pasient eller pårørende har sagt fra at noe er galt. En sjelden gang gjør vi noe vi ikke skulle ha gjort. Det er måten vi da håndterer dette på som avgjør om dette blir en hendelse som pasienten kan akseptere og som vi som profesjonelle yrkesutøvere og som mennesker kan lære av, eller om det blir begynnelsen på en smertefull prosess for begge parter. Pasienten føler seg sveket av et system og av en Leger gjør også feil AV overlegeforeningens leder Arne Laudal Refsum autoritetsperson som ikke forteller sannheten, og legen føler seg mistenkeliggjort og gjort til syndebukk for systemet, eller rett og slett for sjebnen. Vi har kanskje gitt pasienten og de pårørende urealistiske forventninger på forhånd, i et velment forsøk på å gi trygghet. Vi har kanskje underkommunisert risiko og komplikasjonsrate for ikke å skremme. Nå må vi ta ansvaret, og starten på dette er å sette seg ned med pasienten og pårørende i en åpen dialog om hva som har hendt. Hvorfor det har hendt, og hvordan kunne dette skje. Si unnskyld der hvor det er relevant, og heller en gang for mye enn en gang for lite. Lederen av den danske Lægeforening sier det så treffende: ”Den enkelte patient har krav på at få et svar på sine spørgsmål og i nogle tilfælde også et ”undskyld”. Hensikten med pasientsikkerhetssystemer er at disse feilene ikke skal skje. Hensikten med helsetilsynsgranskninger av enkelttilfeller og av saksområder er for å lære. Skaden eller feilen har allerede skjedd for den enkelte pasient, men vi må gjøre alt vi kan for å unngå at det skjer om igjen. Da må vi kunne melde trygt uten at systemet skal være ute etter å sanksjonere melderen. Vi må ha et tilsyn som arbeider grundig og raskt. Overlegeforeningen har tatt til orde for etableringen av en havarikommisjon for helsevesenet som et nyttig verktøy i denne sammenheng. Stortingsflertallet har avvist denne løsningen i denne omgang, og i stedet støttet helsedepartementets Utrykningteam fra helsetilsynet. Reaksjonene vi har mottatt viser at den ordningen åpenbart ikke har funnet sin form enda. I Sverige og Danmark mistet pasientene sine partsrettigheter i tilsynssaker ved nyttår, og dialog mellom helsepersonell og pasienter ble satt sentralt i prosessene i slike saker. I Norge vurderes nå å gi pasientene partsrettigheter, til en årlig kostnad av over 50 millioner kr i økte saksbehandlingskostnader i Statens Helsetilsyn lokalt og sentralt. Pasienter/pårørende skal (kanskje, utvalget som har vurdert dette er delt i sin innstilling) få innsyns- og klagerett på avgjørelser hos Helsetilsynet i fylket, men ikke klagerett på vedtak i Statens Helsetilsyn. Sakene vil ta enda lenger tid å ferdigbehandle, noe som allerede i dag er en av de største belastningene for involvert helsepersonell. Jeg anbefaler helseministeren å se godt på ordningene i Sverige og Danmark. Åpenhet og dialog må være nøkkelordene i en slik sammenheng sammen med det lille ordet unnskyld. Foto: Legeforeningen/Mark Cabot Link til utvalgsrapport om pasienter og pårørendes rolle i tilsynssaker: http://www.regjeringen.no/upload/HOD/HRA/rapport_rettighet.pdf Blogg: http://blogg.tidsskriftet.no/2011/01/alle-mennesker-er-like-er-leger-likere/ God sommer til alle våre tillitsvalgte og alle våre medlemmer! OVERLEGEN 4
Lars Hanssen har spesialitet i generell indremedisin og fordøyelsessykdommer og også i endokrinologi. Han har vært (er) professor og har vært sjefslege ved Rikshospitalet. Han var assisterende helsedirektør under Anne Alvik. Ved våre samtaler i løpet av våren lovte han meg store luncher, men serverte enkle Vestlandslefser lagt opp i eksakt geometrisk mønster på metallbrett, men kaffen var god. Googler man ukultur blant leger finner man for eksempel dette sitatet: Han er bekymret over at mange norske leger ignorerer de klare anbefalingene de får om behandling av pasienter. – Det er ganske vanskelig å forstå for meg som fagmann og som tilsynsfører at det er en ukultur og en motvilje til å lære av det som ligger ferdig tygget foran deg i en rapport. Dette er noe man kan lære av umiddelbart, sier Hanssen. Et annet sted sier han: – Det er ikke lett å ha pasienten i sentrum hvis legen har satt seg der selv. Intervjuet har imidlertid foregått pr mail, Hanssen er en opptatt mann, må vite. Hva er Statens helsetilsyns hoved- oppgaver? Det er overvåkning av helsetjenestene sett i forhold til befolkningens behov for tjenestene og samfunnets krav til tjenestene, vi er overordnet faglig tilsynsmyndighet og behandler enkeltsaker om alvorlig svikt i helsetjenestene der det er aktuelt med reaksjoner mot enkelthelsepersonell og virksomheter, og det er formidling av tilsynserfaringene tilbake til helsetjenestene. Men hva er Helsetilsynets hovedformål: Læring, forebygging, straff eller hevn? Tilsynsmyndighetene skal ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen. Særlig viktig er kunnskap om utsatte gruppers plikter og rettigheter etter barnevern-, sosial- og helselovgivningen. Helsetilsynets klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at befolkningens behov for tjenester ivaretas, at tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte og at svikt i tjenestene forebygges. Vi skal bygge en ny kultur for pasientsikkerhet Direktør for Statens Helsetilsyn siden 2001, Lars E. Hanssen (f. 1949) har nok en gang provosert overleger i norske sykehus ved å hevde at det er en ukultur blant leger, siden de ikke vil lære av feil som Helsetilsynet har påvist i enkelttilsyn eller systemtilsyn. Som leder av Norsk overlegeforening blir jeg møtt med kravet om at foreningen må kreve ham fjernet. Jeg har prøvd en annen tilnærming, og bedt om et nærmere samarbeid, og vi har hatt flere møter på hans kontor i vår. Han har generøst budt på enkle Vestlandslefser og kaffe. Helsetilsynsdirektør Lars E. Hanssen intervjuet av Arne Laudal Refsum OVERLEGEN 5
Ressursene i tjenestene skal brukes på en forsvarlig og effektiv måte. I tillegg er det et sentralt mål at befolkningen har tillit til personell og tjenestene. Hvor mange saker har Statens Helsetilsyn hos helsetilsynet i fylket pr år, og hvilken type saker: Statens helsetilsyn behandlet 347 tilsynssaker i 2010. Vi ga 255 reaksjoner i 2010.- 27 var rettet mot virksomheter og 228 rettet mot helsepersonell, av disse 98 mot leger. 27 leger mistet autorisasjonen Dette var pga rusmisbruk (10), seksuelt misbruk av pasient (8), adferd (2), uforsvarlighet (2) og ikke rettet seg etter advarsel (2). 53 leger fikk advarsel og 8 leger mistet retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Lars Hanssen er ikke kjent for å spare på kruttet når det er noe han vil ha frem, som man kunne lese av sitatene over. Fra Tv2 sine nettsider har jeg hentet følgende: Direktør i Helsetilsynet, Lars E. Hanssen, er skremt over omfanget av feilbehandling ved norske sykehus, og vil nå ansvarliggjøre foretakenes styrer. – Man må ta dette på alvor, ellers så blir styremedlemmene selv ansvarlig for de som dør av feil som kunne ha vært unngått hvis man hadde lært, sier Hanssen. Han blir imidlertid mye spakere og en mer klassisk byråkrat når jeg kommer inn på Helsetilsynets egen virksomhet: Et utvalg har nå foreslått at pasientene og/eller pårørende skal få partsrettigheter i tilsynssaker? Hvordan stiller du deg til det? Vi forholder oss til de lover og rammer som vårt overordnede departement og Stortinget til enhver tid legger for virksomheten vår. Det er beregnet å medføre en betydelig ekstra saksmengde, og dermed ekstra kostnader på ca 50 mill kr pr år. Får vi ut en gevinst i pasientsikkerhet på denne måten, eller er det her andre hensyn som vil veie tyngre? Det er opp til de politiske myndighetene å avgjøre hvilke rammer som skal legges for vår virksomhet. Det er ikke et spørsmål Statens helsetilsyn har synspunkter på. I Norge vurderer man nå å gi pasientene partsrettigheter, mens man fjerner disse rettighetene i Sverige og Danmark? Hvorfor forskjellige vurderinger i disse landene? Det er ikke et spørsmål som er opp til oss å besvare. Norge fjernet flere reaksjonsformer imot helsepersonell i 2001 for eksempel tilrettevisning, nettopp fordi målet var læring av feil, og å unngå at samme feil ble gjentatt i fremtiden. Legeforeningens jurister mener å se en tendens til at Helsetilsynet øker bruken av reaksjoner, og på tynt grunnlag. Hva er dine reaksjoner på denne påstanden? Det framgår av statistikken at det har vært en økning i antall reaksjoner: Vår bruk av reaksjoner i tilsynssaker bygger på lovgrunnlaget, avgjørelser i Helsepersonellnemnda og saker som blir ført for retten. Helsetilsynet alene legger ikke nivået for bruken av reaksjoner. Helsetilsynets oppgave er jo å tilse kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjen- esten. Hvordan jobber dere selv med kvalitet og saksbehandlingssikkerhet i deres arbeid med tilsynssaker? Hvordan forholder dere dere til omgjørelser i Helsepersonellnemnda av Helsetilsynets vedtak i granskningssaker. Er det mange vedtak pr år som blir gjort om? Er det en økende tendens til at vedtak gjøres om? Vi er ikke enige i at vi reagerer på tynt grunnlag. Slik du er kjent med møter vi også påstanden om at vi i for stor grad unnlater å reagere med advarsel. Over tid ser vi at vi andel alvorlige saker oversendt fra Helsetilsynet i fylkene har økt de siste 10 årene. Dette gjelde både tilbakekall (hvor rusmisbruk utgjør en stor andel) og advarsel. Et av våre viktigste verktøy for å kvalitetssikre saksbehandlingen er bruk av våre saksbehandlingsveiOVERLEGEN 6
ledere. Som ledd i kvalitetssikringen har vi nylig fått en ekstern vurdering av innholdet i disse veilederne gjort av professor Aslak Syse. Hvordan det arbeides med den enkelte sak er beskrevet i veilederne. Vi gjennomfører dessuten oppfølging, opplæring og seminarer med Helsetilsynene i fylkene om behandling av tilsynssaker. Helsepersonellnemndas avgjørelser gjennomgås forløpende. Det vurderes om avgjørelsene har prinsipiell betydning for fremtidige avgjørelser. Vår praksis endres i så fall i samsvar med dette. Ett eksempel på dette er at det kort tid etter at nemnda ble etablert, ble lagt en praksis om at enkeltstående feil måtte være alvorlige for at det skulle reageres med advarsel. Andel omgjøringer har vært stabilt lavt, se våre årsstatistikker. Andel omgjøringer i 2010 var høyere enn tidligere. Disse vedtakene ble fattet siste halvår. Fire av omgjøringene gjaldt omgjøring fra tilbakekall til begrenset autorisasjon. Vi har på denne bakgrunn lagt til grunn at vi i større grad må vurdere om begrensning er tilstrekkelig for å ivareta pasienters sikkerhet. I dette bladet trekker vi frem rapporten Dokumentasjon og teieplikt i gastrokirurgien fra 2006. I Vestfold fikk man avvik fordi man ikke hadde egnet rom på sengepost for fortrolig samtale mellom lege og pasient. Avviket ble lukket i 2006, men fortsatt er det ikke samtalerom på avdelingen. Kommentar? Dette spørsmålet må Helsetilsynet i Vestfold svare på. Ullevål Sykehus var ikke omfattet av det landsdekkende tilsynet i den samme rapporten. Den er ikke behandlet i sykehusets styre, ledelse eller på avdelingsnivå. Hvordan skulle de bli oppmerksomme på rapporten? Rapportene sendes til bl.a. RHF-ene og de aktuelle helseforetakene. I større grad enn før prøver vi å spre tilsynsrapportene også til aktuelle målgrupper som ikke har vært direkte involvert i tilsynet. Vi forutsetter at den interne styringen både i RHF og HF bidrar til at de som har behov for å kjenne til rapporten får det. I tillegg offentliggjør vi alle tilsynsrapporter på våre nettsider løpende, så det burde ikke være uoverkommelig å følge med på aktuell rapporter også for fagpersonell. Mener du da at det er kritikkverdig av Ullevål ikke å ha fanget opp rapporten, og kritikkverdig av Helse Sør-Øst RHF å ikke ha formidlet rapporten videre til Ullevål? og Er det da en ukultur blant RHF ledelse og foretaksledelse, eller er det fortsatt grunnlag for å si at det er en ukultur blant leger? Vi ønsker at foretakene skal lære av rapportene våre. Mange rapporter inneholder systemsvikt og hvordan dette kan bedres. Vi oppmuntrer til at OVERLEGEN 7
rapportene behandles i styrene og ser at dette skjer i økende grad. Ledelsens involvering er avgjørende. Jeg ønsker at det skal være en lærende kultur både blant helsepersonell og blant eiere og drivere. Der det ikke er tilfelle, bør kulturen endres og det er jeg glad for at Overlegeforeningen er enig i og vil bidra til, f.eks gjennom sine tillitsvalgte og styrerepresentanter. Når jeg stiller spørsmål til Lars Hanssen om også Helsetilsynet kan ha noe av ansvaret for at rapportene ikke blir brukt til å lære av, forteller han om de ulike tiltakene Helsetilsynet er i gang med nå for nettopp å se på hvordan egen virksomhet kan bli bedre. Han forteller om en ekstern vurdering av saksbehandlerveilederene deres, om en ”peer review”, en fagfellevurdering, blant de europeiske tilsynsmyndighetene og om brukerundersøkelser. – Vi har regelmessige møter med fagforeningene i helsetjenesten, inklusive Legeforeningen. Jeg er enig med deg, det er behov for en ny læringskultur i helsetjenesten – og dermed også blant legene. Selv om vi (Helsetilsynsdirektøren og Overlegeforeningens leder) nå er enige om at vi skal bygge en ny kultur for pasientsikkerhet, så kommer vi ikke unna at du flere ganger har hevdet at det er en ukultur blant leger. Så vidt jeg har skjønt er dette blant annet fordi man ikke har lært av slike rapporter. Men hvordan skal avdelingene og sykehusene vite om disse rapportene? Dette er tilsyn som varsles til de aktuelle HF-ene i forkant. Etter at tilsyn er gjennomført, holdes et avslutningsmøte hvor man blant annet kan kommentere faktagrunnlaget som danner grunnlaget for eventuelle merknader og avvik. Når HF-et mottar foreløpig rapport får de enda en mulighet til å komme med innspill før den offentliggjøres. Vi regner etter denne prosessen med at det er kjent i foretaket, også på ledelsesnivå at det utføres tilsyn på det aktuelle temaet, og at den endelige rapporten behandles i ledelse og styre, ikke bare i den aktuelle avdeling. Helsetilsynet legger opp til strenge krav til forsvarlighet i mange saker, ofte svært formalistiske krav, fjernt fra legers hverdag. I den overnevnte rapporten om gastrokirurgi fremgår det at det skal gjøres et journalnotat om informasjon gitt til pasienter preoperativt, det holder ikke at dette nevnes som innledning til operasjonsbeskrivelsen. Hvorfor må det være så formalistisk, og på hvilket grunnlag kan Helsetilsynet kreve at et journalnotat må ha akkurat en slik utforming og plassering? Vår jobb er å operasjonalisere krav til forsvarlighet basert på lovverk, retningslinjer og veiledere og hva som er anerkjent som god praksis. Det legges ned betydelig arbeid i dette i forkant av et tilsyn nettopp for at tilsynet skal oppleves relevant og aktuelt. Vi benytter sakkyndige som kjenner saksområdene godt i dette arbeidet, når det er behov for det. At vi på avslutningsmøtene for et tilsyn sjelden opplever at det er uenighet knyttet til funnene vi baserer våre vurderinger på, tyder på at vi slett ikke er så langt unna hverdagen som spørsmålet antyder. Ser du faren for at Helsetilsynets krav til formalia i slike saker kan flytte grenser, slik at vi risikerer en utstrakt "for sikkerhets skyld" medisin, hvor leger bruker (ufornuftig) mye tid på journalnotater, på å ta ekstra prøver og undersøkelser, bare for aldri å bli tatt for noe? Leger skal bruke tilstrekkelig med tid på journalnotater, prøver og undersøk- elser. Vi ser på om virksomheten er forsvarlig eller ikke, det vil si vi vurderer virksomheten opp mot en minstestandard. Hva som er god praksis, vil oftest ligge over denne minstestandarden. Jeg håper inderlig at de fleste leger sikter seg inn mot god praksis og ikke den absolutte minstestandarden i sin behandling av enkeltpasienter. Jeg er selvfølgelig enig i at vi skal legge oss over minstestandard. Men spørsmålet mitt gikk på om det er en fare for overforbruk av undersøkelser og tidsbruk, av frykt for å bli tatt for noe? Det tror jeg ikke det vil bli. Vårt fokus har dreiet mot system, mer enn individ. Eksempler på dette er Nordlandssykehussaken og Helgelandssykehuset med kreftprøver som ikke ble fulgt opp. De nye utrykningsteamene er Helsetilsynets svar på Overlegeforeningens ønske om Havarikommisjon for Helsevesenet. I dette bladet fremkommer det fra noen av stedene som har hatt besøk av utrykningsteamene at man føler seg mistenkeliggjort, forsøkt å bli fanget i juridiske feller osv. Kommentar? OVERLEGEN 8
DIPS Medikasjon har støtte for alle vanlige former for medisinering. Brukeren får automatisk varsel dersom det finnes potensielle interaksjoner mellom foreskrevne medikamenter og dersom Cave er registrert på et medikament som man forsøker å forordne til en pasient. Med utgangspunkt i en forordning kan det enkelt genereres nødvendige resepter til pasienter. Administrering i DIPS Medikasjon dekker både klar- gjøring og utdeling av medisiner. Det er også støtte for bruk av strekkodeleser. Ved utdeling kvitteres det for at pasienten har mottatt hvert enkelt medikament og tidspunkt for utlevering registreres automatisk. DIPS Medikasjon støtter full integrasjon mot automatisk medisinforsyningssystem. DIPS Medikasjon er et resultat av flere års arbeid for å lage en sikker og fleksibel løsning for håndtering av medikasjon. Med DIPS Medikasjon kan pasientens medikasjon håndteres fullstendig elektronisk, og medikasjonskurven - ett av de viktigste dokumentene i papirjournalen kan fases ut. Dersom du ønsker mer informasjon om DIPS Medikasjon kan du kontakte oss på marked@dips.no www.dips.no DIPS Medikasjon Når det har skjedd alvorlig svikt i pasientbehandlingen er det viktig å gå igjennom hva som har skjedd, så man kan lære å bidra til at det samme ikke skjer igjen. At dette kan oppleves ubehagelig for enkelte har jeg forståelse for. Men av profesjonelle helsearbeidere forventer jeg at de nettopp skal se hvor viktig denne læringen er, og at de derfor bidrar så godt de kan til å få fram hva som har skjedd i de enkelte uønskede hendelsene. Legene som er involvert i slike saker skal selvfølgelig bidra så godt som mulig til å belyse sakene. Allikevel er det at involverte leger føler seg mistenkeliggjort og forsøkt å fanget i feller en meget alvorlig tilbakemelding som jeg synes du avfeier litt lettvint her. Er det en fare for at Helsetilsynet og legene her havner i et tydelig motsetningsforhold i stedet for sammen få til å bygge en ny kultur for kvalitet og pasientsikkerhet? Nå skal vi høste erfaringer med denne prøveordningen, som Regjeringen foreslår å gjøre permanent. Vi er glade for alle konkrete og konstruktive tilbakemeldinger vi får. Jeg følger nøye med på de sakene hvor vi har rykket ut på denne måten og finner ikke grunnlag for dine karakteristikker. Vår oppgave er å bidra til pasientsikkerheten og at det samme ikke skal skje igjen. Da regner vi med at helsepersonell bidrar aktivt, selv om det kan oppleves krevende umiddelbart etter at det har skjedd. Det er nødvendig for å sikre best mulig opplysning av sakene. Vi har fokus også på helsepersonellets rettssikkerhet og at den ivaretas. Lenke til vurdering av tilsynsveiledere: http://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Presse/Nyhetsarkiv/Forsvarlig-behandling-av-tilsynssakene/ Link til statistikk om antall reaksjoner: http://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Presse/Nyhetsarkiv/flere-reaksjoner-2010/ . http://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/ Hendelsesbasert-tilsyn/Reaksjoner-mot-helsepersonell/ OVERLEGEN 9
Det ble påvist noe svikt i formidlingen av prøvesvar fra laboratorie- og røntgenavdelinger i hastesituasjoner, det ble påpekt manglende systematikk i opplæringen av nytilsatte leger, og mangler i opplæringen av datasystemene. Pasientansvarlig lege fungerte ikke, og det var for dårlig journalføring fra kirurgenes side under oppholdet. Ved mer enn en tredel av tilsynene lå forholdene ikke til rette for å ha fortrolige samtaler mellom pasient og lege. Tilsynene foregikk i alle helseregioner, ved totalt 23 forskjellige kirurgiske avdelinger i 18 fylker. Dermed er ikke alle avdelinger som driver med gastrokirurgi omfattet av tilsynet, men Statens helsetilsyn mener funnene er relevante i en nasjonal sammenheng. • Det etterlyses såkalte ROS-analyser i sykehusene, dvs risiko og sårbarhetsanlyser av informasjons-utvekslingen mellom leger og sykepleiere. • Kirurgenes journalføring under oppholdet, og spesielt for pasienter som ligger lenge på intensivavdelinger må bli bedre. • Det må journalføres hvilken informasjon som er gitt til pasientene. • Forholdene må legges til rette for å kunne gi og motta sensitiv informasjon mellom lege og pasient uten at utenforstående kan overhøre samtalen. Rapporten ble utgitt i 2006. Den ble selvfølgelig sendt til alle avdelingene som hadde hatt tilsyn, alle RHFene og alle helsetilsynene i fylkene. Formålet med landsomfattende tilsyn er å sette et nasjonalt fokus på et tjenesteområde ved å avdekke evt mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området. (Helsetilsynets nettsider). Lovgivningen stiller få krav til organiseringen av helsetjenestene, men strenge krav til innholdet. Ledelsen må kontinuerlig ha en oppfatning av kvaliteten på de tjenestene som ytes. De må ha et bevisst forhold til hva som kan betraktes som faglig forsvarlig, og forsvarlighet er kjernen i kvalitetsbegrepet som skal sikre pasientsikkerheten. Statens Helsetilsyn skriver følgende i Årsmeldingen 2010: • Styringsystemet er ledelsens verktøy for å ha styring med forsvarlighet og etterlevelse av andre lovkrav og må bygge på kravene i lovgivningen. • Uten at det forankres i den daglige virksomheten blir det et dødt virkemiddel. • Ledelsens gjennomgang og læring av avvik er avgjørende. • Styringssystemet må løpende ta opp i seg erfaringer fra egen og andres virksomhet. • Erfaringer fra tilsyn og uønskede hendelser hører selvsagt med. • Et godt styringssystem må være forankret i virksomhetens øverste ledelse og styre. • Helse- og omsorgsdepartementet krever i oppdragsdokumentene for 2011 av helseforetakene at de kollektivt lærer av feil og systemsvikt både på ledelsesnivå og styrenivå. Helsetilsynsdirektør Lars E. Hanssen har uttalt at ledelse og styre bør kunne holdes ansvarlige for dødsfall som skjer på basis av at kunnskap fra tilsyn ikke blir fulgt opp. Han har videre uttalt at det foreligger en ukultur blant leger som ikke vil lære av erfaringene fra feil som er begått. Vi ville derfor vite hvordan det gikk med det nasjonale tilsynet om gastroHelsetilsynet utførte i 2005 et landsomfattende tilsyn med kommunikasjonen mellom helsepersonell, og mellom helsepersonell og pasienter i gastrokirurgiske avdelinger. Vi bruker dette systemtilsynet som et eksempel på hvordan resultater blir brukt eller ikke brukt av sykehusene i etterkant. Vi har tatt kontakt med Sykehuset i Vestfold og Ullevål sykehus, begge disse er tilfeldig valgt. Svarene de gir ville vi nok fått fra mange av sykehusene. Dessverre. Av Arne Laudal Refsum Landsomfattende tilsyn 2006: – Dokumentasjon og teieplikt i gastrokirurgien – hvordan gikk det? OVERLEGEN 10
kirurgi fra 2006. Vi har spurt Sykehuset i Vestfold ved direktør og avdelingssjef fra 2006 som hadde tilsyn hos seg, og Ullevål sykehus, som ikke hadde fått utført tilsyn, også ved direktør og avdelingsoverlege om hvordan de hadde fulgt opp denne rapporten. Sykehuset i Vestfold: Det ble funnet avvik for journalføring, og at sykehuset ikke sikrer at alle pasienter får informasjon uten at uvedkommende er tilstede. Vi har fått svar via Vivvi Bjørnø, som er tidligere FTV ved sykehuset, og som har sittet som ansatterepresentant i sykehusstyret. • Fra 2006 og frem til nå har det vært 2 direktører, 2 fagdirektører, 4 klinikksjefer, 4 avdelingssjefer, samt at andre ansatte kommer og går. Ingen av de som hadde ansvarlige roller i 2006 har det i dag. Men alle er fortsatt overleger. • Den som bærer kompetanse og kontinuitet er altså overlegen. • Rapporten har ikke vært drøftet som egen samlet sak i Direktørens ledergruppe, ei heller i styret. Avvikene ble lukket januar 2006. • Det er fulgt opp en rekke steder, blant annet koblet sammen med God Vakt rapporten, og med endring av kirurgenes arbeidsplaner. • Sengepostene er omorganisert 3 ganger etter dette. • Arealløsninger for lege-pasientarbeid i sengeavdelingene og fellesområder er fortsatt mangelfulle. Helsetilsynet i Vestfold fylke: Sykehuset fikk avvik for journalføringen i 2005, påny i pasientsak i 2006, nok en gang i 2007. Internrevisjon i 2009 viste fortsatt avvik, mens ny internrevisjon 2010 viste klar forbedring. 5 år, og først da ble øverte ledelse ble involvert. Vi ga sykehuset avvik for ikke å følge utsatte områder i det etter hvert så omtalte tilsynet som endte med avvik til styret og direktør. I styresak fra 12. mai i år ser vi at styret behandlet status for økonomi og kvalitet. På kvalitetssiden er det fremdels kun omtale av de indikatorene som er gitt i oppdragsbrevet fra RHF. Vi ser ingen tilbakemelding av refleksjon over andre avvikshendler eller 3-3 saker. Ullevål sykehus: Sykehuset fikk ikke utført tilsyn. De kan ikke se å ha mottatt rapporten, og kan heller ikke finne dokumentasjon på at den er behandlet på overordnet nivå i sykehuset. Erik Carlsen som var avdelingsleder på det tidspunkt kan ikke huske rapporten, og det kan heller ikke Tove Strand som var direktør på det tidspunkt. Helse Øst RHF, som var eier av Ullevål sykehus den gang fikk tilsendt rapporten, men kan ikke si om den er sendt til Ullevål sykehus eller behandlet internt i eget system. Lenke til tilsynsrapporten: http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2006/helsetilsynetrapport1_2006.pdf Lenke til årsrapporten 2010: http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/aarsrapporter/aarsrapport2010.pdf OVERLEGEN 11
Det stilles blant annet krav til helsepersonell om forsvarlig og omsorgsfull behandling og oppfølgning av pasienter, håndtering av pasientinformasjon overfor pasient og eventuelt andre, krav om habilitet ved tiltak som utløser velferdsgoder mv. Leger og helsepersonell har samtidig plikter som ansatte arbeidstakere. I virksomheter som gir helsehjelp fra helsepersonell, vil det dermed være to kontroll- og tilsynssystemer: Profesjonsansvaret med kontroll fra statlige tilsynsorganer og arbeidstakeransvaret med oppfølgning fra arbeidsgiver. Mål med helsetilsynet Tilsynet i fylket (Fylkeslegen) og Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med helsetjenesten og helsepersonell, med mål om kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Tilsynet skal påse at de lovkrav som stilles til helsetjenesten og helsepersonell følges. Tilsynet har flere ganger vært gjenstand for endringer, så vel organisatorisk som i oppgaver og arbeidsmetoder, ofte inspirert av endringer i andre land vi sammenligner oss med. - nytt system i Sverige, pasientens partsrettigheter fjernet Fra januar 2011 fikk Sverige en ny pasientsikkerhetslov og endrede funksjoner for Socialstyrelsen (Tilsynet) og HSAN (Ansvarsnemnden). Pasient- ens partsrettigheter (innsyn, kontradiksjon, klagerett m.m.) i tilsynssaker ble fjernet, fordi formålet med tilsyn er å bedre sikkerheten i helsetjenesten for fremtidige pasienter og ikke å gi pasienter ”oppreisning”. Disiplinærreaksjoner som tilrettevisning og advarsel er også fjernet, slik at aktuelle reaksjoner vil være tilbakekall av autorisasjon ev prøvetid. Det kunne vært fristende å ønske svenskene velkommen etter. Ordningen har likhetstrekk med den som ble gjennomført ved lov i Norge i 2001 (helsepersonelloven og endringer i tilsynsloven)1 . Men utviklingen i Norge etter 2001 har gått i motsatt retning av Sverige. - partsrettigheter for pasienter i tilsynssaker i Norge? I 2001 ble det lagt til grunn at tilsynet i hovedsak skal bidra til nødvendige tiltak for bedret kvalitet for fremtidige pasienter – og ikke som kompensasjon til pasienter som har opplevd en uønsket hendelse. Det var et uttalt mål for helsemyndighetene å unngå unødig ressursbruk på langvarige klageprosesser i tilsynssystemet samt å bidra til nødvendig læring av feil2 . Det ble antatt at partsrettigheter for pasienter kunne gi svekkede muligheter til å arbeide godt med pasientsikkerhet. Videre ble det vektlagt at formalisert klagerett for pasient (eller pårørende) i tilsyns- systemet ville bety økt ressursbruk på klagesaksbehandling - uavhengig av grunnlaget for klagen (i motsetning til saker for domstolene, der prosessrisiko er et korrektiv som sikrer at grundige overveielser gjøres innen rettslige skritt eventuelt innledes). Et departementsoppnevnt utvalg har nettopp avgitt sin innstilling om hvilken posisjon og hvilke rettigheter pasienter skal ha i tilsynssaker. Et utgangspunkt for arbeidet var hvorTilsyn og pasientklager Innlegg av direktør/advokat Anne Kjersti Befring og advokat Aadel Heilemann, Forhandlings- og helserettsavdelingen, Legeforeningen • Helsepersonelloven er en generell ansvarslov med plikter for helsepersonell, dette er ofte omtalt som profesjonsansvaret. • Loven følger på flere punkter opp pasientrettighetsloven rettigheter for pasienter. • Vi registrerer imidlertid et økende antall saker der leger er ilagt reaksjoner på et "tynt" grunnlag. • Så mange som en av fire leger opplever i løpet av sin yrkeskarriere å bli involvert i en tilsynssak. OVERLEGEN 12
dan pasientenes posisjon kan styrkes, og utvalget anbefaler at pasienter/ pårørende gis utvidet innsyns- og uttalerett i selvmeldte tilsynssaker som behandles av Helsetilsynet i fylket. Videre mener utvalget at pasienter/pårørende også bør ha en klagerett på Helsetilsynet i fylkets avgjørelse. Hovedbegrunnelsen for å gi pasienter/pårørende slike partslignende rettigheter er at ”dette vil øke tilliten til Helsetilsynets saksbehandling og at samfunnet generelt sett nå forventer økt involvering for brukere, pasienter og pårørende i ulike sammenhenger.”3 Dette kan bety at vi i Norge er i ferd med å innføre de utfordringer Sverige nå har gjort noe med. En vurdering av pasienters partsstilling i tilsynssaker må ta med seg at pasienter allerede har en formalisert klagerett på oppfyllelse av rettigheter i pasientrettighetsloven, rett til behandling, rett til innsyn i journal med mer. Pasientskadeordningen (NPE) ble innført som en fast erstatningsordning fra 2003. Herfra kan pasienter søke kompensasjon ved økonomiske tap som følge av svikt i helsetjenesten. Utviklingen av helsetilsynet Med pasienten som part i tilsynssaker på alle nivåene, vil tilsynsfunksjonen bli endret. Det må spørres om en slik endring vil styrke eller svekke pasientsikkerheten, i tillegg til økt ressursbruk. Grunnlaget for arbeidet med pasientsikkerhet er åpenhet om feil, og læring av feil. Åpenhet kan ikke vedtas, men oppnås ved trygghet for den enkelte. Læringen må først og fremst skje i den enkelte virksomhet. Vi registrerer også andre utviklingstrekk som får betydning for muligheter for åpenhet om feil og dermed arbeid med pasientsikkerhet. Som eksempler kan nevnes økt bruk av reaksjoner og en svekkelse av sykehusets meldeplikt om systemfeil til lokalt tilsyn. Legeforeningen har lagt vekt på å ha et sterkt tilsyn som skal følge opp ved systemsvikt, slik at læring og utvikling av pasientsikkerhet står sentralt. Reaksjoner mot individer bør forbeholdes alvorlig overtredelse av lovkrav. Det kan være grunn til å minne om at man rett før helsepersonel- lovens ikrafttredelse fjernet reaksjonsformen tilrettevisning og at man hevet terskelen for å benytte advarsel. Det ble vist til at tilsynet først og fremst skal bidra til læring ved veiledning4. Veiledning ble fremhevet som det viktigste tiltaket for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, både i konkrete situasjoner og generelt. - økende antall saker Tilsynet gjør i de fleste saker et grundig arbeid. Vi registrerer imidlertid et økende antall saker der leger er ilagt reaksjoner på et ”tynt” grunnlag. I noen av sakene opplever legene tilbakemeldingen som en ”straff” og at det settes eksempler, mer enn at det foretas konkrete vurderinger ut fra hvordan situasjonen fortonte seg. Dessverre konkluderer vi stadig oftere på samme måte som den berørte lege, sammenlignet med situasjonen for få år siden. Vi har sett at det er gitt reaksjoner i saker med stor usikkerhet om de faktiske forhold. Resultatet av en behandling eller unnlatelse av behandling tillegges for stor vekt på bekostning av hvordan vurderingen av situasjonen fortonte seg på vurderingstidspunktet. Vi oppfatter at det har skjedd en endring av praksis de siste årene og at terskelen for å benytte reaksjoner er satt lavere. Tilsynets offentlige kritikk av klageinstansen – Statens helsepersonellnemnd - er et signal i samme retning. Helsepersonellnemnda er et viktig korrektiv i de tilfellene Helsetilsynet ikke ”treffer” i sine vurderinger. Vi mener det er mye å hente på å styrke den medisinske sakkyndigheten og at det også bør være rom for tvil der de faktiske forhold ikke er klargjort. En god forståelse av hva de lovbestemte kriterier innebærer, er også avgjørende for riktig praksis. Mer om utøvelsen av tilsynet Så mange som en av fire leger opplever i løpet av sin yrkeskarriere å bli involvert i en tilsynssak. Sakenes karakter og alvorlighetsgrad varierer stort. For leger som får en tilsynssak mot seg, vil situasjonen uansett ofte kunne oppleves sterkt belastende. Hvordan tilsynssaken oppleves vil også avhenge av hvordan legen blir ivaretatt på arbeidsplassen av kollegaer og ledelsen. Tilsynsmyndighetene må i den enkelte tilsynssak foreta konkrete vurderinger av yrkesutøvelsen for å avgjøre om det foreligger forhold som setter kvalitet og sikkerhet i fare. OVERLEGEN 13
Ethvert vedtak skal begrunnes. Tilsynsmyndighetene kan også gi generell veiledning om hvilke krav som stilles (for eksempel i rundskriv). - Tilretteleggingsplikten som ramme for yrkesutøvelsen Det enkelte helsepersonells plikt til å innrette sin yrkesutøvelse i samsvar med loven må ses i sammenheng med den plikt helsetjenesten som sådan har til forsvarlig virksomhet. Forsvarlig virksomhet innebærer at helsetjenesten som tilbys, må være forsvarlig. Det er en generell plikt for virksomhetseiere og virksomhetsledelser til å tilrette- legge driften slik at helsepersonell gjøres i stand til å overholde sine plikter. Det enkelte individ kan bli fri for rettslig ansvar der uforsvarligheten skyldes systemfeil, herunder manglende tilretteleggelse av virksomheten, se helsepersonelloven § 16 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-3. Råd om hvordan leger bør håndtere tilsynssaken Når en tilsynssak oppstår er det grunn til å ha høy bevisst om at mange leger opplever denne formen for granskning i løpet av karrieren, og at et flertall av alle tilsynssaker blir avsluttet uten at det treffes vedtak om noen reaksjon overfor legen. - Ulike utgangspunkter for tilsynssaker Tilsynssaker kan oppstå på ulike måter. Det kan være tilstrekkelig med omtale i media av situasjonen i helsetjenesten. Ofte oppstår tilsynssaker gjennom at pasienter eller pårørende ber om tilsynets vurdering av en sak. Legen eller helseinstitusjonen kan selv ha meldt saken til tilsynet, eller tilsynet ønsker å gjennomføre rutinemessig tilsyn. Første instans for alle saker er Helsetilsynet i fylket som kan gi råd og veiledning i så vel generelle som konkrete saker. Helsetilsynet i fylket kan avslutte saker der det ikke anses å være grunnlag for reaksjon. Vurderes derimot reaksjoner som aktuelt, må saken oversendes til Statens helsetilsyn. Vedtak fra Statens helsetilsyn kan påklages til Statens Helsepersonellnemnd - Opplysning av forholdet Tilsynssaken må tas på alvor ved at man bidrar med opplysninger om forholdet. Henvendelser fra tilsynsmyndighetene skal besvares, innenfor fastsatte frister. Det kan bes om fristutsettelse dersom dette er nødvendig. Vær åpen og ærlig, og ikke hold tilbake informasjon som er etterspurt. Det å unnlate å gi informasjon kan i seg selv medføre en tilsynsreaksjon. Vurder samtidig nøye hva som kreves fremlagt og hva som er av direkte betydning for saken. Det skal ikke gis flere innrømmelser enn det er grunnlag for. Taushetsplikten må alltid overholdes, og del ikke informasjon verken med tilsynsmyndighet eller rådgivere som det ikke er rettslig grunnlag for å utlevere. - Bistand og støtte fra Legeforeningen Det er en prioritert oppgave for Legeforeningen å bistå medlemmer som blir involvert i tilsynssaker. I Legeforeningens sekretariat arbeider flere jurister som har bred erfaring med slike saker. Juristene bistår og veileder i konkrete saker, og kan herunder påse at prosessuelle rettigheter blir ivaretatt, rådgi og strukturere svarbrev til tilsynsmyndighetene etc. Bistanden gis primært av egne jurister/ advokater, men vi vurderer om saken bør ”settes ut” til ekstern advokat, dersom saken eller kapasiteten tilsier dette. Legen kan i så fall søke Rettshjelp- utvalget om økonomisk støtte. Inn- vilgelse av eventuell støtte under rettshjelpordningen beror på en konkret vurdering, og de nærmere vilkår for støtte under ordningen finnes i rettshjelpsordningens vedtekter. Legeforeningen har også etablert flere støtteordninger som kan være til hjelp for leger som blir involvert i tilsynssaker, så som kollegial støtteordning i hvert fylke, en egen, dedikert legetjeneste (”lege-for-lege ordningen”) m.m. Informasjon om støtteordningene finnes på Legeforeningens nettsider, eller kan fås ved henvendelse til sekretariatet. Gjennom enkeltsaksbehandlingen som Legeforeningens jurister yter vurderer vi også hvordan tilsynet utøver sin myndighet og om det er nødvendig med andre korrektiver, ev endringer i lovgivningen. - Ny veileder Legeforeningen har utarbeidet en veileder for tilsynssaker. Veilederen er ment som et hjelpemiddel for leger som opplever å få en tilsynssak reist mot seg. Dokumentet gir en generell oversikt over hensynene og regelverket som ligger til grunn for tilsynsmyndighetens virksomhet, over saksgangen i tilsynssaker og mulige utfall av slike saker. Videre omtales Legeforeningens bistand til leger i denne type saker, og det gis innspill til legens håndtering. Forhåpentlig kan veilederen også være til nytte for andre som måtte bli berørt av tilsynssaken, det være seg arbeidsgiver, kollegaer eller tillitsvalgte. 1 Befring og Ohnstad, helsepersonelloven med kommentarer, 3. utgave 2010 (Fagbokforlaget) 2 (Ot prp nr 13 (1998-99). 3 Pasienters og pårørendes rolle i Tilsynssaker, Rapport av 15. april 2011 fra hurtigarbeidende utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere praksis og regelverk når det gjelder pasienters og pårørendes rolle i tilsynssaker 4 Innst. O. nr. 38 (2000–2001) OVERLEGEN 14
Fra 1. januar 2011 trådde Patient- säkerhetslagen i kraft. Formålet med loven er: • å fremme pasientsikkerhetsarbeidet, • å gjøre det enklere for pasientene å melde feilbehandling, • å videreføre og skjerpe meldeplikt om uønskede hendelser for virksomheter og helsepersonell. Socialstyrelsen (det svenske Helsetilsynet) tar over de ca 5000 klagesakene årlig på feilbehandling fra Hälso- og sjukvårdens ansvarsnämd. (HSAN), slik at HSANs oppgave rendyrkes til å handle om spørsmål omkring reaksjoner mot leger, nemlig inndratt forskrivningsrett, tilbakekallelse av autorisasjon eller prøvetid. Tidligere reaksjonsformer som tilrettevisning eller advarsel fjernes. Den nye loven inneholder bestemmelser om at Socialstyrelsen først og fremst skal fokusere på at det drives systematisk pasientsikkerhetsarbeid. Pasientene kunne tidligere kun melde en person, mens de etter det nye systemet kan melde en hendelse, selv om man ikke vet hvem eller hva som er årsaken. Pasientene mister partsrettighetne i sakene, men det innføres en kommunikasjonsplikt med pasienten, og pasienten får innsynsrett i utredningsmaterialet i sakshåndteringen, og de får rett til å uttale seg om saken, og om forslag til vedtak i saken. Pasientene får tilsendt kopi av endelig vedtak. Dette vedtaket kan ikke overklages av pasienten, heller ikke vedtak om at det ikke finnes grunnlag for å utrede saken. I forarbeidene har den svenske regjeringen vurdert om pasientens ønske om å få oppreisning mot den enkelte yrkesutøver burde føre til at disiplinær- reaksjonene skulle opprettholdes, men har konkludert med at pasientene i større grad enn før vil få svar på hva som egentlig skjedde, hvorfor, og hvilke tiltak som iverksettes. Virksomhetene pålegges å involvere pasient/bruker i sitt pasientsikkerhetsarbeid, f.eks. ved å lage rutiner for systematisk klagehåndtering, tilbud om oppfølgingssamtaler, oppretting av brukerråd. Virksomhetene får samtidig en skjerpet plikt til å forebygge feilbehandlinger, ha rett personell med riktig kompetanse, og til å utrede årsakene til feil som har skjedd slik at de ikke skal skje på nytt. Virksomhetene får en plikt til å informere pasientene om hendelsene, og om tiltakene som iverksettes for å unngå dette i fremtiden. Også mindre alvorlige hendelser skal rapporteres, også situasjoner som kunne ført til skader eller hendelser. Dette er en skjerpelse sammenlignet med tidligere system. Dersom Socialstyrelsen på egen hånd initierer utredning av en sak, skal helsepersonellet eller institusjonen gis mulighet til å uttale seg, mens i disse sakene har ikke pasient eller pårørende uttalerett eller innsynsrett. Dersom det skulle vise seg under utredningen at pasienten har pådratt seg en pasientskade, bør Socialstyrelsen kontakte vedkommende. Helsepersonell som får en reaksjon fra HSAN kan klage dette inn for en allmenn forvaltningsdomstol. Det kan også Socialstyrelsen, dersom de er uenige i avgjørelsen om å ikke tildele en reaksjon, mens pasient og pårørende ikke har en slik rettighet. Lex Maria. I Sverige har helsetjenesten i over 60 år hatt plikt til å melde alvorlige hendelser og pasientskader til Socialstyr- elsen. Navnet kommer etter fire dødsfall ved Maria-sjukhuset i Stockholm på bakgrunn av alvorlig legemiddelforgiftning i 1936. I disse sakene har ikke pasienten vært formelt part i saken, og vil heller ikke være det i den nye loven. Ny pasientsikkerhetslov i Sverige – pasientene mister partsrettighetene Av Arne Laudal Refsum Link til Socialstyrelsens nettside om pasientsikkerhetsloven: http://www.socialstyrelsen.se/nyheter/2010oktober/socialstyrelsentaroverhsan-shanteringavpatientklagomal Se omtale av det nye svenske systemet fra utvalget som vurderer Pasienter og pårørendes rolle i tilsynssaker i Norge: http://www.regjeringen.no/upload/HOD/HRA/rapport_rettighet.pdf OVERLEGEN 15
overlegen.digitalRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy