Det stilles blant annet krav til helsepersonell om forsvarlig og omsorgsfull behandling og oppfølgning av pasienter, håndtering av pasientinformasjon overfor pasient og eventuelt andre, krav om habilitet ved tiltak som utløser velferdsgoder mv. Leger og helsepersonell har samtidig plikter som ansatte arbeidstakere. I virksomheter som gir helsehjelp fra helsepersonell, vil det dermed være to kontroll- og tilsynssystemer: Profesjonsansvaret med kontroll fra statlige tilsynsorganer og arbeidstakeransvaret med oppfølgning fra arbeidsgiver. Mål med helsetilsynet Tilsynet i fylket (Fylkeslegen) og Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med helsetjenesten og helsepersonell, med mål om kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Tilsynet skal påse at de lovkrav som stilles til helsetjenesten og helsepersonell følges. Tilsynet har flere ganger vært gjenstand for endringer, så vel organisatorisk som i oppgaver og arbeidsmetoder, ofte inspirert av endringer i andre land vi sammenligner oss med. - nytt system i Sverige, pasientens partsrettigheter fjernet Fra januar 2011 fikk Sverige en ny pasientsikkerhetslov og endrede funksjoner for Socialstyrelsen (Tilsynet) og HSAN (Ansvarsnemnden). Pasient- ens partsrettigheter (innsyn, kontradiksjon, klagerett m.m.) i tilsynssaker ble fjernet, fordi formålet med tilsyn er å bedre sikkerheten i helsetjenesten for fremtidige pasienter og ikke å gi pasienter ”oppreisning”. Disiplinærreaksjoner som tilrettevisning og advarsel er også fjernet, slik at aktuelle reaksjoner vil være tilbakekall av autorisasjon ev prøvetid. Det kunne vært fristende å ønske svenskene velkommen etter. Ordningen har likhetstrekk med den som ble gjennomført ved lov i Norge i 2001 (helsepersonelloven og endringer i tilsynsloven)1 . Men utviklingen i Norge etter 2001 har gått i motsatt retning av Sverige. - partsrettigheter for pasienter i tilsynssaker i Norge? I 2001 ble det lagt til grunn at tilsynet i hovedsak skal bidra til nødvendige tiltak for bedret kvalitet for fremtidige pasienter – og ikke som kompensasjon til pasienter som har opplevd en uønsket hendelse. Det var et uttalt mål for helsemyndighetene å unngå unødig ressursbruk på langvarige klageprosesser i tilsynssystemet samt å bidra til nødvendig læring av feil2 . Det ble antatt at partsrettigheter for pasienter kunne gi svekkede muligheter til å arbeide godt med pasientsikkerhet. Videre ble det vektlagt at formalisert klagerett for pasient (eller pårørende) i tilsyns- systemet ville bety økt ressursbruk på klagesaksbehandling - uavhengig av grunnlaget for klagen (i motsetning til saker for domstolene, der prosessrisiko er et korrektiv som sikrer at grundige overveielser gjøres innen rettslige skritt eventuelt innledes). Et departementsoppnevnt utvalg har nettopp avgitt sin innstilling om hvilken posisjon og hvilke rettigheter pasienter skal ha i tilsynssaker. Et utgangspunkt for arbeidet var hvorTilsyn og pasientklager Innlegg av direktør/advokat Anne Kjersti Befring og advokat Aadel Heilemann, Forhandlings- og helserettsavdelingen, Legeforeningen • Helsepersonelloven er en generell ansvarslov med plikter for helsepersonell, dette er ofte omtalt som profesjonsansvaret. • Loven følger på flere punkter opp pasientrettighetsloven rettigheter for pasienter. • Vi registrerer imidlertid et økende antall saker der leger er ilagt reaksjoner på et "tynt" grunnlag. • Så mange som en av fire leger opplever i løpet av sin yrkeskarriere å bli involvert i en tilsynssak. OVERLEGEN 12
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy