dan pasientenes posisjon kan styrkes, og utvalget anbefaler at pasienter/ pårørende gis utvidet innsyns- og uttalerett i selvmeldte tilsynssaker som behandles av Helsetilsynet i fylket. Videre mener utvalget at pasienter/pårørende også bør ha en klagerett på Helsetilsynet i fylkets avgjørelse. Hovedbegrunnelsen for å gi pasienter/pårørende slike partslignende rettigheter er at ”dette vil øke tilliten til Helsetilsynets saksbehandling og at samfunnet generelt sett nå forventer økt involvering for brukere, pasienter og pårørende i ulike sammenhenger.”3 Dette kan bety at vi i Norge er i ferd med å innføre de utfordringer Sverige nå har gjort noe med. En vurdering av pasienters partsstilling i tilsynssaker må ta med seg at pasienter allerede har en formalisert klagerett på oppfyllelse av rettigheter i pasientrettighetsloven, rett til behandling, rett til innsyn i journal med mer. Pasientskadeordningen (NPE) ble innført som en fast erstatningsordning fra 2003. Herfra kan pasienter søke kompensasjon ved økonomiske tap som følge av svikt i helsetjenesten. Utviklingen av helsetilsynet Med pasienten som part i tilsynssaker på alle nivåene, vil tilsynsfunksjonen bli endret. Det må spørres om en slik endring vil styrke eller svekke pasientsikkerheten, i tillegg til økt ressursbruk. Grunnlaget for arbeidet med pasientsikkerhet er åpenhet om feil, og læring av feil. Åpenhet kan ikke vedtas, men oppnås ved trygghet for den enkelte. Læringen må først og fremst skje i den enkelte virksomhet. Vi registrerer også andre utviklingstrekk som får betydning for muligheter for åpenhet om feil og dermed arbeid med pasientsikkerhet. Som eksempler kan nevnes økt bruk av reaksjoner og en svekkelse av sykehusets meldeplikt om systemfeil til lokalt tilsyn. Legeforeningen har lagt vekt på å ha et sterkt tilsyn som skal følge opp ved systemsvikt, slik at læring og utvikling av pasientsikkerhet står sentralt. Reaksjoner mot individer bør forbeholdes alvorlig overtredelse av lovkrav. Det kan være grunn til å minne om at man rett før helsepersonel- lovens ikrafttredelse fjernet reaksjonsformen tilrettevisning og at man hevet terskelen for å benytte advarsel. Det ble vist til at tilsynet først og fremst skal bidra til læring ved veiledning4. Veiledning ble fremhevet som det viktigste tiltaket for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, både i konkrete situasjoner og generelt. - økende antall saker Tilsynet gjør i de fleste saker et grundig arbeid. Vi registrerer imidlertid et økende antall saker der leger er ilagt reaksjoner på et ”tynt” grunnlag. I noen av sakene opplever legene tilbakemeldingen som en ”straff” og at det settes eksempler, mer enn at det foretas konkrete vurderinger ut fra hvordan situasjonen fortonte seg. Dessverre konkluderer vi stadig oftere på samme måte som den berørte lege, sammenlignet med situasjonen for få år siden. Vi har sett at det er gitt reaksjoner i saker med stor usikkerhet om de faktiske forhold. Resultatet av en behandling eller unnlatelse av behandling tillegges for stor vekt på bekostning av hvordan vurderingen av situasjonen fortonte seg på vurderingstidspunktet. Vi oppfatter at det har skjedd en endring av praksis de siste årene og at terskelen for å benytte reaksjoner er satt lavere. Tilsynets offentlige kritikk av klageinstansen – Statens helsepersonellnemnd - er et signal i samme retning. Helsepersonellnemnda er et viktig korrektiv i de tilfellene Helsetilsynet ikke ”treffer” i sine vurderinger. Vi mener det er mye å hente på å styrke den medisinske sakkyndigheten og at det også bør være rom for tvil der de faktiske forhold ikke er klargjort. En god forståelse av hva de lovbestemte kriterier innebærer, er også avgjørende for riktig praksis. Mer om utøvelsen av tilsynet Så mange som en av fire leger opplever i løpet av sin yrkeskarriere å bli involvert i en tilsynssak. Sakenes karakter og alvorlighetsgrad varierer stort. For leger som får en tilsynssak mot seg, vil situasjonen uansett ofte kunne oppleves sterkt belastende. Hvordan tilsynssaken oppleves vil også avhenge av hvordan legen blir ivaretatt på arbeidsplassen av kollegaer og ledelsen. Tilsynsmyndighetene må i den enkelte tilsynssak foreta konkrete vurderinger av yrkesutøvelsen for å avgjøre om det foreligger forhold som setter kvalitet og sikkerhet i fare. OVERLEGEN 13
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy