Ethvert vedtak skal begrunnes. Tilsynsmyndighetene kan også gi generell veiledning om hvilke krav som stilles (for eksempel i rundskriv). - Tilretteleggingsplikten som ramme for yrkesutøvelsen Det enkelte helsepersonells plikt til å innrette sin yrkesutøvelse i samsvar med loven må ses i sammenheng med den plikt helsetjenesten som sådan har til forsvarlig virksomhet. Forsvarlig virksomhet innebærer at helsetjenesten som tilbys, må være forsvarlig. Det er en generell plikt for virksomhetseiere og virksomhetsledelser til å tilrette- legge driften slik at helsepersonell gjøres i stand til å overholde sine plikter. Det enkelte individ kan bli fri for rettslig ansvar der uforsvarligheten skyldes systemfeil, herunder manglende tilretteleggelse av virksomheten, se helsepersonelloven § 16 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-3. Råd om hvordan leger bør håndtere tilsynssaken Når en tilsynssak oppstår er det grunn til å ha høy bevisst om at mange leger opplever denne formen for granskning i løpet av karrieren, og at et flertall av alle tilsynssaker blir avsluttet uten at det treffes vedtak om noen reaksjon overfor legen. - Ulike utgangspunkter for tilsynssaker Tilsynssaker kan oppstå på ulike måter. Det kan være tilstrekkelig med omtale i media av situasjonen i helsetjenesten. Ofte oppstår tilsynssaker gjennom at pasienter eller pårørende ber om tilsynets vurdering av en sak. Legen eller helseinstitusjonen kan selv ha meldt saken til tilsynet, eller tilsynet ønsker å gjennomføre rutinemessig tilsyn. Første instans for alle saker er Helsetilsynet i fylket som kan gi råd og veiledning i så vel generelle som konkrete saker. Helsetilsynet i fylket kan avslutte saker der det ikke anses å være grunnlag for reaksjon. Vurderes derimot reaksjoner som aktuelt, må saken oversendes til Statens helsetilsyn. Vedtak fra Statens helsetilsyn kan påklages til Statens Helsepersonellnemnd - Opplysning av forholdet Tilsynssaken må tas på alvor ved at man bidrar med opplysninger om forholdet. Henvendelser fra tilsynsmyndighetene skal besvares, innenfor fastsatte frister. Det kan bes om fristutsettelse dersom dette er nødvendig. Vær åpen og ærlig, og ikke hold tilbake informasjon som er etterspurt. Det å unnlate å gi informasjon kan i seg selv medføre en tilsynsreaksjon. Vurder samtidig nøye hva som kreves fremlagt og hva som er av direkte betydning for saken. Det skal ikke gis flere innrømmelser enn det er grunnlag for. Taushetsplikten må alltid overholdes, og del ikke informasjon verken med tilsynsmyndighet eller rådgivere som det ikke er rettslig grunnlag for å utlevere. - Bistand og støtte fra Legeforeningen Det er en prioritert oppgave for Legeforeningen å bistå medlemmer som blir involvert i tilsynssaker. I Legeforeningens sekretariat arbeider flere jurister som har bred erfaring med slike saker. Juristene bistår og veileder i konkrete saker, og kan herunder påse at prosessuelle rettigheter blir ivaretatt, rådgi og strukturere svarbrev til tilsynsmyndighetene etc. Bistanden gis primært av egne jurister/ advokater, men vi vurderer om saken bør ”settes ut” til ekstern advokat, dersom saken eller kapasiteten tilsier dette. Legen kan i så fall søke Rettshjelp- utvalget om økonomisk støtte. Inn- vilgelse av eventuell støtte under rettshjelpordningen beror på en konkret vurdering, og de nærmere vilkår for støtte under ordningen finnes i rettshjelpsordningens vedtekter. Legeforeningen har også etablert flere støtteordninger som kan være til hjelp for leger som blir involvert i tilsynssaker, så som kollegial støtteordning i hvert fylke, en egen, dedikert legetjeneste (”lege-for-lege ordningen”) m.m. Informasjon om støtteordningene finnes på Legeforeningens nettsider, eller kan fås ved henvendelse til sekretariatet. Gjennom enkeltsaksbehandlingen som Legeforeningens jurister yter vurderer vi også hvordan tilsynet utøver sin myndighet og om det er nødvendig med andre korrektiver, ev endringer i lovgivningen. - Ny veileder Legeforeningen har utarbeidet en veileder for tilsynssaker. Veilederen er ment som et hjelpemiddel for leger som opplever å få en tilsynssak reist mot seg. Dokumentet gir en generell oversikt over hensynene og regelverket som ligger til grunn for tilsynsmyndighetens virksomhet, over saksgangen i tilsynssaker og mulige utfall av slike saker. Videre omtales Legeforeningens bistand til leger i denne type saker, og det gis innspill til legens håndtering. Forhåpentlig kan veilederen også være til nytte for andre som måtte bli berørt av tilsynssaken, det være seg arbeidsgiver, kollegaer eller tillitsvalgte. 1 Befring og Ohnstad, helsepersonelloven med kommentarer, 3. utgave 2010 (Fagbokforlaget) 2 (Ot prp nr 13 (1998-99). 3 Pasienters og pårørendes rolle i Tilsynssaker, Rapport av 15. april 2011 fra hurtigarbeidende utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere praksis og regelverk når det gjelder pasienters og pårørendes rolle i tilsynssaker 4 Innst. O. nr. 38 (2000–2001) OVERLEGEN 14
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy